Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Fabrikken i Kragerø er den eneste i Norge som produserer smertestillende tabletter, og den eneste som produserer virkestoff til smertestillende legemidler i landet.

Budskapet fra bostyrerne i Australia er klinkende klar, ifølge Marianne Erlund, tillitsvalgt for de FLT-organiserte ved fabrikken.

– Dersom vi ikke skaffer nye eiere eller frisk kapital, blir Palla Pharma Norway lagt ned.

Etter hva Erlund har blitt fortalt, må det legges rundt 60 millioner kroner på bordet for å få salget på plass.

Flere interessenter har snust på fabrikken, og de tillitsvalgte i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Industri Energi, NITO og Tekna har på eget initiativ tatt kontakt med mulige nye eiere.

Tidspress

Vi møter Erlund sammen med Catharina Sørlie Heiland (Tekna), Gro Anita Liane (NITO) og Jørn H. Isaksen (Industri Energi) på fabrikken i Kragerø. De forteller om tøffe dager for de ansatte, og dem selv som tillitsvalgte.

– Vi sitter her på tredje uken og jobber med dette, forteller de.

Ettersom bobehandlingen er i gang i Australia, vet man nærmest ikke mer enn fra time til time hvordan det vil gå med fabrikken i Kragerø.

– Men når noen snuser på fabrikken, gir det håp, og kanskje litt mer tid, sier de.

Ifølge de tillitsvalgte er Palla Pharma den største ikke-kommunale bedriften i Kragerø, og de 80 ansatte er bosatt i kommunen eller det nære omlandet.

– Det er en krevende situasjon vi står i, og det oppleves til tider som en berg- og dalbane, sier Heiland.

– Dagene blir en lett blanding av fortvilelse, håp og spørsmålet om man må finne seg en annen jobb. Vi griper de lyspunktene vi finner, supplerer Erlund.

De legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å skulle forholde seg til eiere i Australia.

Denne skaper debatt: Uføre Arild ba dagligvaregigant flytte trippel trumf-dagen. Svaret han fikk provoserer

Forhåpentlig noe på gang

Ifølge de tillitsvalgte skal én investor nå sitte bøyd over kalkulatoren, relativt godt motivert for å gå inn med penger i fabrikken. Men det trengs flere.

– Vi opplevde å stange hodet i veggen gang på gang og begynte derfor å ringe rundt til mulige kjøpere selv. Investoren som nå er på glid, hadde vært i kontakt med ledelsen tidligere, men takket nei. Ved å blant annet å fortelle ham at de ansatte definitivt er med på laget videre, ville han se på det på nytt, forteller Isaksen.

Han peker videre på at dataene mulige kjøpere får tilgang til er lite oppdaterte og rotete presentert.

– Det taler selvsagt ikke til vår fordel, men dette er en fabrikk som går bra, understreker Isaksen.

Og de ansatte ved fabrikken er mer enn villige til å bidra.

– Mer enn 90 prosent har sagt at de vil bidra økonomisk, og enda flere vil bidra med sin kompetanse for å sikre at fabrikken består, sier Erlund.

Fiks ferdig fabrikk

– Her får nye eiere en fiks ferdig pakke med de nødvendige godkjenningene, lisensene og ikke minst den nødvendige kompetansen. Har man først lagt ned, vil det være mye vanskeligere å få startet denne produksjonen opp igjen, understreker Erlund.

Fabrikken går bra, og har mer enn nok i ordrebøkene til å sikre god drift også i årene fremover, ifølge de fire tillitsvalgte.

Dessverre er det ikke mye drahjelp å få fra det sentrale politiske miljøet i det stadiet Kragerø-fabrikken befinner seg i nå, ifølge Isaksen. Heiland i Tekna er enig.

– Problemet er at vi har svært kort tid, og det tar vanligvis lang tid å fatte politiske beslutninger, sier Heiland.

