Forbundet for Ledelse og Teknikk:
FLT utfordres av større LO-forbund. Her er tre mulige veier for framtida
Fellesforbundets ønske om én avtale per bedrift for alle ansatte passer svært dårlig for Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
DISKUTERTE FREMTIDEN: FLT og forbundsleder Ulf Madsen er opptatt av å hente innspill fra forbundets tillitsvalgte rundt om i landet når kursen for fremtiden skal stakes ut. Her er Erik Billy Rehnlund, Betine Grønvold Olsen og Lene Sivertsen godt i gang med gruppearbeid etter Madsens presentasjon.
Kai Hovden
kai.hovden@lomedia.no
Denne høsten har ledelsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk reist land og strand rundt for å samle innspill til strategiske veivalg for FLT. Kampen mot vertikalisering og rekruttering av nye medlemmer står sentralt.
Bakgrunnen for dette er todelt. For det første handler det om å kjempe mot Fellesforbundets - og kanskje andre LO-forbunds - ønske om vertikal organisering, altså én avtale per bedrift for alle ansatte, eller å utvide omfangsbestemmelsene til også å omfatte funksjonærer.
Dernest står det klart for forbundsleder Ulf Madsen at det ikke er på operatørsiden veksten vil komme i fremtiden, noe også Fellesforbundet nok er smertelig klar over.
Inn på FLTs områder
I forrige hovedoppgjør krevde Fellesforbundet endringer i sine omfangsbestemmelser i Verkstedoverenskomsten. Etter forhandlinger og mekling fikk Fellesforbundet gjennomslag overfor Norsk Industri om endringer som skal gjelde fra tariffrevisjonen 2022. Målet er å også kunne organisere arbeidsledere og funksjonærer innenfor denne overenskomsten, altså medlemmer som allerede hører hjemme i FLT eller i Handel og Kontor.
Siden dette ble kjent høsten 2020, har FLT kjempet for å få endret vedtaket. Man har pekt på at LO, som øverste avtalepart, må gripe inn, og at Fellesforbundet har trådt langt utenfor de stiene man har vært enige om å holde seg til i LO.
– Endringer i omfangsbestemmelsene skal godkjennes av sekretariatet i LO, slo Madsen fast da han møtte tillitsvalgte på regionsamling i Tromsø.
Dette har Fellesforbundet unnlatt å gjøre, ifølge Madsen.
– Det vi frykter, er at også andre vil se sitt snitt til å bryte reglene internt i LO, sa Madsen.
– Vi har krevd, og blitt lovet, at LO og NHO som øverste avtaleparter skal sette seg ned og diskutere dette. Da vi gikk inn i sommeren var beskjeden at «samtalene er i gang», fra NHO. Disse skulle fortsette ut over høsten, og jeg vil bli mektig irritert dersom vi får det samme svaret når vi igjen henvender oss, fortsatte forbundslederen.
Det har vært gitt klar melding fra FLT til NHO om at Norsk Industri må settes på plass.
– De kan ikke selge en vare to ganger til to forskjellige forbund, slo Madsen fast.
Vi har forelagt Fellesforbundet kritikken som FLT og Madsen har fremsatt, og det er forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundets ledelse som svarer via epost.
– Endringene i omfangsbestemmelsene var en del av tariffoppgjøret i 2020. Vi ser fortsatt fram til et godt samarbeid med FLT, skriver han.
Tidligere sak: To LO-forbund krangler om medlemmene. Slik svarer Fellesforbundet på kritikken
Gedigen utfordring
FLT frykter at store deler av medlemsmassen vil forsvinne ut av LO dersom Fellesforbundets drøm om vertikal organisering oppfylles. Så langt har de altså bare forsøkt seg på Verkstedoverenskomsten, men i FLT ser man dette som første skritt på veien.
Saken fortsetter under bildet.
VERSTE PÅ 70 ÅR: Forbundsleder Ulf Madsen karakteriserer Fellesforbundets seneste angrep som det kraftigste i FLTs 70-årige historie.
Kai Hovden
– Så mye som én tredel av våre medlemmer er i virksomheter hvor Fellesforbundet er inne. Det er ille nok, men i tillegg kan man jo se for seg at også andre forbund følger denne tanken, sa Madsen.
Han la ikke skjul på at denne saken har ført til både sinne, frustrasjon og sterke følelser i FLT.
– Det har vært krevende for forbundsstyret. Den naturlige reaksjonen på en slik fremgangsmåte som Fellesforbundet har vist, har vært sinne og sterke følelser. Men vi må styres av fornuften, selv om følelsene selvsagt er med, sa Madsen.
Juridiske vurderinger
FLT har gjort en juridisk vurdering av den tariffmessige situasjonen forbundet står i som følge av Fellesforbundets fremferd, ifølge Madsen.
– Den viser at det er LO og NHO som er øverste avtalepart, og som burde gå inn og stoppe dette. Men det vil de ikke, slo forbundslederen fast.
Vurderingen er gjennomført av et eksternt firma, og slår fast at FLT eier sine avtaler.
– Det betyr i praksis at vi kan ta dem med og gå ut av LO, om vi skulle ønske det, forklarte Madsen.
Utfordringen er at det er LO som eier første del av alle avtalene, nemlig Hovedavtalen.
– For oss ser det dessverre ut som om utvidelse av omfangsbestemmelsene blir mer og mer aktuelt. Fellesforbundets seneste angrep er det kraftigste i løpet av våre 70 år som forbund, illustrerte Madsen.
