Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Forfallet på norske veger har tiltatt de seneste ti årene, ifølge LO-forbundet IE&FLT.

– Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene har økt fra fem til 20 prosent i perioden 2014 til 2021. Vi snakker nå om en kostnad på mellom 85 og 95 milliarder kroner for å utligne dette, påpeker Merete Jonas, første nestleder i det nye storforbundet.

Tallet er hentet fra en rapport Statens vegvesen leverte i september 2023.

Jonas er klinkende klar på at dårlig vegstandard svekker norsk konkurransekraft.

IE&FLT krever derfor en kraftig satsing på veg i Nasjonal Transportplan (NTP). Svaret fra regjeringen kommer på fredag.

Gode veger

Både veger ute i distriktene og hovedvegene ut av Norge må få et vedlikeholdsløft, ifølge Jonas.

– Skal vi være konkurransedyktige, trenger næringslivet god infrastruktur. Sammenlikner vi oss med andre, er Norge nummer 17 globalt når det måles konkurranseevne. Men vegstandarden i landet trekker ned. Her ligger vi på en skuffende 46. plass, ifølge Competitiveness Index 2019, sier hun.

Og Jonas minner om at det er langt mer enn konkurransekraften som står på spill. Ifølge nestlederen føler IE&FLT et stort ansvar for at trafikksikkerheten og beskaffenheten på veinettet er av en karakter som er forsvarlig og tar vare på folks liv og helse.

– Retten til å komme seg trygt til og fra arbeid er viktig for oss i IE&FLT. Derfor mener vi blant annet det må bevilges mer til rassikring i NTP. Det må ikke bli viktigere for samferdselspolitikere å klippe snorer på nye strekninger enn å ta vare på de vegene vi allerede har.

Samlet vegeierskap

Reformene har stått i kø i norsk vegsektor, og Jonas slår fast at ikke all endring har vært til det bedre. Det underbygges av at mer ansvar er flyttet over på fylkeskommunene uten tilstrekkelig økonomisk kompensasjon.

– Fremkommelige, trafikksikre veger handler også om hvordan vegeierskapet forvaltes. Slik det er nå, er eierskapet splittet opp. I tillegg har de ulike vegeierne ulike rammebetingelser, minner hun om.

Ifølge IE&FLTs første nestleder ble 70 prosent av riksvegene omklassifisert til fylkesveger i forbindelse med vegreformen i 2010.

– Det har ført til kraftige kostnadsøkninger og bidratt til oppsplitting av fagmiljøer og ansvar. Her mener vi det er på sin plass å vurdere en reversering av reformen, sier Jonas.

Hun minner om at Statens vegvesen har dårligere rammevilkår enn det statseide aksjeselskapet Nye Veier AS. Likevel konkurrerer disse om kontrakter på norske veger.

– I motsetning til Statens vegvesen bestemmer Nye Veier AS selv hvordan og i hvilken rekkefølge de skal bygge vegene de har ansvar for. I tillegg er finansieringsmodellen ulik mellom de to statlige konkurrentene. Det må det gjøres noe med, slår Jonas fast.

IE&FLT mener Nye Veier AS på sikt bør innlemmes i Vegvesenet, og at fellesoppgaver, som IKT, grunnboring og laboratorium, må, uavhengig av veieierskapet, løses av nettopp Statens vegvesen.