– Pandemien har avdekket hvor dårlig beredskapen er i Norge. Nå har vi i tillegg en svært skremmende situasjon i Europa som følge av krigen i Ukraina. Det i seg selv burde være argumenter nok for at denne fabrikken trengs, men vi må nok ordne dette selv, slår Isaksen fast.

Mye delt: For Eli har spytting og trusler på jobb blitt en del av hverdagen

Snur alle steiner

De tillitsvalgte har også orientert seg i landskapet av offentlige støtteordninger som kunne vært med på å berge bedriften.

– Problemet er at slike støtteordninger krever at vi har en plan for videre drift klar, og det er her jakten på investorer kommer inn, forklarer Erlund.

Nå trenger fabrikken de nødvendige rammene for videre drift, slik at man får mer tid til å hente inn flere eiere.

– Vi har fått masse ros for innsatsen fra ledelsen ved fabrikken, og har et godt samarbeid med dem hvor vi får løpende informasjon, forteller de tillitsvalgte.

Også lokalpolitikerne i Kragerø gjør hva de kan for å berge fabrikken.

– De trekker i de trådene de kan og støtter oss med egeninnsats, forteller Liane i NITO.

– Lokalpolitikerne har jobbet lange dager for oss, noe vi er veldig glade for. Dessverre jobber det politiske handlingsrommet deres mot oss, utdyper Isaksen.

Nå håper de at økt synlighet skal sikre mer finansiell interesse og dermed videre drift ved fabrikken i Kragerø.

Mye lest: Hundrevis av norske arbeidsplasser kan forsvinne som følge av sanksjonene mot Russland

Kan ikke blande seg inn

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) er klar i sin tilbakemelding til de ansatte ved Palla Pharma. Hun kan ikke legge seg opp bedriftsinterne beslutninger knyttet til drift.

Samtidig understreker Kjerkol at hun er opptatt av å sikre god tilgang til legemidler som den norske helsetjenesten har behov for, også i en fremtidig krise.

– Dette arbeider vi med langs ulike spor, både nasjonalt og internasjonalt. Hurdalsplattformen inneholder ambisiøse mål for utviklingen av norsk helsenæring- og industri, sier Kjerkol.

Men regelverket begrenser ifølge Kjerkol hvor langt det offentlige kan gå i å hjelpe bedrifter som Palla Pharma.

– Regelverket om både statsstøtte og offentlige anskaffelser har klare og tydelige rammer som må ligge til grunn når helsetjenesten kjøper inn legemidler. Det innebærer at bedrifter må være lønnsomme og konkurransedyktige, også utenfor krise. Jeg kan ikke som helseminister legge meg opp i bedriftsinterne beslutninger knyttet til videre drift av et enkelt selskap, sier Kjerkol.

Hyller de ansattes innsats

Direktør Craig Sweenie ved Palla Pharma i Kragerø er overveldet over de ansattes og fagforeningenes innsats for å redde fabrikken fra konkurs.

– Jeg kan ikke si annet enn at innsatsen deres er helt utrolig. Selv tror jeg fullt og helt på at vi står sterkere når vi står sammen, og dette er et fantastisk eksempel på hvordan lagarbeid mot et felles mål kan fremstå, sier Sweenie om de ansattes innsats.

Han er svært stolt av sine ansatte, og tiden og innsatsen hver enkelt har lagt ned i arbeidet med å redde bedriften de seneste tre ukene.

Ifølge direktøren har moderselskapet i Australia vært under frivillig administrasjon siden 17. desember i fjor. Det innebærer at et insolvent selskap administreres av noen uten tilknytning til selskapet. Disse får i oppdrag å skape et best mulig resultat for både bedriftseiere og kreditorer.

– Siden den tid har det ikke kommet noe bud på virksomheten, og som følge av dette er produksjonen stoppet ved den australske fabrikken. Dette vil ikke påvirke fortsatt produksjon i Norge dersom vi kan få til et salg av fabrikken i Kragerø, understreker Sweenie.

