JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FRAMTIDA: Det finnes en rekke slike moderne industriparker som denne nord for Tel Aviv, men ingen hvor den arabiske befolkningen er i flertall.

FRAMTIDA: Det finnes en rekke slike moderne industriparker som denne nord for Tel Aviv, men ingen hvor den arabiske befolkningen er i flertall.

Hans Henrik Fafner

Arabiske israelere får ikke være med på teknologifesten

Gjennom en lang militærtjeneste skaffer mange jødiske israelere seg høy kompetanse og bygger nettverk. Det gir dem et forsprang i kampen om de gode jobbene i den høyteknologiske industrien.


08.02.2022
13:42
08.02.2022 13:42

red.loaktuelt@lomedia.no

Israels økonomi er robust og i nesten konstant vekst. Riktig nok har covid-pandemien satt turistnæringen på sparebluss og den internasjonale boikottbevegelsen ser ut til å gripe om seg. Men nettopp gjennom de siste tiårene har den høyteknologiske industrien stått fram som landets økonomiske lokomotiv. Hele 43 prosent av de israelske eksportinntektene kommer fra «hitech». Mange nystartede virksomheter har bidratt til at Israel nå betegnes som «Start up nation».

Men denne tilsynelatende suksesshistorien har en skyggeside. En rapport fra den israelske nasjonalbanken setter tall på historien. Her kommer det fram at 10 prosent av den samlede arbeidsstyrken jobber i den høyteknologiske industrien, men for det arabiske mindretallet ligger tallet på beskjedne 1,2 prosent. Arabere utgjør en drøy femtedel av den israelske befolkningen.

ADVOKAT: Mahdi Kabha har tatt noen vanskelige valg for å kunne lykkes med sitt yrkesvalg. Han tror arabisk ungdom sliter med traumer som går tilbake til etableringen av staten Israel.

ADVOKAT: Mahdi Kabha har tatt noen vanskelige valg for å kunne lykkes med sitt yrkesvalg. Han tror arabisk ungdom sliter med traumer som går tilbake til etableringen av staten Israel.

Hans Henrik Fafner

Og her snakker vi ikke om palestinere på Vestbredden eller Gazastripen, men om palestinere med israelsk statsborgerskap. Det er en befolkning som lever i selve Israel og som på papiret har de samme rettighetene som alle andre. Slik er det bare ikke alltid.

Historisk forsiktighet

Mahdi Kabha merker det hver eneste dag. Han er 24 år og advokat i Meitar, ett av Midtøstens største advokatfirma. En stor del av arbeidet handler om internasjonal virksomhetsjuss og Mahdi sitter med mange av de nye oppstartsselskapene.

– Det er ganske interessant, for jeg har fram til nå ikke sett en eneste araber blant vår klienter, sier han.

Han er selv en del av historien. Mahdi er født og oppvokst i landsbyen Bart’a, som ligger på den såkalte grønne linjen, slik at halve landsbyen er israelsk og den andre delen palestinsk selvstyrt.

– Fra tidlig av har jeg hatt ambisjoner, så jeg leste datologi ved Haifas Universitet, forteller han.

– Jeg fikk toppresultater, men følte at jeg ville gjøre noe for samfunnet.

NASARET: På det gamle industriområdet er målet å etablere en høyteknologiske industripark.

NASARET: På det gamle industriområdet er målet å etablere en høyteknologiske industripark.

Hans Henrik Fafner

Han lekte derfor med tanken om å bli journalist eller gå inn i fredsarbeid på en eller annen måte, men valgte til slutt å utdanne seg videre til jurist. Han kunne etablert et eget advokatkontor hjemme i landsbyen. Men skulle han kunne utgjøre en forskjell måtte han søke seg inn hos ett av de store firmaene. Slik ble hans karrierevalg et brudd med normer.

Jeg møter ham på arbeidsplassen i Ramat Gan, et forstad til Tel Aviv. Han bor tre minutters gange fra sin arbeidsplass.

– I vår kultur er vi tett knyttet opp til landsbyen og familien. Ved å jobbe og bo her i Ramat Gan vet jeg godt at jeg har avskåret meg fra en stor del av det sosiale livet, erkjenner han.

Han ser det som en del av forklaringen på at mange unge arabere velger å lese medisin, hvis de gjerne vil være akademikere. Det ligger alltid et sykehus eller en klinikk i nærheten, slik at man kan bli boende tett på hjemmet.

– Men det er ikke bare kulturelt. Som et mindretall i Israel har vi også blitt formet av vår historie.

