JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LITE TREFFSIKKERT: Direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering i NHO mener jobbfradrag for unge er et kostbart og lite treffsikkert virkemiddel.

LITE TREFFSIKKERT: Direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering i NHO mener jobbfradrag for unge er et kostbart og lite treffsikkert virkemiddel.

Kai Hovden

Ung ledighet - forslag på høring:

Å gi unge skattelette for å få flere i arbeid er grov bom, mener både NHO og LO. Her er motforslagene

Regjeringen ønsker å innføre et nytt fradrag på arbeidsinntekten for unge. Målet er å få flere unge i jobb. NHO og LO mener Solberg-regjeringen bommer grovt.



16.08.2021
10:17
16.08.2021 10:39

kai.hovden@lomedia.no

«Målet med fradraget er å gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og samtidig legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet gjennom å styrke arbeidsinsentivene», står det å lese i høringsnotatet fra regjeringen.

I sin skisse ser regjeringen for seg å bruke 1,5 milliarder kroner på skattelette til de unge, noe som vil gi en skattelette på inntil drøye 5000 kroner for den enkelte.

Bakgrunn: Jan Tore Sanner foreslår nytt skattefradrag for unge med middels inntekt

Færre i jobb

Ifølge høringsnotatet er det per i dag færre sysselsatte blant unge enn på begynnelsen av 2000-tallet. Dette viser seg særlig blant menn i alderen 15 til 29 år. I den samme perioden har andelen unge som mottar langvarige trygdeytelser økt.

Regjeringen peker på at noe av denne utviklingen kan tilskrives økt utdanning, men det pekes også på økt utenforskap som en årsak.

«Andelen unge (under 30 år) som er i jobb, svinger langt mer over konjunkturene enn det tilfellet er i eldre aldersgrupper. Det må tolkes som at unge, i større grad enn eldre aldersgrupper, påvirkes av etterspørselen etter arbeidskraft», står det å lese i høringsnotatet.

Det er spesielt unge som ikke har fullført videregående skole som sliter med å komme i arbeid, og man viser til at denne gruppen også merker økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere.

Men vil redusert skatt på arbeidsinntekt kunne bøte på dette? Det er svært usikkert, og det vil i hvert fall ikke hjelpe for dem som trenger tett og bred oppfølging for å komme i jobb, mener Kenneth Stien, direktør i Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel.

Med en hullete CV slet Daniel (25) med å se framover: – Jobben i butikken har bevist at jeg klarer å være voksen

Mer til tiltak

Stiens medlemsbedrifter er i frontlinjen når det gjelder å få folk tilbake i arbeid.

– Dette gjør vi primært på oppdrag fra NAV, hvor våre medlemmer arrangerer ulike arbeidsrettede tiltak. Målet er at færrest mulig skal havne på trygdeytelser, og altså å få flest mulig i arbeid, forklarer Stien.

Han peker på at med dagens lønnsnivå i landet, vil de aller fleste få mulighet til et selvstendig liv om de får en ordinær jobb.

– Det er her vi mener samfunnets ressurser må settes inn – altså på å hjelpe folk til å bli selvhjulpne, sier han.

NHO-direktøren peker på at arbeidsinkluderingsfeltet er et komplisert fagområde.

– Erfaringene peker i retning av at incentiver, slik regjeringen foreslår her, bare i begrenset grad kan mobilisere de mest utsatte gruppene til lønnet arbeid. Det gjelder spesielt personer med nedsatt arbeidsevne, funksjonshemmede og andre som lenge har vært utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sammensatte helsemessige og sosiale utfordringer, sier Stien.

Han mener svaret på å få flere i arbeid blant dem som per i dag står lengst unna arbeidsmarkedet, er å satse på tiltak som øker arbeidstilknytningen.

Les høringssvaret her.

Kostbart og lite treffsikkert

Stien viser til statistikk fra NAV. Her går det frem at det per i dag er 45.000 personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som står helt utenfor arbeidslivet. Mange av disse venter på et arbeidsrettet tilbud, og et skattefradrag vil derfor ikke være løsningen.