For FLT sentralt oppleves det som om stadig flere operatørforbund i privat sektor mener en utvidelse av omfangsbestemmelsene er eneste farbare vei, men forbundslederen understreket at det kun er LO-kongressen som kan avgjøre dette.
For å gi et bilde på utfordringen FLT står overfor, fortalte Madsen at forbundene som nå snuser på vertikalisering har ti ganger så mange medlemmer.
– LO-kongressen settes sammen på bakgrunn av medlemstall. Det er en utfordring for FLT, sa han.
Tre muligheter
– Valgene vi står overfor fremover, er så store for FLT at de må tas via uravstemning eller på et landsmøte, forklarte Madsen
Forbundet har, via hjelp fra et eksternt konsulentfirma, sett på muligheter for fremtiden. Det handler i all hovedsak om tre alternativer:
– Vi kan velge å kjempe videre som selvstendig forbund i LO, vi kan slå oss sammen med et eksisterende LO-forbund, eller vi kan gå ut av LO, sa Madsen.
I tillegg ligger selvsagt muligheten for en allianse med et eksisterende LO-forbund der, og en tilsvarende løsning på utsiden av LO. Velger man å gå ut, kan man også se på muligheten for å slå seg sammen med et forbund på utsiden.
– Uansett hva som skjer i saken med Fellesforbundet, må FLT jobbe for å styrke seg i fremtiden, sa Madsen.
Må være våkne
Avtalen Fellesforbundet fikk på plass sammen med Norsk Industri i 2020 gjelder ikke før 1. april 2022. Det betyr at inntil da må Fellesforbundet holde seg unna FLTs medlemmer som omfattes av Verkstedoverenskomsten.
– Dette må vi følge svært nøye med på. Fellesforbundet opptrer mange steder som om avtalen allerede er gjeldende, advarte Madsen.
Mer enn halvparten av FLTs medlemmer er ansatt i industrien, og det hører så langt til sjeldenhetene at FLT er den største klubben på bedriften.
– Men det er FLT som øker i industrien, mens det forventes en nedgang på 1,6 prosent ansatte per år totalt i bransjen, påpekte Madsen.
Dagens system fungerer
Forbundslederen var klar på at det horisontale systemet som brukes i dag har fungert godt frem til nå. Han ser ingen grunn til å gå bort fra det horisontale tariffsystemet.
– Det er ikke tvil om at for eksempel arbeidsledere ser det som svært utfordrende å skulle være organisert i samme forbund som operatørene de er satt til å lede. Hva skjer dersom det oppstår en konflikt og begge parter er organisert i samme forbund, hvem blir prioritert? spurte Madsen, og fikk støtte fra flere av deltakerne på konferansen.
Skal man bort fra dagens horisontale system, må FLT finne andre steder å rekruttere medlemmer, ifølge Madsen.
Dette sier LO og NHO om saken
Hvor langt har LO og NHO, som øverste avtaleparter, kommet i samtalene de har lovet FLT? Svarene er noe ulne.
For å få vite mer om hvor i prosessen LO og NHO er, har vi kontaktet dem begge.
Først spurte vi NHO om hvor langt de er kommet i prosessen, og vi ba dem om en kommentar knyttet til hvordan Norsk Industri har opptrådt. Vi spurte videre om ikke NHO her selger samme vare to ganger, når man åpner for muligheten til at også Fellesforbundet kan organisere arbeidstakere som så langt har hørt hjemme hos FLT eller HK.
Det var også naturlig å spørre NHO om hvordan de vil stille seg til tilsvarende avtaler i fremtiden, og om det er aktuelt for NHO å kreve at Norsk Industri og Fellesforbundet gjør om på avtalen fra forrige hovedoppgjør.
Viktig med god dialog
Det er Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, som svarer via epost.
– Det er naturlig at NHO har dialog med LO om de temaene som kan bli aktuelle for neste års oppgjør, og hvordan vi best fasiliteter forhandlingene, svarer Melsom.
Det tyder altså på at samtalene er i gang, men sier lite om hvor langt man har kommet i prosessen.
Videre sier Melsom at de hos NHO er klar over at det er opparbeidet skillelinjer for hvem som er omfattet av de ulike tariffavtalene i LO.
– Nettopp derfor er det viktig med god dialog, ikke bare med LO, men også med LOs forbund og NHOs landsforeninger, sier Melsom.
– Vår opplevelse er at dette er en tilnærming vi deler med LO, Fellesforbundet og Norsk Industri, legger hun til.
Direktøren sier ingenting om hvordan NHO vurderer Norsk Industris fremferd, eller om det vil bli aktuelt å gjøre om på avtalen fra forrige hovedoppgjør.
Enda mer tilknappet
Hos LO har vi vært i kontakt med kommunikasjonsavdelingen, for å få svar på deres syn på mye av det samme. Hvor langt har man kommet i prosessen, hva har LO å si om Fellesforbundets fremgangsmåte i saken, hvordan vil LO sikre seg at slikt ikke skjer igjen, og er det aktuelt for LO å gripe inn i dette konkrete tilfellet? var spørsmålene.
Svaret vi får fra kommunikasjonsrådgiver Geir Solaas Moen er kort og kontant:
– Samtalene er i gang, og mer enn det kan vi egentlig ikke si.
Men målet er å komme til en løsning eller et svar på dette innen hovedoppgjøret neste år, så vi vil følge saken videre.