Trenger kortsiktig kapital

Ifølge Legemiddelindustrien (LMI) trenger Kragerø-fabrikken en mindre sum penger til risikoavlastning. Seniorrådgiver Monica Larsen i LMI beskriver dette som småpenger, og mindre enn hva staten bruker på utredninger av beredskapskapasitet på området. Vi ber Sweenie kommentere behovet.

– Vi må sikre en kjøper av virksomheten og markedsføringsgodkjennelsene våre. Denne kjøperen må på kort sikt tilføre fabrikken arbeidskapital for å opprettholde dagens produksjonsnivå, forklarer direktøren.

Han understreker at alt peker mot en svært lønnsom fremtid for fabrikken, både på kort og lang sikt, men da må man altså få salget i havn.

– Vi har vært i konstant kontakt med kommunen i Kragerø, som har vært svært støttende i denne prosessen. I tillegg har vi vært i kontakt med representanter for regjeringen for å belyse situasjonen, og ikke minst for å vise regjeringen hvilken mulighet man her har for å skape en produksjonsplattform for essensielle legemidler i Norge uten å måtte støtte seg til import, sier Sweenie.  

De ansatte og fagforbundene har vært tungt involvert i kontakt og kommunikasjon på det politiske plan.

– Det viser deres felles innsats, lojalitet og det personlige engasjementet for å opprettholde virksomheten i Norge, og i Kragerø spesielt, sier Sweenie.

Nasjonal interesse

Seniorrådgiver Monica Larsen mener det er av stor nasjonal interesse at produksjonen opprettholdes.

Larsen peker på at korona-pandemien har avdekket regional sårbarhet i europeisk og norsk produksjon av legemidler.

– Det pågår derfor ulike initiativ på europeisk nivå for å kartlegge og tilrettelegge for tilgjengelig produksjonskapasitet til bruk ved kriser. Norge, og Helse- og omsorgsdepartementet, ivrer for at norsk produksjon skal være en del av denne beredskapen. Det er derfor av stor nasjonal interesse at Kragerø-bedriften opprettholder sin produksjon. Vi trenger en industriell aktør som produserer tabletter, og det gjør de i Kragerø, slår Larsen fast.

Seniorrådgiveren forteller videre at LMI jobber tett med politiske beslutningstakere for å styrke produksjonskapasiteten i Norge. Både med tanke på fremtidig verdiskaping og eksportinntekter, og ikke minst i beredskapsøyemed.

– Legemiddelproduksjon har lang tradisjon i Kragerø, og bedriften besitter viktig kompetanse som ikke er lett å erstatte, understreker Larsen.

LMI opplever at det er politisk forståelse og vilje til å satse på helsenæring og mer legemiddelproduksjon i Norge, og Larsen forteller også om et sterkt politisk engasjement fra telemarksbenken på Stortinget.

– Men det må allikevel finnes rom og vilje i underliggende etater og hos virkemiddelaktører. Vi har hatt dialog med Eksportfinans og Innovasjon Norge for å få på plass en risikoavlastning for fabrikken. Vi er selvsagt også i dialog med ledelsen og de ansatte hos Palla Pharma, og følger utviklingen tett, forsikrer Larsen.

Hun peker på at legemiddelproduksjon krever høykompetente arbeidstakere, noe som per i dag er mangelvare.

– Det er absolutt kritisk for den voksende helsenæringen hvis denne kompetansen skulle forsvinne nå, sier Larsen.

Trenger risikoavlastning

Seniorrådgiveren forteller at det er på plass investorer som har utviklet et business case for videre drift av fabrikken.

– Men de trenger en mindre sum penger til risikoavlastning. LMI er kjent med beløpet som etterspørres, og det er mindre enn det man bruker på utredninger av beredskapskapasitet. Det er derfor merkelig om man ikke finner en ordning som bidrar med den nødvendige risikokapitalen, mener Larsen.

– Det er snakk om småpenger. Det er utrolig skuffende dersom staten ikke stiller opp med en beskjeden risikoavlastning sett i lys av investeringsviljen vi har sett fra investorer, banker og ansatte, utdyper hun.