– Vi mener innføring av et jobbfradrag er et kostbart og lite treffsikkert tiltak for å få denne gruppen i jobb. Det er behov for en forsterket innsats fra myndighetenes side, men den må komme som en satsing på tiltak som kan redusere antallet personer som står utenfor arbeidslivet, understreker Stien.

Arbeid & Inkludering i NHO fremmer derfor forslag om å bruke den halvannen milliarden som er foreslått, til skattekutt på tiltak som er rettet inn mot å få flere som per i dag står utenfor arbeidslivet i jobb.

Men er det de samme unge Arbeid & Inkludering i NHO og regjeringen sikter til? I regjeringens forslag er det pekt på «unge med lave og middels inntekter», i tillegg til å få flere i jobb.

– I forslaget pekes det tydelig på at det er viktig å snu utviklingen med at flere unge blir uføretrygdet. Da mener vi at det uansett er mer målrettet, og vil gi en større effekt, å rette det inn mot dem som trenger skreddersydde tilbud for å komme i jobb, sier Stien.

Direktøren er fullt klar over at det også er andre strategier og tiltak som allerede er lansert for å nå unge som står langt unna arbeidslivet, og at dette må sees i sammenheng.

– Problemet er at selv om mange av disse tiltakene er gode, så er satsingene for lite kraftfulle, målt opp mot behovene. I lys av det blir 1,5 milliarder kroner mye penger som da primært går til personer som allerede har jobb. Vi ser at høringsforslaget peker på at man ønsker å nå en gruppe trygdede som kan påvirke sin egen situasjon. Enkelte har pekt på at det er noen som sitter og regner på om man skal velge å jobbe eller være på trygd. Det er ikke den erfaringen vi har med de målgrupper vi jobber med, understreker Stien.

Normalt sett mener ikke Arbeid & Inkludering i NHO noe om skattepolitikken, men dette forslaget har fått organisasjonen til å reagere.

– Når et skatteforslag begrunnes med at det skal redusere utenforskap, mener vi det er viktig å peke på at det finnes bedre og mer veldokumenterte metoder for å gjøre det.

FLT-lederen: Advarer mot å sette flere arbeidsmarkedstiltak på anbud

Regjeringens eget tiltak

Stien mener Solberg-regjeringen må satse på sitt eget tiltak, innført i 2016, for å bøte på situasjonen. Da kom man på banen med Arbeidsforberedende trening (AFT).

Tiltaket kan tilbys personer med sammensatte bistandsbehov, de som har fått nedsatt arbeidsevne og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.

– Dette er personer som ofte mottar ytelsen arbeidsavklaringspenger, og som står ved et viktig veiskille i livet – arbeidslivet eller uføretrygd, sier Stien.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved disse to valgene sier seg vel i stor grad selv.

Gode resultater

Arbeid- og inkluderingsbedriftene har i dag krav på seg til å få halvparten av de som gjennomfører AFT i jobb eller utdanning.

– Hittil i år har resultatene vært oppløftende, tross koronapandemien, og bedriftene ligger tett opp til målkravet, sier Stien.

Pandemien har ført til at mange av de mest utsatte har blitt tilsidesatt og skjøvet bort fra arbeidslivet, ifølge NHO.

– Samtidig har tiltaksarrangørene oppnådd solide resultater, ved hjelp av god arbeidsinkluderingsmetodikk og tett kontakt både med arbeidsgivere og deltakere. Våre tall viser at om lag halvparten av deltakerne går til arbeid eller utdanning, og det i en periode preget av høy ledighet, sier direktøren.

Stor gevinst

NHOs beregninger viser at dersom man heller bruker 1,5 milliarder på AFT, vil det gi om lag 7800 personer mulighet til å gjennomføre et slikt løp.

– Av disse vil så mange som 3900 personer kunnet komme over i arbeid eller utdanning. Det vil utgjøre en målrettet ekstrainnsats for personer som står i fare for å bli utestengt fra arbeidslivet permanent, sier Stien.