Han snakker om «al Nakhba». Ordet er arabisk og betyr «katastrofen». Det dekker resultatet av krigen i 1948–49 i forbindelse med etableringen av staten Israel som førte til at 700.000 palestinere ble flyktninger. Mahdi er selv etterkommer av dem som valgte å bli boende, men tross det ligger traumet fra den gangen dypt i sjelen.

– Jo, jødene har også mange traumer fra sin historie, men dagens jødiske israelere lever ikke med noen trussel, forklarer han. Med denne bakgrunnen tror jeg derimot at mange av oss er redde for å ta sjanser. Det har jeg gjort ved å flytte fra landsbyens trygge rammer. Dette preger nok enda mer dem som går inn og etablerer nye selskap hvor det kan gå galt. Jødene har ressurser til å ta en slik risiko, det har ikke vi.

Det viktige nettverket

Rapporten fra den israelske nasjonalbanken peker på at landets økonomiske vekstsenter ikke ligger der hvor den arabiske befolkningen bor. Det er 15 såkalte «hitech» industriparker i Israel og ikke en eneste av dem ligger i en by hvor befolkningen har arabiske flertall.

Ali Salam er en mann som jobber for å rette opp denne skjevheten. Han er selv muslim og er borgermester i Nasaret hvor stort sett alle av de 110.000 innbyggerne er arabere.

– Jeg har sett for meg at Nasaret skal være et nytt senter for «hitech», sier han da vi møtes på borgermesterens kontor.

– Fram til nå er det vi som må komme til «hitech», men det skal endres slik at de kommer til oss.

BORGERMESTER: Ali Salam jobber for å få høyteknologiske jobber til Nasaret.

BORGERMESTER: Ali Salam jobber for å få høyteknologiske jobber til Nasaret.

Hans Henrik fafner

Denne utviklingen har allerede begynt og 42 små og store virksomheter har allerede filialer i byen. Blant dem er Microsoft som har et forskningssenter på hovedgaten. Men ambisjonene til borgermesteren er etableringen av en «hitech-industripark» og han ønsker også at Nasaret skal få sitt eget universitet.

Like i nærheten av rådhuset ligger byens nedslitte industrikvarter hvor det hele skal skje. Her finner vi allerede Tsofen, en organisasjon som skal bidra til større arabisk deltakelse i den høyteknologiske industrien.

– I dag sysselsetter industrien 160.000 ingeniører, av disse er 9.000 arabere. Det tilsvarer rundt 6 prosent, som er en sterk underrepresentasjon i forhold til vår andel av befolkningen, forteller Sami Saasi som har vært med å grunnlegge Tsofen.

I 2015 var det bare 2.700 arabiske ingeniører, så det er allerede snakk om en betydelig vekst, men det er fremdeles en rekke hindringer som må fjernes. Går vi et par tiår tilbake, var israelsk «hitech» nærmest synonymt med forsvarsindustrien som nesten automatisk avviste arabiske jobbsøkere og fremdeles gjør det. Unge arabere med relevant ingeniørutdannelse kom sjelden i nærheten av disse attraktive jobbene, og endte med å åpne en databutikk eller ta en lærerjobb.

GIGANTENE: De store teknologiske selskapene har etablert seg i Israel. I Nasaret har Microsoft et forskningssenter.

GIGANTENE: De store teknologiske selskapene har etablert seg i Israel. I Nasaret har Microsoft et forskningssenter.

Hans Henrik Fafner

– Denne erfaringen preger fremdeles mange. Hvorfor skal vi ta utdannelse når vi likevel ikke får arbeid?

Saadi peker også på et annet problem som er knyttet opp mot Forsvaret. Jødiske israelere må gjennom en militær verneplikt som er tre år for menn og to år for kvinner. Det slipper unge arabere, noe som paradoksalt nok bidrar til en skjevhet.

– Under militærtjenesten skaper mange seg nettverk, og det gjelder også dem som gjør tjeneste i 8200, forklarer Sami Saadi.

8200 er navnet på den store militære teknologiske enheten hvor vernepliktige får utdanning som programmerere. Etter endt tjeneste går mange av dem ut på det sivile markedet og etablerer egne virksomheter. Når det er behov for å ansette flere, rekrutterer de ofte folk de kjenner fra egne nettverk.

– Verneplikten betyr også at en nyutdannet araber ofte vil være 22 år, mens en jøde vil være 26 eller 27 år. Det innebærer at vedkommende kommer til den første jobbsamtalen med større modenhet og erfaring, sier Saadi.

Det er slike utfordringer organisasjon Tsofen prøver å løse ved blant annet å kurse unge arabere slik at de har større selvsikkerhet under et jobbintervju. Men språket er også et problem. Mange prater arabisk hjemme og under hele skolegangen, mens en jobbsamtale foregår på hebraisk.

