Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Quality Hotel Olavsgaard ruver i landskapet på Skjetten. Tett på E6, og med kort vei til både Oslo Lufthavn Gardermoen og Oslo sentrum. Vanligvis yrer det av liv på hotellet, men nå er det nesten helt stille. Noen få gjester sjekker ut idet vi møter hovmester og sommelier Espen Thomsen i resepsjonen. Han har hatt hele sin yrkesaktive karriere på Olavsgaard, noe som vil si et kvart århundre.

En blandet opplevelse

De aller fleste av oss ønsker å være til nytte, og mange finner denne nytten via arbeidet. Slik er det også for Thomsen.

– Det har vært en blandet opplevelse å være permittert, og det har jeg vært siden 14. mars, forteller han.

– Først og fremst har det vært kjedelig å ikke kunne gå på jobb – man vil jo det, utdyper Thomsen.

Samtidig har han hatt mer enn nok å sysselsette seg med på hjemmebane.

– Med to små barn på hjemmeskole, hus og hage har det vært helt greit. Plutselig har jeg fått gjort mye av det jeg ikke har rukket på mange år. Men jeg er selvsagt lei meg for å være permittert. Dette er ingen drømmesituasjon, slår hovmesteren fast.

FULLT OG TOMT: Vinskapet på hotellet er fullt, men hovmester og sommelier Espen Thomsen har ingen å servere.

Kai Hovden

Godt ivaretatt

Systemene rundt de permitterte fra Olavsgaard har fungert veldig bra, ifølge Thomsen.

– Det har vært ryddighet med permitteringer og i møtet med Nav. Pengene kommer når de skal, enn så lenge. Men man sitter igjen med følelsen av at man gjerne skulle ha gjort noe nyttig, understreker han.

Med gode systemer rundt seg, har Thomsen heller ikke hatt behov for bistand fra sin fagforening, Forbundet for Ledelse og teknikk (FLT), i forbindelse med permitteringen. Men fagorganisering er en selvfølge.

– Jeg har ikke hatt behov for FLT nå eller tidligere, men jeg kunne aldri tenke meg å ikke være organisert. Dermed forstår jeg heller ikke kollegaene mine som velger å stå utenfor, sier han.

At man har det bra nå, er ingen garanti for fremtiden, mener Thomsen.

– Du er jo organisert for å sikre deg mot det som kan komme i morgen eller senere. Vi jobber i en bransje hvor det er svært lave marginer, og det betyr at man brått kan ha permitteringsspøkelset hengende over seg. Det har også koronakrisen vist. Den var det ingen som kunne se for seg komme, og kanskje enda mindre resultatene av den.

Ifølge Thomsen har det vært en enorm etableringsiver i hotellbransjen i senere tid, noe som har gjort presset enda høyere for de som jobber der.

– Du må kjempe hver dag for å holde deg på pluss-siden, sier han.

Høyt og lavt

Høye kostnader og lave marginer kjennetegner hotell- og restaurantbransjen. Ifølge Thomsen er dette også en bransje som så å si er nederst på næringskjeden i situasjoner vi nå har opplevd gjennom koronapandemien.

– Det er de første stedene som stenger, og de siste til å åpne igjen. Dette er jo en overskuddsbransje, sier han.

Han frykter at virksomheter må stenge dersom endringene man nå må igjennom fører til enda lavere marginer.

– En ting er at bedriftene går nedenom, men det jobber jo folk i disse bedriftene. De skal også ha noe å gjøre, understreker Thomsen.

Han mener regjeringens løsning med lønnstilskudd igjennom krisen er vel og bra, men det må også være en mening i å holde for eksempel hoteller åpne.

– Hvem skal vi holde åpent for? Det er det store spørsmålet. Vi er jo egentlig her for å fylle rommene og restaurantene. Hotellenes forse har alltid vært arealene som kan brukes til å føre folk sammen, sier han.

Les også: Regjeringen venter med reiser til Europa – svarte utsikter for hotell- og reiseliv

Behovet er der

Under normale omstendigheter er det mye kurs, konferanser og selskaper på Olavsgaard.