Beregningene fra NHO viser at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke bevilgningen til AFT er lik kostnaden ved det foreslåtte skattefradraget.

– Disse beregningene er basert på dokumenterte resultater av å delta på AFT. For det første årskullet med 7800 deltakere vil gevinsten være rundt 663 millioner kroner allerede etter to år. Dersom de som er formidlet til arbeid beholder jobben, er den samfunnsøkonomiske gevinsten cirka 1,1 milliarder kroner årlig etter de to første årene, illustrerer Stien.

Direktøren viser til at NHOs anslag er forsiktig, og basert på den umiddelbare nytten av at om lag 30 prosent formidles til arbeid, helt eller delvis.

– Anslaget tar ikke hensyn til at rundt 20 prosent av personene i aldersgruppen under 30 år starter på utdanning etter tiltaksslutt i AFT. På sikt vil dette øke mulighetene for at også disse kommer over i jobb, og dermed styrke de samfunnsøkonomiske gevinstene. Det kommer av at lønnsinntektene deres vil være høyere som følge av gjennomført opplærings- eller utdanningsløp, og fordi vi vet at utdanning og opplæring bidrar til sterkere jobbfastholdelse for den enkelte, sier Stien, som mener AFT vil være et langt kraftigere og mer målrettet virkemiddel for å redusere ungt utenforskap.

Ap: – Antyder at unge ikke gidder

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har heller ikke mye til overs for regjeringens forslag.

– Dette er et fryktelig dyrt og lite effektivt tiltak, og det Høyre antyder med dette forslaget, er at unge ikke gidder å jobbe fordi det ikke lønner seg. Jeg har ikke møtt en eneste arbeidsledig ungdom som sier at skatt er grunnen til at de ikke jobber. Hovedproblemet for unge i dagens arbeidsmarked er noe helt annet: At det ikke er jobber for dem, og at mange ikke har fått den kompetansen de trenger, kommenterer Støre via epost.

TROR IKKE PÅ SKATTEKUTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre har liten tro på at skattekutt vil få flere unge i arbeid. Han har til gode å møte en arbeidsledig ungdom som oppgir skatt som grunnen til at han eller hun ikke jobber.

TROR IKKE PÅ SKATTEKUTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre har liten tro på at skattekutt vil få flere unge i arbeid. Han har til gode å møte en arbeidsledig ungdom som oppgir skatt som grunnen til at han eller hun ikke jobber.

Jan-Erik Østlie

Støre minner statsminister Solberg om hva hun selv har uttalt om et slikt fradrag tidligere.

– Da Erna Solberg kommenterte et forslag om jobbskattefradrag i 2013, sa hun: «Dette smaker av litt sånn gammeldags høyrepolitikk hvor man egentlig ikke tenker helt igjennom om man når målene med det man gjør.» Jeg er helt enig i det hun sa da.

Ifølge Ap-lederen har Høyre mye å svare for etter årene de har sittet med makten i Norge.

– Antallet unge uføre har doblet seg under Høyre, og nesten sju av ti unge uføre har en psykisk lidelse. Det viktigste da er ikke skattekutt til de som har jobb, men tiltak for de som ikke har det, som en læreplassgaranti, en aktivitetsreform for unge, ressurser til tettere oppfølging og lønnstilskudd og styrket rett til heltid, understreker Støre.

LO deler bekymringen

LO viser i sitt høringssvar at organisasjonen deler regjeringens bekymring knyttet til ungt utenforskap.

«LO mener imidlertid ikke at unges sysselsetting eller velferdsstatens fremtid sikres best gjennom dyre og ineffektive skatteletter. Vi mener at regjeringen heller bør styrke arbeidsmarkedstiltakene og fokusere på kompetanseheving for å hjelpe flere unge inn i arbeid», står det å lese i LOs høringssvar, signert av Roger Heimli og Roger Bjørnstad.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Aslak Bodahl

LO viser videre til at Finansdepartementet skriver at «empiriske studier av det svenske ‘jobbskatteavdraget’ tilsier at det har økt arbeidstilbudet». Dette mener LO er et for tynt grunnlag å basere et norsk jobbfradrag på. Anslaget regjeringens høringsnotat refererer til er kun et anslag. Dette er utført av det svenske finansdepartementet før fradraget ble innført.

