TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

I dag klokka 10 skal de folkevalget på Stortinget debattere over regjeringens foreslåtte innstramninger i asylpolitikken. Det er ventet at flere av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs forslag vil bli nedstemt. Blant annet gjelder det forslaget om strengere krav til familiegjenforening og at enslige mindreårige asylsøkere kun skal gis midlertidig opphold.

Etter den store strømmen av flyktninger i fjor høst, har det hittil i år bare kommet 1407 asylsøkere til Norge. LO-leder Gerd Kristiansen mener det ikke er grunn til å frykte for den norske modellen så lenge vi klarer å få flyktningene inn i arbeidslivet.

– I flere land har man forsøkt å integrere flyktningene ved å skape et B-arbeidsmarked med lave lønninger og usikker jobbtilknytning. Hvis vi gjorde det her hjemme i Norge, ville det undergrave den norske modellen og det norske arbeidsmarkedet. Nå har myndighetene og arbeidslivets parter nettopp underskrevet en samarbeidsavtale om integrering av flyktninger der lavlønnssporet er lagt dødt i Norge. Det er vi veldig fornøyd med, sier Kristiansen til LO-Aktuelt.

Hun mener suksessfaktoren i det norske arbeidslivet – som har gitt økt kjøpekraft og trygge, gode jobber over tid – har vært kvalifisering og kompetanseheving for alle grupper. Dette må videreføres når vi tar imot flyktningene.

Hurtigspor for arbeidsklare

– Vi klarer fint å hjelpe mange flyktninger, bare vi gjør det riktig. Skaper vi en ny underklasse av arbeidsløse eller underbetalte flyktninger, da har vi et stort problem. Klarer vi å inkludere dem, slik vi har klart med flyktninger før, så går dette veldig bra.

Foruten å legge lavlønnsporet dødt innebærer samarbeidsavtalen, som ble undertegnet 31. mai, også å få flere flyktninger raskere i jobb ved hjelp av et «hurtigspor» for dem som står nærmest arbeidslivet. Nav kobles inn på et tidligere tidspunkt, i samarbeid med kommunene. Flyktningene skal få kartlagt sin kompetanse og de skal kvalifiseres tidligere med kurs, språkopplæring og arbeidspraksis. Partene er også enige om økt bruk av lønnstilskudd og ulike tilretteleggings- og oppfølgingsordninger på arbeidsplassene for å redusere arbeidsgivers kostnader og risiko. Meningen er at hurtigsporet kan utløse synergieffekter der språkopplæring og annen kvalifisering kan skje samtidig med arbeid.

• Enige om at lønna til flyktninger ikke skal dumpes.

TREPARTSSAMARBEID: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sammen med representanter for arbeidslivsorganisasjonene, skrev under en samarbeidsavtale for å få flyktninger ut i arbeidslivet.?Foto: Arbeidsdepartementet

Tri Nguyen Dinh

Kompetansekartlegging

– Det aller viktigste vi gjør, er å kartlegge den kompetansen flyktningene har, og eventuelt den de mangler. Så må kompetansehull fylles så hurtig som mulig slik at flyktningene kvalifiseres for arbeidsmarkedet, sier Kristiansen.

Modellen vil utfordres

Generalsekretær i Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK), Jan Erik Støstad, mener det er viktig å bevare og videreføre den norske modellen fordi den er løsningen på utfordringene vi får med flyktningstrømmen.

– Selv om den norske modellen kan utfordres ved stor tilstrømming, er den samtidig selv det beste svaret. Vi må derfor både sikre og ta i bruk modellens tre grunnpilarer, det vil si den gode økonomiske styringen, de brede kompetanse- og velferdsordningene og det anstendige, organiserte arbeidslivet. Da vil vi videreføre vår unike kombinasjon av utjevning og effektivitet, sier Støstad.

MODELLEN MÅ STYRKES: Svaret på utfordringene med flyktningene, er den norske modellen, mener SAMAK-leder Jan Erik Støstad.

Tri Nguyen Dinh

– Tillitsvalgte må organisere

Han er ikke bekymret for velferdsstaten og mener de økonomiske utslagene vil dempes over tid, forutsatt at vi får på plass på plass en bedre integrering i arbeidslivet.

– Flyktninger som kommer i jobb, bidrar positivt. Treffsikre integreringstiltak bør derfor ses på som en god, sosial investering for samfunnet. Norge er ikke akkurat et fattig samfunn, og kan prioritere ressurser når belastningene fordeles rettferdig. Finner vi samlende løsninger i den norske modellens ånd, og unngår unødig utrygghet og en følelse av manglende kontroll, er mye gjort. Tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen må organisere og ta aktivt imot flyktninger som kommer i jobb. Da gjør de samtidig en samfunnsinnsats, sier Støstad til LO-Aktuelt.

• Å sette integreringen av flyktninger på vent kan koste dyrt

Listhaug frykter et arbeidsmarked under press

Integreringsminister, Sylvi Listhaug, er mer bekymret. Hun mener den norske modellen er under press.

– Vi er avhengig av tydelige innstramninger i asylpolitikken for å få kontroll. En høy tilstrømning over tid kan sette det norske arbeidsmarkedet under sterkt press. Vi må stille tydelige krav og få spesielt innvandrerkvinner raskere i arbeid, sier Listhaug.

Nylig ble det lagt fram en integreringsmelding. Listhaug har i meldingen blant annet lagt fram krav til egeninnsats og arbeidsretting av flere ordninger, som for eksempel introduksjonsprogrammet. Tiltakene i meldingen har som mål å få flere inn i arbeid, som er det viktigste for å lykkes med integreringen, mener ministeren.

Selv med integreringstiltak nedskrevet er Listhaug betydelig restriktiv til å ta imot flyktninger og mener at antallet som får komme hit, er avhengig av hvor godt vi evner å integrere de som kommer.