– Alle typer mennesker bruker oss, ikke bare næringsliv og forretningsfolk. Lokalbefolkningen leier gjerne lokaler her når det er spesielle anledninger som skal feires, forklarer Thomsen.

– I så måte er det avgjort behov for oss. Det ser vi også blant de som hadde bestilt kurspakker hos oss nå i vår. Disse er ikke avbestilt, men flyttet. Det er vi veldig glade for, utdyper hovmesteren.

Thomsen håper på en normalisering når skolen starter opp igjen til høsten.

– Men vanlig drift vil det ikke bli. Et rom som til vanlig har plass til tretti personer, vil nå kun være egnet for femten. Utfordringene vil bli store. Hvordan skal man drive restaurant, kurs og konferanse?

Hovmesteren mener det er en utfordring i seg selv å drive hotell uten frokostbuffet.

– Det vil være mange praktiske aspekter vi må takle. Matservering med mange mennesker til stede og kort tidsrom for gjennomføring, vil sette oss på prøve, sier Thomsen.

Kurvene har så smått begynt å bevege seg i riktig retning igjen, etter at det ble bråstopp da landet stengte ned.

– Min jobb blir å sette personalet i stand til å gjøre jobben ut fra de nye forutsetningene vi må forholde oss til. Det vil selvsagt være litt rusk i maskineriet når man har vært permittert et halvt år, og det vil bli opp til oss å sørge for at folk blant annet holder den nødvendige avstanden til hverandre, forklarer Thomsen.

Han legger ikke skjul på at utfordringen øker ytterligere om man blander alkohol inn i denne miksen.

– Vi er i en bransje hvor det er kundene som i stor grad er sjefen i forholdet. Dermed er det også fort gjort å miste dem, særlig nå som mange hoteller og restauranter står halvtomme, medgir hovmesteren.

STENGT NED: Espen Thomsen forventer at det blir en helt annerledes arbeidshverdag når restauranten på hotellet endelig kan åpne opp igjen. Nye rutiner må på plass, og serveringsyrket vil måtte gjennomgå store endringer.

Kai Hovden

Koronaen stenger ned Hotell-Norge: – Det var som å slå av bryteren

Elsker bransjen og faget

Thomsen elsker å være en del av restaurantbransjen, og slik er det også for mange av de andre om lag 70 fast ansatte på Olavsgaard.

– Bartenderen er 75 år, og begynte i lære på 1960-tallet en gang. Han står fremdeles i baren hver onsdag til og med lørdag. Vi har også hatt mange servitører som har gått av med pensjon, og det hører nok med til sjeldenhetene ved mange andre hotell, tror Thomsen.

I tillegg til arbeidet som hovmester er også Thomsen sensor ved fagprøver i servitørfaget i Oslo og Viken. Han har også ansvaret for hotellets servitørlæringer.

– Det er altfor lite fagutdanning i denne bransjen, og utdanningen er for lite etterspurt, slår han fast.

Thomsen mener folks betalingsvilje er helt annerledes når det kommer til hotell og restaurant.

– Skal man ha inn en rørlegger eller elektriker, betaler man det som skal til. Betalingsviljen er en helt annen når folk skal ut og spise, sier han.

I tillegg opplever han at bransjen er innrettet på en måte som bidrar til å trekke fagligheten ned. De faglige kravene til drift er minimale, sammenliknet med en rekke andre håndverk.

– Restaurant er ikke bare en drøm. Det er sene kvelder, hard jobbing, lav lønn og lave marginer. Likefullt er det et fag, og det er altfor lite verdsatt, mener Thomsen.

Han etterlyser videreutdanning innen faget.

– Hvor er fagskoletilbudet innen våre fag? De eksisterer ikke, men det bør komme på plass. Hotellfagskolen er mer akademisk innrettet, og passer ikke nødvendigvis for dem som søker seg til servitørfaget. Jeg tror et fagskoletilbud også ville bidratt til bedre rekruttering, sier Thomsen.

Man aller først må bransjen i gang igjen, folk må tilbake på jobb og de nye rutinene må på plass.

– Hele tankesettet rundt hvordan vi jobber må endres. Vi er vant til å jobbe med praktiske ting, så det handler om å tilpasse seg, mener Thomsen.