KJELL WERNER

– Dette er personer som ofte har vært utenfor arbeidslivet en lang stund allerede, men som har krav på et attføringstilbud, sier direktør Johan-Martin Leikvoll ved Attføringsbedriftene i NHO.

Han er bekymret over at det på ett år har blitt 30 prosent flere yrkeshemmede som venter på tiltak.

– Det er svært uheldig at ventetiden for å komme i aktivitet blir enda lenger, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han peker på forskning og erfaring som viser at lang tid i passivitet minsker mulighetene for å komme tilbake i jobb.

Ved utgangen av mai var det over 86.000 personer med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede). Det er 4.500 flere enn i fjor. Samtidig blir det stadig flere yrkeshemmede som står i kø for å få attføring. Dermed hoper det seg opp når køen øker med 7.000.

Har fått penger

Leikvoll mener det er et stort paradoks i situasjonen, siden det verken skorter på midler eller tilbud for å få bukt med køene. Attføringsbedriftene kan på kort varsel gi tilbud til 6.000 flere, og Stortinget har gitt frihet til å disponere tiltaksbevilgningen til å sette inn arbeidsmarkedstiltak når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det.

– Dette er en svært uheldig situasjon, og det blir også feil å legge all skyld på Nav hvor de ansatte gjør enkjempejobb for å prøve å holde skansen. Men finanskrisen har på mer enn ett felt skapt en ekstraordinær situasjon, og det bør gi rom for ekstraordinær innsats, sier Leikvoll.

Foreslår dugnad

Han foreslår at Attføringsbedriftene og andre leverandører i en overgangsperiode skal kunne få plukke ut folk som skal inn på tiltak.

– Denne dugnaden må selvfølgelig gjøres sammen med Nav, men vil kunne gjøres mer effektivt og ubyråkratisk enn i dag. Det vil bidra til å få tiltaksinnsatsen opp på et mer akseptabelt nivå og nettopp lette ressurser for Nav i en krevende tid, sier Leikvoll.

Attføringsbedriftene foreslår at det i Nav opprettes egne oppfølgingsenheter i forhold til arbeid og aktivitet i hvert fylke for å sikre tilstrekkelig fokus på at personer også får det tilbudet de har krav på.

Ber om handling

– Mediestøyen og den politiske oppmerksomheten rundt Nav har stort sett dreid seg om utbetaling av ytelser. Det er viktig, men like avgjørende er det at personer som har blitt lovet tiltak, får dette. Bare på den måten kan vi unngå at en langsiktig konsekvens av finanskrisen blir en unødvendig stor økning i antall uføretrygdede, sier Leikvoll.

Han mener regjeringen raskt bør ta et slikt initiativ overfor Nav. Situasjonen for yrkeshemmede har blitt verre de siste ti årene. Andelen personer i tiltak har i snitt ligget på 64 prosent i år, mot 71 prosent i fjor. For ti år siden var andelen i tiltak 79 prosent. (ANB)

- Ved utgangen av mai var det 30.633 personer med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede) som ikke var i tiltak, mot 23.579 samme måned i fjor.