Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Vi møtes i den nedlagte kantinen på basen, hvor lunsjen tidligere måtte serveres i puljer for å unngå at det hopet seg opp med folk. Nå er det en automat som står for tilbudet, noe som beskriver aktivitetsnivået.

Leder av FLT SAS Tech, Arash Farhangmehr, og nestleder Jan Tore Hjerpseth tar imot oss. De kan fortelle om tøffe tak på basen, som tidligere hadde så mange FLT-medlemmer at de var en egen avdeling.

– Det vi gjør her i dag er det lette vedlikeholdet på flyene – altså det som skal til for at den daglige driften går som den skal. Det kalles LINE-produksjon. I tillegg planlegger vi kontroller av flyene fram i tid, men det handler i all hovedsak om arbeid som må utføres i løpet av natten da flyene ikke er i trafikk, forteller Hjerpseth.

Mellom 170 og 175 personer arbeider på basen totalt, men i den seneste tiden har stadig flere valgt å finne seg arbeid andre steder.

Lønnsoppgjøret: Pilotene brøt lønnsforhandlingene med SAS: – Totalt feilslått strategi

Tøff konkurranse

– Konkurransen i flybransjen tok seg opp før pandemien, og den har bare fortsatt å øke. Det har ført til at flyteknikere har blitt mangelvare. De sivile flyselskapene som SAS, Widerøe, Flyr og Norse, som også har kommet på banen, er alle ute etter teknikere til sine fly, forklarer de to tillitsvalgte.

I tillegg tiltrekker Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), som drifter forsvarets fly, seg mange teknikere.

– KAMS ruster opp veldig blant annet på Rygge og Evenes. På Evenes skal den nye P8en stasjoneres. Dette er forsvarets nye overvåkingsfly, som i praksis er en ombygget Boeing 737 – et fly SAS har hatt i sin flåte i svært mange år, og som nå skal fases ut til fordel for Airbus. Vi sitter med mye 737-kompetanse her, og disse folkene er selvsagt svært attraktive for KAMS, påpeker Hjerpseth.

Veldig mange har sluttet hos SAS det siste halve året, og for Farhangmehr og Hjerpseth er årsakene åpenbare.

– Det handler om hva du har å tilby de som skal jobbe for deg. Betingelser som lønn og arbeidstid er hos flere konkurrerende selskap blitt bedre enn hva vi blir tilbudt her. Både i funksjonær- og i teknikerstillingene. Vi har full forståelse for at bedriften sliter økonomisk i en meget tøff situasjon, men da er jo også behovet for samarbeidet med foreningene viktigere enn noen gang, sier Farhangmehr.

– Vi har over en lengre periode hatt store utfordringer med planlegging av produksjonen her på basen på grunn av mangel på avtale mellom bedriften og flyteknikkers organisasjon. Dette skaper en stor utfordring for flere av våre medlemmer, som i dag sitter i funksjoner som skal planlegge ressurser og aktiviteter rundt vårt flyvedlikehold, utdyper Hjerpseth.

For et år siden skulle det spares i SAS. Målet var å spare 15 prosent, og dermed ble alle ferieavtaler, skiftavtaler og lignende sagt opp for å finne disse prosentene.

– Vi har ikke klart å komme til enighet om hva slags ordninger folk er villige til å gå på, og her står vi dessverre fremdeles et år etterpå, sier Hjerpseth.

SE SVARET FRA SAS NEDERST I SAKEN.

Konkurransen i flybransjen tok seg opp før pandemien, og den har bare fortsatt å øke. Det har ført til at flyteknikere har blitt mangelvare.

Ole Palmstrøm

Søker seg til Forsvaret

– Det tærer på folk å stå på en skiftplan som ikke er god, slår de to tillitsvalgte fast.

Tidligere har man hatt en avtale som gikk utenom det man forbinder med fast skiftplan.

– Ved å være enige, har man jobbet litt lenger hver dag, for så å kunne ta dette ut i fritid. Dette har SAS gått helt tilbake på, og selskapet forholder seg nå strikt til arbeidsmiljølovens bestemmelser, forklarer Hjerpseth.

Det betyr at teknikerne har hyppigere oppmøte, og at de får en skiftplan som er langt mer oppstykket.

