JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2023

Statsbudsjettet bryter løftet om 1000 nye fagskoleplasser

Støre-regjeringen lovet en opptrappingsplan for fagskolene i Hurdalsplattformen. Det reviderte budsjettet gir kun halvparten av det de lovte.

Håvard Sæbø

kai.hovden@lomedia.no

I forslaget til neste års statsbudsjett har regjeringen lagt 500 nye fagskoleplasser på bordet. Det bryter med Hurdalsplattformen, hvor målet var en opptrapping på 1000 nye plasser årlig over fem år.

Presset på skolene øker

Henning Skau, leder av Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF), er skuffet over regjeringens budsjettforslag.

– Jeg sitter igjen med en tja-reaksjon på dette. Det er positivt med opptrapping av studieplasser, men med bare 500 nye plasser blir regjeringen hengende enda lenger bak, sier han.

Ifølge Skau fører dette til økt press på en allerede underfinansiert utdanningssektor.

Les også: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

– Studentene kommer til fagskolene uansett, og søkningen har vært økende over flere år. Problemet er at regjeringen ikke følger dette opp med økte bevilgninger, noe som fører til stort økonomisk press for fagskolene, forklarer han.

Skau mener budsjettforslaget ikke står i stil med kompetansebehovet i arbeidsmarkedet.

I NHOs kompetansebarometer for 2021 melder to av tre bedrifter at det har et udekket kompetansebehov.

ONF og Skau mener flere fagskoleplasser er løsningen, noe som gjør regjeringens planer for 2023 vanskelige å forstå.

– Det er sjeldent at et så tydelig behov i arbeidsmarkedet blir neglisjert, sier Skau.

Les også: Dette vet vi om statsbudsjettet for 2023

 Etterlyser studentombud

Et annet løfte til fagskolestudentene via Hurdalsplattformen er nasjonalt studentombud.

– Det blir heller ikke innført i forslaget til statsbudsjett, selv om det ville koste kun to millioner kroner, sier Skau.

Han mener dette går på rettssikkerheten løs for fagskolestudentene.

– Ti prosent av fagskolestudentene mangler et slikt tilbud, og på mange av de stedene hvor det finnes en lokal løsning fungerer denne dårlig. Det står i sterk kontrast til universitets- og høgskolesektoren, hvor fri rettshjelp i tviste- og klagesaker omfatter alle studenter, påpeker han.

Les også: Så mye tjener toppsjefene i statseide selskaper

Ingen stor satsing

– Dette er ingen stor satsing. Vi har sett for oss en mye større satsing på dette området, sier Aud Marit Sollid, første nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

Hun viser til forbundets krav om 100.000 fagskoleplasser gjennom en opptrappingsplan.

– Regjeringen hadde anledning til å gi flere mulighet til å ta en fagskoleutdanning ved å opprette flere studieplasser. De oppretter bare 500 plasser, slår Sollid fast.

– Som antatt ble det lagt frem et budsjett for tøffere tider. FLT har forståelse for at det er et stramt budsjett, men vi vil kjempe for våre medlemmers interesser, legger Sollid til.

Debatt: «Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»

Stadig lenger bakpå

Under Arendalsuka i august inviterte FLT til fagskoledebatt. Her deltok blant andre Jorodd Asphjell, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han ble utfordret på nettopp antall plasser, som heller ikke i år er i tråd med regjeringens egen plattform.

Asphjell var klar på at takten må opp om regjeringen skal nå målet.

«Det betyr at vi trenger 1.250 plasser i året for å nå nivået i Hurdalsplattformen», sa Asphjell som svar på regjeringens prioriteringer for 2022.

 Forslaget til statsbudsjett for 2023 vil føre til at regjeringen blir liggende enda lenger bak sitt eget mål.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse