Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Arbeidsinnvandrere fra Polen og andre EU-land har rett på sykepenger, trygd og helsehjelp i Norge.

Men mange får ikke tilgang til disse tjenestene.

Det viser ny forskning fra Vid vitenskapelige høgskole.

Havnet på gata

Forsker Mateus Schweyher skrev nylig sin doktorgradsavhandling om temaet. Han forteller om en arbeider han intervjuet, som jobbet i et bilvaskeri.

Arbeideren skal ha fått beskjed om ikke å notere overtid på timelistene. I tillegg skal det ha vært for dårlig HMS-utstyr ved arbeidsplassen, og han skal ikke ha fått lov til å ta ut sykmelding når han ble syk.

Den polske arbeideren sa derfor opp jobben, ifølge forskeren.

– Det viste seg etterpå at arbeidsgiveren hadde rapportert mye mindre inntekt enn han faktisk hadde i perioden han jobbet der, sier Schweyher.

Dermed fikk han ikke dagpenger, fordi det så ut som han hadde jobbet for lite, forteller forskeren.

– Så mistet han boligen sin og hadde ingen inntekt i det hele tatt. Etter tre måneder bestemte han seg for å gå tilbake til arbeidsgiveren som utnyttet ham. Fordi han trengte noe å leve av og ikke ville bo på gata lenger.

ID-barriere

Når EØS-borgere kommer til Norge for å jobbe, kan de søke om å få norsk fødselsnummer og bli registrert som bosatt her.

For å få dette, må de ha en arbeidskontrakt på minst seks måneder. Men mange får kortere kontrakter.

Da blir de isteden registrert som midlertidige migranter med et såkalt D-nummer.

Uten fødselsnummer får de ikke BankID, som trengs for å logge inn hos offentlige tjenester, som blant annet Nav og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret).

Lette å utnytte

Dette skaper trøbbel for arbeidere som blir utnyttet av arbeidsgiveren sin, oppdaget forskeren.

I noen tilfeller hadde arbeidsgiver rapportert lavere lønn til Aa-registeret. Når arbeidstakeren ikke kunne logge seg inn og kontrollere opplysningene, ble dette heller ikke rettet.

Dermed så det ut som inntekten var lavere enn det som var tilfelle.

Inntekten avgjør blant annet om du har rett på dagpenger eller hvor mye sykepenger du kan få. Derfor kan disse arbeiderne fort havne i en dårlig situasjon med fattigdom og hjemløshet, forteller Schweyher.

– I noen tilfeller fører det til en ond sirkel der de ikke kan kvitte seg med jobben der de blir utnyttet, fordi de ikke har tilgang til velferdssystemet. Det skaper en gruppe som er utenfor systemet og som er veldig lett å utnytte, sier han.

Forskeren forteller at han har møtt mange polske migranter som har jobbet i Norge i mange å, som fortsatt er registrert som midlertidige migranter.

Lønnstyveri, skattesvindel og ulovlig oppsigelse

I arbeidet med avhandlingen sin snakket Schweyher med 12 polske arbeidere. Han intervjuet også ansatte i frivillige organisasjoner som jobber med å bistå migranter.

Forskeren var også til stede og observerte møter der polske arbeidere fikk råd og hjelp av ansatte i organisasjonene. Arbeiderne fortalte om ulike måter de ble utsatt for arbeidslivskriminalitet på.

I noen tilfeller skal arbeidsgiver ha latt være å betale skatt på deler av inntekten. Noen fortalte om lønnstyveri.

Andre sa at arbeidsgiver hadde rapportert at de hadde sagt opp jobben sin, når de egentlig var borte fra jobb på grunn av sykdom.

– I tillegg skjer det ofte at de blir truet hvis de vil kontakte en fagforening, eller hvis de beklager seg over at de må jobbe mer, forteller forskeren.

Eldre menn med dårlig helse

Arbeiderne som lettest havner i arbeidsforhold der de blir utnyttet, er ifølge Schweyher ofte menn i 50-60-årene, som har dårlige språkkunnskaper i både norsk og engelsk.

– Kanskje også de som har noen helseplager, og derfor har det vanskeligere med å finne seg en god og langsiktig jobb, sier han.

– Og så blir det hele forsterket av de har vanskelig med å få tilgang til systemet til hjelpeapparatet.

