Kai Hovden (tekst og foto)" />

– Noen ganger tenker du at «denne personen blir vanskelig å hjelpe». Så ender det med et jobbtilbud

For Gunvor Brekken er det de små seierne som gjør det verdt å gå på jobb hver dag.
Jobb i arbeids- og inkluderingsbransjen er et verdivalg, mener Gunvor Brekken. Hun håper at flere skal få øynene opp for arbeidet hun og kollegaene gjør.

Jobb i arbeids- og inkluderingsbransjen er et verdivalg, mener Gunvor Brekken. Hun håper at flere skal få øynene opp for arbeidet hun og kollegaene gjør.

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Brekken er jobbveileder og markedskontakt hos OsloKollega. I tillegg er hun FLT-medlem og har et brennende engasjement for arbeidet hun og kollegaene gjør.

Dette engasjementet skulle hun gjerne smittet både politikere og andre beslutningstakere med.

Jakten på en fremtid

Brekken beskriver hverdagen som mangefasettert.

– Arbeidet består av mange elementer. Vi bruker tid på å bli kjent med deltakerne, og på å bygge tillit slik at vi kan skape en åpen dialog, forteller hun.

Avhengig av funksjonsnivå begynner deltakeren enten med intern utprøving hos OsloKollega eller eksternt i en samarbeidsbedrift.

– Det er ikke bestandig vi kan innfri drømmen til de som kommer til oss, men det handler vel så mye om å skape fremtid, sier Brekken.

Dermed får deltakerne prøve forskjellig type arbeid, mens de er i tiltaket, og på den måten gis de mulighet til å finne sin vei.

– For meg handler veldig mye om å komme inn forbi de fysiske og psykiske utfordringene. Da finner vi det som bor i folk. Det er ikke bestandig vi når dit, men vi kan komme et godt stykke på vei, mener hun.

De tyngste deltakerne, som Bekken og de andre hos OsloKollega møter fra tid til annen, skal selvsagt ha de samme mulighetene som alle andre.

– Men jeg kjenner allikevel at det er tungt fra tid til annen. Jeg får til ganske gode resultater også med de som står lengst unna arbeidslivet, men må innrømme at det koster, sier hun.

OsloKollega: Nav er bedriftens største oppdragsgiver

Ønsker økt forståelse

Verdien av det arbeidet Brekken og hennes kollegaer gjør kan måles dels i penger spart for storsamfunnet.

– Se bare hva det vil ha å si at en 25-åring som kan delta i en prosentstilling i arbeidslivet fremfor å stå på uføretrygd til pensjonsalder, illustrerer hun.

Men jobben er mye mer enn samfunnsøkonomi for Brekken.

– Vi gjør mye i denne jobben som aldri kommer frem. Det handler nemlig ikke bare om å få folk ut i jobb, men nettopp å skape fremtid. Går du ikke inn med hjerte, sjel og troen på det enkelte mennesket, kommer du ingen vei, sier hun.

Iblant er verger eller foresatte en del av totalbildet, og for sistnevnte hender det også at de selv har problemer å stri med.

– Jeg opplever at politikerne ikke forstår totalbildet vi opererer innenfor. Lønnen vi har er ikke av de største, og det er selvsagt en verdibasert vurdering vi gjør når vi starter i denne jobben. Samtidig synes jeg vi fortjener å bli verdsatt på en bedre måte, og det hadde vi kanskje blitt dersom vi fikk til økt forståelse for hva vi faktisk gjør, sier Brekken.

Det korte besøket som varte

Brekken har jobbet i privat næringsliv, og hun hadde egentlig kun planlagt et kortere stopp i arbeids- og inkluderingsbransjen. Men slik ble det ikke.

– Brått var jeg hovedverneombud, fordi jeg er opptatt av at menneskene som jobber her skal ha det bra, og så ballet det på seg. Du kjemper kamper, velger med tiden kampene dine, går kanskje på en smell, eller på besøk i den berømte kjelleren, før du innser at det er på tide å roe ned litt. Hele livet har jeg vært opptatt av omsorg for andre, og det er dessverre ikke det som betaler seg best økonomisk, vedgår hun.

Mye handler om å få til en endring til det bedre for Brekken og kollegaene hennes, og hun er klar på at arbeidet de gjør vil bli stadig viktigere i tiden fremover.

– Da må man også forstå hva som kreves for å oppnå de små seierne. I dag opplever vi tidspress. Fra deltakeren begynner har vi forholdsvis kort tid på oss før han eller hun skal være ute i praksis. Når du da kanskje sliter med å få vedkommende til å møte opp i det heletatt, og bruker mange uker på å få han eller hun til å møte til rett tid på rett dag, sier det seg selv at dette er utfordrende. Men ved å bruke noen små grep, som for eksempel litt mer tid, kunne vi kanskje hjulpet flere, mener Brekken.

Gruppen mennesker som kommer til OsloKollega er til en viss grad definert, men allikevel spenner deltakerne fra A til Å, ifølge Brekken.

– Noen ganger tenker du at «denne personen blir vanskelig å hjelpe». Men så skjer det plutselig noe, og det ender med et jobbtilbud. Det er blant de små seierne som gjør det verdt å gå på jobb hver dag, sier hun.

Trenger påfyll

Brekken mener det er viktig med kurs og faglig påfyll slik at du ikke blir stående på stedet hvil i jobben.

– Det er mye rapportskriving og byråkrati i denne bransjen, så du blir raskt bundet av oppgavene. Da får du heller ikke brukt tilstrekkelig tid ute i markedet hvor du faktisk henter jobbmuligheter til deltakeren, sier hun.

Gode relasjoner til arbeidslivet der ute er helt avgjørende, og det krever tid å finne de gode arbeidsgiverne som kan hjelpe folk videre på veien.

– Slik det er nå, strekker tiden ikke til. Jeg må bare gjøre så godt jeg kan, sier Brekken.

Hun er selv i sitt daglige virke hvor den viktige kompetansen til jobbveilederne er, og den kreves det tid for å opparbeide.

– Det handler om langt mer enn hva du får med deg fra skolebenken. I denne jobben må du lære deg å lese mennesker og avdekke mulighetene som kanskje ligger langt under overflaten, minner Brekken om.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse