Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Vi må få tilbake tanken om at vi klarer å gi mye mer enn hva vi tror, sier Bente Holtet.

Bente, som har mange år bak seg som tillitsvalgt og engasjert medlem av FLT, har vokst opp med den norske solidaritets- og dugnadstanken via fagbevegelsen.

Alexander, som forteller at han kommer fra en relativt fattig familie i Tyrkia, har fått de samme verdiene via fellesskapet i landsbyen han vokste opp i.

– Vi hjelper til der vi kan, uansett hvor i verden det er behov. Det er egentlig ganske utrolig hva vi har mulighet til å bidra med, bare vi tenker oss om, sier paret.

Vi møter dem over en kaffekopp hjemme i Sarpsborg for å få vite mer om innsatsen de nå legger ned for jordskjelvofrene i Tyrkia.

Engasjementet er til å ta og føle på fra første stund.

Syria: Bomber ødela sjokoladefabrikken deres. Nå har familien store ambisjoner i Norge

Startet Spleis

Da jordskjelvet rammet Tyrkia og Syria tidligere i år, startet paret umiddelbart en spleis for å samle inn penger. Nå er planen å bruke hele ferien på å hjelpe dem som trenger det mest i Alexanders hjemland, og å sørge for at hjelpen når helt fram.

– Vi har selv bodd i Tyrkia en periode, og vi kjenner systemet og landet godt. Det innebærer at vi dessverre vet at det foregår utstrakt korrupsjon der, forteller Alexander.

Sarpsborg-paret, som egentlig er fra Høland og Tyrkia, har full tillit til internasjonale hjelpeorganisasjoner, men samtidig har de et brennende ønske om å gjøre noe selv for de rammede.

– Kanskje spesielt for barna og de som sitter igjen uten noen ting, sier Bente og Alexander.

De har også vurdert muligheten for å opprette en form for fadderordning slik at barn som står igjen alene kan få nødvendig hjelp framover.

– Noen hundrelapper i måneden kan gjøre en stor forskjell for et barn i Tyrkia. Vi må huske at heller ikke skolemateriell og bøker er gratis i Tyrkia, minner Bente og Alexander om.

Mens pengene har tikket inn på spleisen, legger de planer for hvordan de kan få med seg et lite lass av nødhjelp på veien.

– Håpet er at vi kan få tak i en Toyota HiAce eller lignende, fylle den med blant annet barneklær og kjøre den til Tyrkia. Så dersom noen har en bil å låne oss, eller har lyst til å bidra med å sponse en varebil på en eller annen måte, vil vi være evig takknemlige, sier de.

Jordskjelv: LO straksbevilger 300.000 til jordskjelvofre i Syria og Tyrkia

Katastrofalt håndtert

Alexander følger med på tyrkiske TV-kanaler via nettet, og han leser seg opp på sosiale medier.

Hjemlandet er i dyp økonomisk krise, jordskjelvberedskapen, som ifølge Alexander har vært finansiert over skatteseddelen, har vært skuslet bort, og på toppen av dette har du den omtalte korrupsjonen.

– Tyrkerne går til valg denne våren. Det merkes godt på president Recep Tayyip Erdogan. Nå handler alt om å posisjonere seg før valget, og slik jeg opplever det lider nødhjelpsarbeidet veldig på grunn av det, sier Alexander.

Fra før har det vært stor mangel på nødvendigheter som telt og soveposer til jordskjelvofrene, og Alexander mistenker at mye av den økonomiske hjelpen som er samlet inn fra hele verden ikke kommer helt fram til de som trenger det.

– Etter hva jeg erfarer, forsvinner veldig mye av dette på veien, og de jeg snakker med i Tyrkia forteller at pengene kanskje havner på feil hender, mener Alexander.

Vi skal la storpolitikken ligge, ettersom myndighetene neppe vil komme med noe tilsvar i Ledelse og Teknikk, men bakteppet er der, og nettopp det bidrar til at Bente og Alexander føler det er så avgjørende å reise til Tyrkia selv for å hjelpe.

– Vi vil først reise rundt for å møte folk og avdekke hvor behovene er størst. Så skal vi sørge for at hjelpen kommer fram til de som trenger det mest, understreker Bente.

Katastrofen som forsvant

Da spleisen ble startet, var responsen god, men etter hvert som tiden går merker paret at det dabber noe av. Samtidig har dødstallene etter jordskjelvet fortsatt å øke, mens oppmerksomheten fra media har dalt.

Nyhetens interesse ser ut til å være mindre, om ikke borte.

FØLGER UTVIKLINGEN: Alexander følger utviklingen i Tyrkia tett. Det gjelder både hva som gjøres i etterkant av jordskjelvet, og hva som skjer i det politiske miljøet frem mot valget i mai.

Kai Hovden

– Jeg er ikke spesielt glad i oppmerksomhet som dette, men tenker at det er jo ikke for min eller vår del vi stiller opp i fagbladet. Det handler om å kunne hjelpe så mange som mulig på bakken i Tyrkia, sier Bente.

– Ikke glad i oppmerksomhet? flirer Alexander, før han sier seg enig med kona.

Paret håper flere vil ta en titt i lommeboken og se om de ikke har litt å bidra med etter å ha lest om initiativet fra Sarpsborg-paret.

– Vi kommer til å legge ut alt vi gjør i Tyrkia i full åpenhet på Facebook, slik at de som er interessert, og selvsagt de som har bidratt, kan se at hjelpen kommer fram, sier de.

Mens mye av medieoppmerksomheten har blitt borte, er behovene og problemene fremdeles fullt til stede blant jordskjelvofrene.

– Den seneste tiden har det regnet kraftig i flere av de rammede områdene. Flommen har ført til at mellom 20 og 25 personer er døde i teltleirene som er etablert etter jordskjelvet. Det er helt tydelig for oss at Tyrkia ikke klarer å håndtere denne katastrofen, sier Alexander.

Norsk Folkehjelp: Solidaritetskonsert ga over 100.000 til jordskjelvofre

Skjebnebestemt møte

Alexander og Bente har holdt sammen i mer enn 20 år, og de er åpne om at det ikke var så mange som levnet forholdet deres en sjanse den gang da de møttes.

– Bente og noen venninner var på ferie i Tyrkia og besøkte flere ganger restauranten der jeg jobbet. Den siste gangen de var der traff vi hverandre, og der oppleves som et skjebnebestemt møte, sier Alexander, mens Bente nikker og er enig

Med felles verdier har de klart å forene to forskjellige bakgrunner og kulturer til et sprudlende fellesskap i Sarpsborg.

– Vi er veldig lite materialistiske begge to. Og så blir vi glade av å hjelpe andre. Vi må få tilbake tanken om at vi klarer å gi mye mer enn hva vi tror. Dagens materialistiske og egoistiske tankegang irriterer meg. Altfor mange svømmer med armene innover, sier Bente.

Dette er så viktig for henne at hun blir emosjonell når hun snakker om det.

– Den nye normalen er at folk har både hus og hytter. Da glemmer du kanskje at det er mange som må klare seg med svært lite, sier hun.

– Jeg har vært heldig som har truffet en så fantastisk norsk jente. Vi har samme mentalitet og forsøker å bidra så godt vi kan også i lokalsamfunnet, skyter Alexander inn.

De gode verdiene

For Sarpsborg-paret er det først og fremst viktig å være gode medmennesker. Hudfarge, opprinnelse eller religion spiller ingen rolle.

– Før jeg kom til Norge, hadde jeg ikke opplevelsen av å ha et land. Denne typen identitet handler ikke om jord, flagg eller hvor du er født. Min mentalitet er som den norske, og nå har jeg også fått et land jeg med hånden på hjertet kan kalle mitt eget. Jeg er stolt over å kunne si at jeg er nordmann, sier han.

Det er spesielt det sosiale nettverket, fellesskapstanken og at man sammen finansierer velferdsstaten ved å betale sin skatt med glede, Alexander trekker fram.

– Havner du i trøbbel stiller det norske samfunnet opp for deg, sier han.

Fra sidelinjen kommer det et forslag om at han kanskje skulle holde et foredrag for utflyttede milliardærer i Sveits, men det får vi eventuelt komme tilbake til.

– Det finnes mange gode verdier i det tyrkiske samfunnet også, men i den senere tid har nok de også forvitret litt – i likhet med her hjemme, sier Bente.

Hun forteller at familien kjøpte en fabrikkny bil da de bodde i Tyrkia.

– Da er det vanlig å slakte en sau og gi den til de fattige, noe vi selvsagt gjorde. Det samme ble gjort da vi kjøpte leilighet, forteller Bente.

Slik er det også under høytiden Id, ifølge Alexander.

– Målet er å slakte og gi til de som ikke har noe. Du deler slaktet i sju deler. Den ene skal du og familien ha selv. De seks andre delene skal gå til de som trenger det. Men i de seneste årene har disse seks delene blitt sporløst borte, eller havnet i folks fryser uten at Profeten ser det, illustrerer Alexander.

I juni går turen til Tyrkia for Bente og Alexander, uansett. Og hvem vet, kanskje noen med en varebil kjenner litt på solidaritetstanken innen den tid? Spleisen er selvfølgelig også åpen, og det er «plass» til mer penger.