OPTIMIST: Sami Saadi har vært med å grunnlegge organisasjonen Tsofen som skal hjelpe israelske arabere å komme inn i hitech-bransjen.

OPTIMIST: Sami Saadi har vært med å grunnlegge organisasjonen Tsofen som skal hjelpe israelske arabere å komme inn i hitech-bransjen.

Hans Henrik Fafner

Utbredt kriminalitet

Her er vi ved hva både Sami Saadi og Mahdi Kabha identifiserer som hovedproblemet. Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 ble den arabiske befolkningen mistenkeliggjort. Fram til 1966 levde denne delen av befolkningen under spesielle nødrettslover som blant annet begrenset bevegelsesfriheten og en lang rekke borgerrettigheter. Selv om dette nå er fjern fortid, er det stadig forskjeller. Og det er ingen hemmelighet at undervisningstilbudet til den arabiske befolkningen er langt dårligere.

– Det er helt avgjørende at man innfører undervisning på et høyt faglig nivå i fag som hebraisk og matte. Det eksisterer ikke i dag og er et stort hinder, mener Mahdi Kabha.

I dag gir mange opp før de overhodet har startet. I Umm el Fahem som er den sentrale byen i området hvor Kabhas landsby Barta´a ligger, dropper mange unge ut av skolen. De ser ikke hensikten med å ta en utdannelse når utsiktene til jobb er så fjerne. Det har ført til voksende kriminalitet. I oktober 2000 – i starten av den palestinske Al Aqsa-intifadaen, kom det en rekke sympatiprotester i en rekke israelsk-arabiske byer som førte til at 13 mennesker mistet livet. Den daværende israelske regjeringen valgte å reagere med å redusere politiinnsatsen i de arabiske samfunnene. Det skapte et tomrom. Da man samtidig overførte disse politiressursene til å bekjempe den organiserte kriminaliteten i en rekke jødiske byer førte det til at de kriminelle flyttet sin aktivitet til de arabiske byene hvor de siden har operert mer eller mindre uforstyrret.

– Dette må det ryddes opp i. Hvis en «hitech-virksomhet» overveier å etablere seg i en by som Umm el Fahem, kommer de raskt på andre tanker hvis de møter kriminelle elementer som krever beskyttelsespenger, sier Mahdi.

På privatskole

Armanie Brik er derimot en suksesshistorie. Hun er 35 år og prosjektleder hos Google.

Jeg besøkte hennes landsby, Abu Snan, i 2001, etter at en mann fra byen hadde sprengt seg selv med en bombe i en jødisk naboby. Folk I Abu Snan var forferdet, men det var også en gjennomgående følelse av frustrasjon. Landsbyen hadde allerede den gangen mange innbyggere med høyere utdanning, men de hadde ofte problemer med å finne seg jobb.

– Det glasstaket er mindre tydelig i dag, sier Amanie Brik når jeg møter henne på Googles kontor i Haifa.

– Men, det er fortsatt ikke lett.

SUKSESS: Amanie Brik har med en ressurssterk far i ryggen, kommet seg inn på det høyteknologiske arbeidsmarkedet. Hun jobber hos Google i Haifa.

SUKSESS: Amanie Brik har med en ressurssterk far i ryggen, kommet seg inn på det høyteknologiske arbeidsmarkedet. Hun jobber hos Google i Haifa.

Hans Henrik Fafner

Hennes far, som importerer verktøy til trevareindustrien, så tidlig denne utfordringen. Han bestemte derfor at datteren skulle gå på en kristen privatskole som hadde høy kvalitet på undervisningen. Hun valgte å jobbe før hun begynte på videregående og fikk derfor nyttig arbeidserfaring. Men i likhet med Sami Saadi måtte hun velge å flytte fra hjembyen Abu Snan for å kunne jobbe for Google.

– Her blir det gjort mye for å ha medarbeidere med en allsidig bakgrunn. Like mennesker kommer jo ofte med like løsninger på problemene. De mindre nystartede virksomhetene sliter ofte med denne utfordringen, fordi de hyrer folk de kjenner. I større virksomheter det det plass til mennesker med variert bakgrunn. Det kan godt vise seg å bli løsningen for den arabiske befolkningen, sier hun.

På bordet sitt har Amanie Brik en bilderamme med et sitat fra den palestinske nasjonalpoeten Mahmoud Darwish. Budskapet er at jo mer man drømmer, desto mer utvider verden seg.

– Det er det jeg gjør, hver dag, sier hun.

I dag sysselsetter industrien 160.000 ingeniører, av disse er 9.000 arabere.

Sami Saadi, Tsofen

08.02.2022
13:42
08.02.2022 13:42



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger


Flere saker