– Det fører til mer slitasje på teknikerne. De blir rett og slett lei og opplever at langfri-perioden er ødelagt. I tillegg sitter de igjen med mer jobb og den samme lønna, sier Hjerpseth.

– Vi har også en del pendlere som sliter med nettopp dette. Enkelte kommer langt nordfra for å jobbe her, men med den nye skiftplanen fungerer pendlingen langt dårligere, utdyper Farhangmehr.

– Med bedre lønn og betingelser, har vi ikke vanskelig for å forstå at flere tidligere SAS-medarbeidere fra Nord-Norge har valgt å søke seg til Forsvaret. I tillegg har man jobbsikkerheten som Forsvaret kan tilby. For oss innebærer dette totalt sett at det kommer nye oppsigelser hver måned, sier Farhangmehr.

– Noe som i alle fall er litt hyggelig for oss på FLT i SAS Teknisk Gardermoen, er at vi det siste året har fått flere medlemmer. Flere av disse ser på FLT som et riktigere forbund for dem å tilhøre etter omorganisering og nye arbeidsoppgaver. Noen har også sett fordelen av å være organisert i disse tider, og har også satt pris på muligheten for etter og videreutdanning som FLT tilbyr, legger Hjerpseth til.  

Mangler folk

Bedriften ønsker naturligvis å erstatte en tekniker som slutter med en ferdig utdannet tekniker. Antall tilgjengelige utdannede flyteknikere er begrenset, og konkurransen om dem er stor.  

– Det er et kjempeproblem, og noe bedriften og fagforeningene jobber sammen for å løse. Flyselskapet har en forventning om hva de skal få av tekniske tjenester herfra, og det begynner å bli vanskelig å imøtekomme disse forventningene med dagens bemanning, slår Hjerpseth fast.

I tillegg er det skarp konkurranse om å tiltrekke seg lærlinger til faget.

– Lønnsmessig er det ikke store forskjeller, men vi i SAS setter lærlingene på skift, noe som gir et skifttillegg i tillegg til grunnlønnen. Det gir oss et lite fortrinn, men vi merker at vi fikk en nedgang i antall søkere da vi la ned det tunge vedlikeholdet for flere år siden. Tungt vedlikehold ga oss mulighet til mer varierte og større arbeidsoppgaver som vi ikke har i dagens produksjon. Vi lar også lærlingene få en fadder som følger dem, i tillegg til at vi har Ronny Nerhagen som koordinator for lærlingene. Å ta vare på de lærlingene vi får er en prioritert og viktig oppgave. Så er det selvfølgelig viktig for de som begynner i lære å bli tilbudt jobb etter læretiden, understreker de tillitsvalgte.

Ny organisering av SAS: – Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Kan bruke andre

Men hva er alternativet til SAS, annet enn å sikre nok kompetanse til å holde flyene som parkeres og opereres på Gardermoen i orden?

– Et alternativ kan jo være å kjøpe disse tjenestene fra andre. Det har blitt mer og mer vanlig at leasingselskapene tilbyr dette sammen med flyene, sier Farhangmehr.

– Dette oppleves selvsagt som en truende sky for oss. I tillegg har man utfordringen med den omtalte skiftordningen som gjør det vanskelig for oss. Både for de som allerede arbeider her, og for muligheten til å hente inn teknikere fra andre steder i Europa, da disse selvfølgelig også ønsker en skiftordning som gjør det mulig å pendle legger Hjerpseth til.

Og nå skal det spares enda mer enn de 15 prosentene fra i fjor i SAS.

– Vi har ikke fått noen konkrete varsler om dette ennå, men venter på hva det vil innebære for basen og oss på teknisk generelt, sier de.

På den positive siden er den nye tekniske sjefen hos SAS Tech for alle tre landene norsk, han sitter i samme hus som de to FLTerne, og han har også tidligere jobbet i SAS.

– Dette ser vi positivt på, og vi håper han kan bidra til å snu trenden her, sier Farhangmehr.

– Det er en kjempeutfordring å få SAS ut i den andre enden nå. Alle foreninger er invitert med i dette arbeidet. Vi er svært klare til å bidra. Nå gjelder det mer enn noen gang å finne sammen om de gode løsningene for selskapet og de ansatte, sier Hjerpseth.