«Anslag utført av SSB viser at en svensk modell kunne økt arbeidstilbudet i Norge med beskjedne 0,9 prosent, og samtidig medført et årlig skattetap på 30 milliarder kroner», skriver LO.

– Motivasjonen er ikke for svak

LO er uenig i regjeringens vurdering av at arbeidsinsentivene til unge er for svake. Her viser LO til Finansdepartementets egne beregninger.

«For en person med arbeidsinntekt på 350.000 kroner, vil inntekten etter skatt utgjøre om lag 274 450 kroner. Dersom vedkommende får AAP eller uføretrygd, faller inntekten til 195 340 kroner etter skatt. Inntekten ved arbeid er derfor omtrent 80.000 kroner, eller 40 prosent, høyere enn ved AAP eller uføretrygd. Insentivene ved å gå fra full trygd til fullt arbeid er derfor betydelige», skriver LO.

LO mener det fremstår som svært usannsynlig at forskjellen mellom 80.000 og 85.000 kroner, slik jobbfradraget legger opp til, vil bli utslagsgivende for denne gruppen.

«Hvis man tar med konsekvensene for et helt yrkesliv og for senere pensjons- og trygderettigheter, blir insentivene til å delta i yrkeslivet overveldende», skriver LO.

Økte forskjeller

Ifølge LO er det ikke nødvendigvis slik at unge som har jobb trenger ytterligere motivasjon. Men disse er altså forespeilet et skattefradrag i regjeringens forslag.

LO viser til at Finansdepartementet selv nevner at tiltaket isolert sett vil kunne øke inntektsforskjellene noe «på kort sikt mellom unge uten arbeidsinntekt (herunder både trygdede og ikke-trygdede) og unge med arbeidsinntekt».

Påstanden om at jobbfradraget også kan bidra til å redusere ulikheter iblant yngre, avvises i LOs høringssvar. Tanken er at redusert skatt for unge med forholdsvis lav inntekt, og styrkede insentiver for å få flere i arbeid, skal føre til bedre balanse.

Ifølge LO handler ikke økende ledighet blant unge om at de økonomiske insentivene ikke er sterke nok, men om at det er stadig vanskeligere å få seg jobb.

Forbund mot skattelette: Industri Energi mener Høyres skattelette for unge arbeidstakere er et meningsløst forslag

Bryter med den norske modellen

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) organiserer mange av de som sikrer tilbud til folk som har falt utenfor arbeidslivet. Forbundsleder Ulf Madsen mener regjeringens forslag bryter med den norske modellen.

– FLT er enige med LO som sier at jobbskattefradrag for unge er dyrt og lite effektivt. Det er heller ikke i tråd med den norske modellen. De samme midlene bør heller brukes på å få flere unge i jobb, og på å styrke etter- og videreutdanning. Det å øke støtten til AFT, som NHO Arbeid & Inkludering foreslår, er i tråd med dette, og et forslag FLT støtter. AFT virker og har gode skussmål. FLT vil følge opp dette forslaget i det videre politiske arbeidet, understreker Madsen.

TILTAK FREMFOR SKATTELETTE: Forbundsleder Ulf Madsen i FLT mener midlene bør brukes på økt støtte til AFT, og på å styrke videre- og etterutdanning.

TILTAK FREMFOR SKATTELETTE: Forbundsleder Ulf Madsen i FLT mener midlene bør brukes på økt støtte til AFT, og på å styrke videre- og etterutdanning.

Kai Hovden

16.08.2021
10:17
16.08.2021 10:39



Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn og våre politikere»

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

Sissel M. Rasmussen

LO-lederen advarer topplederne om årets lønnsoppgjør

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille


Flere saker