Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no,

1969 var den siste gangen «den sosialistiske blokken» hadde flertall i Norge, og det uten Senterpartiet. Den gangen var det gutta som løftet den røde fanen.

Slik er det ikke lenger.

Stortingsvalget i 1985 endret norsk politikk for mange tiår framover. For første gang var det flere kvinner enn menn som stemte på Arbeiderpartiet og de andre partiene på venstresiden.

Den gangen var Senterpartiet et borgerlig parti; konservativt er det fremdeles.

Distriktspolitikk var det store tema før valgkampen for alvor kom i gang. Senterpartiet så ut til å gjøre et brakvalg og «alle» besøkte en bondegård eller et fiskevær. Men folk flest var opptatt av andre ting en dieselpriser og lensmannskontor. Spesielt i byene engasjerte folk seg i klimaspørsmål og den voksende ulikheten.

«Bygda har brølt, men det er skriket fra storbyene som endrer norsk politikk mest», skriver politisk Lars Nehru Sand i en tankevekkende NRK-kommentar.

Fikk du med deg denne? Sykehussaken kan avgjøre valget i Elverum, tror Christina (32): – Det er ganske krise hvis fødetilbudet blir borte

Han kunne sagt at det er kvinnenes stemme som i sterkest grad påvirker politikken.

Sosiale forskjeller, helse og skatt er de tre temaene hvor menn og kvinner i størst grad skiller lag. Mens skatter og avgifter er den viktigste saken for 28 prosent av mennene, er det bare halvparten så mange kvinner som vektlegger spørsmålet.

Ikke overraskende prioriterer kvinnene tema som helse, sosiale forskjeller, miljø og utdanning, ifølge en kartlegging Aftenposten foretok i april.

Dette er også de sakene «folk flest» trekker fram som viktige for dem ved årets stortingsvalg. Med unntak av skatter og avgifter, har kvinnene klart å sette dagsorden.

Ett av de tydelige trekkene både i norsk og internasjonal politikk, er at mennene har gått til høyre. En fersk svensk analyse i Dagens Nyheter, viser at gapet mellom hvordan kvinner og menn stemmer bare vokser. Høyrepartiene ville fått et stort flertall i Sveriges riksdag dersom bare mennene hadde stemmerett.

Noe tilsvarende ser vi i Norge. Høyre og Fremskrittspartiet hadde ti prosentpoeng høyere oppslutning blant menn enn kvinner ved de to siste stortingsvalgene, viser SSB-tall.

Et dypt splittet USA illustrerer også godt hvor alvorlige konfliktene kan bli mellom mennesker som har vokst opp i samme land. I USA går skillelinjene ikke bare mellom by og land, men også mellom kjønn og utdanningsnivå.

Sjekk hva partiene mener om inntektsskatt: Alenemor Gisella må betale mindre skatt hvis de rødgrønne kommer til makta

Det siste er kanskje det viktigste også i Norge. Utdanningskløften mellom kvinner og menn er urovekkende og økende. Seks av ti jenter har nå utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Bare fire av ti gutter kan skryte av det samme.

Utdanning påvirker ikke bare framtida på arbeidsmarkedet; utdanning påvirker også dine politiske holdninger. Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre er partiene med størst andel velgere med høy utdanning. FrP er partiet for velgere med lav utdanning; blant dem mange menn.

Klima er bare en av flere rødgrønne toppsaker som kvinnene fronter.

Konklusjonen er ganske enkel. Hvis gutta holder seg unna stemmelokalene, så blir det et solid rødgrønt flertall ved valget 13. september.

Men det er langt fra sikkert at det vil være en lykke for Norge som demokrati. Derfor er det all grunn til å ta på alvor at gutta vandrer til høyre. Ikke minst for LO er det verdt å kaste et blikk til Sverige hvor det nasjonalistiske partiet Sverigedemokratene, er på høyde med det sosialdemokratiske partiet blant LO-organiserte menn.

Et annet tankekors for LO er at det norske Arbeiderpartiet står sterkest blant offentlig ansatte kvinner med høyskoleutdanning. Ifølge Velgerundersøkelsene 2017, hadde Arbeiderpartiet her en oppslutning på 44 prosent.

Et slikt nivå lukter det gamle industriarbeidsplasser av. Problemet er at LO organiserer «alle» industriarbeiderne, men står langt svakere blant arbeidstakere med høy utdanning.

Victoria (23) vil ha flere jålete jenter i industrien: – At jeg liker å sminke meg, betyr ikke at jeg er dårlig til å skru

Utdanningsnivået påvirker ikke bare holdningene dine, men også om du bruker stemmeretten. I 2017 stemte bare 65 prosent av velgere med grunnskoleutdanning. Over 90 prosent med eksamen fra høyskole- eller universitet brukte stemmeretten.

Kombinasjonen kvinner og utdanningsnivå lover godt for at det blir regjeringsskifte etter 13. september. Men noe av det viktigste en rødgrønn regjering må gjøre, er å starte arbeidet med å motvirke de voksende forskjellene i samfunnet.

Målet må være at flere menn lærer av kvinnene.