Et tøft lønnsoppgjør

Forventningene til årets hovedoppgjør er høye mange steder. Folk forventer reallønnsvekst etter magre år, noe både høye strøm-, matvare- og drivstoffpriser med mer bidrar til å bygge opp under.

For FLTs tillitsvalgte på Gardermoen går det mot et tøft oppgjør med få, om noen, lyspunkter.

– Vi er i en vanskelig situasjon. SAS sitter igjen med en svært slunken kasse etter pandemien, så det vil være overraskende om det i det hele tatt er noe å hente i de lokale forhandlingene, sier Hjerpseth og Farhangmehr.

Samtidig er virkeligheten klar – får man ikke til et løft, vil enda flere forsvinne fra basen.

– Her må vi og ledelsen evne å tenke taktisk. Vi må kunne se ut over årets oppgjør, og sikre at vi har folk med oss i femtiden, slår Farhangmehr fast.

– Forventningene er drevet opp, legger Hjerpseth til.

De mener det er avgjørende å se på andre tiltak som kan dempe lønnspresset, som for eksempel fastpris på strøm ut over den pågående krisehåndteringen. Om de bli hørt, gjenstår å se.

– Det ville gi folk mer å rutte med, uten å drive inflasjonen og rentesettingen hos bankene oppover, sier Hjerpseth.

I en bransje som allerede er neddynget i gjeld, var det fra lenge før pandemien en helt uansvarlig konkurransesituasjon som stadig presset billettprisene nedover, ifølge Hjerpseth og Farhangmehr. Det går til syvende og sist ut over de som jobber i flyselskapene.

– Det har ført til at det er vi ansatte som subsidierer billettene ved å stå på stedet hvil lønnsmessig gjennom mange år, sier Hjerpseth og Farhangmehr.

SAS vil ikke spekulere

SAS’ norske pressesjef, John Eckhoff, forteller at flyselskapet ønsker å komme medarbeiderne i møte med best mulige løsninger i en tøff tid. Men han vil ikke spekulere om den tekniske basens fremtid på Gardermoen.

– SAS har i mange år vært tynget av en kostnadsstruktur som ikke er konkurransedyktig og hindrer selskapet i å nå sitt fulle potensial. I tillegg har de to siste årene vært de mest utfordrende i luftfartens historie. Reisemønster og markedsforhold endres og vil påvirke selskapet ytterligere, sier Eckhoff.

Under pandemien har det derfor vært nødvendig å iverksette tiltak for å sikre SAS’ konkurransekraft på lang sikt.

– Dette bakteppet påvirker alle våre medarbeidere. Alle grupper i konsernet må bidra – også dem som jobber på SAS Teknisk base på Gardermoen. Kort fortalt må vi fly når kundene faktisk ønsker det, og det påvirker også når det er mulig å sette flyene på bakken for å gjennomføre vedlikehold, forteller Eckhoff.

Pressesjef John Eckhoff i SAS.

SAS

Ulempe for begge parter

Pressesjefen omtaler også den pågående uenigheten knyttet til teknikernes vaktplaner, og er klar på at dette er til stor ulempe for både medarbeidere og arbeidsgiver.

– Det har ikke lykkes å komme til enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner om vaktplaner som i større grad samsvarer med nye reisemønstre og markedsforhold. SAS er derfor nødt til å gjennomføre vaktplaner som følger arbeidsmiljølovens arbeidstidskrav i stedet for gjennomsnittsberegnende avtaler, sier Eckhoff.

– Uten gjennomsnittsberegning vil det for eksempel være vanskelig å lage en vaktplan som i større grad tillater pendling og som sikrer en god balanse mellom jobb og hjem, legger han til.

Ønsker løsning

Ifølge Eckhoff har de fleste arbeidsplasser med tunge skiftplaner og nattarbeid gjennomsnittsberegning.

– Når vi ikke kommer til enighet med arbeidstakernes organisasjoner om en ny avtale, påvirker det dessverre både lønnsomhet, arbeidsmiljø og attraktivitet som arbeidsplass, sier han.

Eckhoff understreker at selskapet ønsker å komme medarbeiderne i møte, med mål om å finne best mulige løsninger under de forholdene SAS opererer i dag.

– Jeg ønsker ikke å spekulere i hva som skjer med SAS Teknisk base dersom vi ikke kommer til enighet snart, avslutter Eckhoff.