Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

May Berg

may@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Morten Hansen

morten@lomedia.no

DNB-sjef Rune Bjerke er veldig fornøyd med at finansministeren ikke «ser seg blind på egenkapitalkravet», som hun selv sier.

– Vi må ha gode og forutsigbare retningslinjer, men de må ikke bli så strenge at trygge låntakere, som ikke har 15 prosent egenkapital, hindres i å få lån, mener Jensen.

– Det er mange mennesker i denne situasjonen, for eksempel studenter som er i ferd med å etablere seg, som har fått jobb, og er solide tilbakebetalere.

Derfor mener finansministeren at regelverket må være fleksibelt.

– Bankene må få vurdere den framtidige betalingsevnen til hver enkelt låntaker, sier hun.

I løpet av få dager får finansministeren vite hva Finanstilsynet mener om en slik ordning.

– Så fort jeg har lest brevet fra Finanstilsynet, vil det resultere i handling fra meg, lover Siv Jensen.

– Riktig

Det gleder Aps Jonas Gahr Støre at regjeringa ikke har rørt egenkapitalkravet foreløpig.

– Vi mener rådet om 15 prosent egenkapital var riktig, og det var derfor vi innførte det. Så er det en diskusjon om hvor fleksibelt det skal praktiseres, og det vil jeg ikke ha noen mening om før fagmyndighetene har kommet med sin tilråding, sier han.

Men Gahr Støre understreker at det er viktig å følge med på uheldige sosial effekter som måtte komme av egenkapitalkravet.

– Det er forskjell på lånekunder, og man må passe på at det ikke blir store sosiale forskjeller på hvem som kan få lån, sier han.

– Må finne noe bedre.

Egenkapitalkravet er ikke noe HK-leder Trine Lise Sundnes er særlig glad for i utgangspunktet.

– Jeg skjønner at politikerne vil dempe prisstigninga på boliger. Men når resultatet er at folk som skal etablere seg er avhengige av å ta opp forbrukslån for å skaffe egenkapital, er det feil. Da ender de med en høyere gjeldsbyrde enn uten dette kravet, sier hun.

Sundnes vil ikke akseptere at egenkapitalkravet skaper nye klasseskiller.

– Når unge mennesker tvinges til å ta dyre forbrukslån, skaper det et nytt klasseskille mellom de som har foreldre som kan hjelpe og de som ikke har det. Da må vi ha bedre løsninger, fastslår hun.

I et større politisk perspektiv, kan det nemlig bli svært krevende for etablererne, mener Sundnes:

– Unge mennesker med dyre forbrukslån, og midlertidige kontrakter, de har det ganske håpløst, konstaterer hun.