Flesteparten av de polske arbeiderne i forskningen hans jobbet i byggebransjen. Ofte jobbet de for underleverandører med oppussing av private boliger eller med andre typer mindre prosjekter.

Andre jobbet i hotell- eller serveringsbransjen, med bilvask eller med annen type renhold.

Kort vei til kriminalitet

Lars Mamen er daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn. De jobber mot arbeidslivskriminalitet i byggebransjen.

Han kjenner seg godt igjen i det Mateus Schweyher beskriver i sin avhandling.

– Vi ser at jo mer integrert arbeidsmigrantene blir i det norske samfunnet, jo mindre utsatt er de for arbeidslivskriminalitet. Og når det blir vanskelig med integrering fordi de ikke har et norsk personnummer, så er de også mer utsatt.

Han påpeker at de aller fleste ønsker å jobbe i seriøse bedrifter, men møter mange stengsler. Da kan veien bli kort til utnytting, svart arbeid og kriminalitet, advarer Mamen.

Lars Mamen i Fair Play Bygg.

Håvard Sæbø

Går glipp av erstatning

EU-borgere som ikke har norsk fødselsnummer, har heller ikke tilgang på fastlege i Norge. Dette er et problem hvis de skader seg på jobb, sier Mamen.

– Vi ser en del arbeidsskader som ikke blir rapportert riktig. Når du ikke har fastlege, får du heller ikke god veiledning, sier han.

Dermed er det fort gjort å gå glipp av yrkesskadeerstatning, påpeker han.

Fordi skaden ikke har blitt rapportert til Nav og forsikringsselskap, eller er for dårlig dokumentert.

Kutt i hjelpetilbud

De polske arbeiderne i Schweyhers forskning søkte hjelp hos frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Caritas. Der fikk de blant annet hjelp til å logge inn på offentlige tjenester på andre måter enn med BankID.

Andre fikk hjelp til å skaffe fødselsnummer, slik at de fikk enklere tilgang til velferdssystemene.

– De gjør en kjempeviktig jobb, sier forskeren.

Men nylig ble det kjent at regjeringen vil kutte i bevilgningene til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere. De foreslår å redusere tilskuddet til 10 millioner i 2026.

Det er en halvering fra 2025, da tilskuddet var på 20 millioner.

Kuttet kan bety kroken på døra for Frelsesarmeens migrasjonssenter i Oslo. De hjelper blant andre europeiske borgere som er utsatt for arbeidslivskriminalitet.

Det bekymrer Lars Mamen i Fair Play Bygg.

– Jeg er redd det vil få dramatiske konsekvenser for den gruppa av arbeidstakere, sier han.

– Når systemet er laget på denne måten, er det viktig at vi i hvert fall opprettholder det tilbudet som de ideelle organisasjonene gir, understreker Mamen.

Frykter flere ID-tyverier

Han er redd for at flere utenlandske arbeidere vil søke hjelp hos personer med uærlige hensikter, dersom tilbudet fra frivillige organisasjoner forsvinner.

Allerede er Fair Play Bygg kjent med utenlandske arbeidere som har blitt utsatt for ID-tyveri når de har fått hjelp til å logge inn hos offentlige etater.

– Det er veldig tragiske skjebner der folk har blitt påført milliongjeld fordi noen har misbrukt ID-en deres, forteller Mamen.

Etterlyser fagbevegelsen

Forsker Mateus Schweyher mener at fagbevegelsen burde engasjere seg enda mer for å sikre arbeidsinnvandrere rett på velferdstjenestene de har krav på.

– Det er jo viktig for fagbevegelsen å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Men de er kanskje mer opptatt av bedre kontroll og strengere straff for de som driver med det, enn å hjelpe de som blir utnyttet, sier Schweyher.

Han mener det er lite snakk om hvordan vi kan forbedre tilgangen til velferdssystemet for de som blir utnyttet. Til tross for at det kan være et effektivt virkemiddel mot utnyttelse i arbeidslivet.

– Det virker som at ingen vil snakke om det. Å gjøre det lettere å få tilgang til systemet er ikke veldig populært, tror jeg. Spesielt når det handler om migranter, sier forskeren.

Undergraver et ryddig arbeidsliv

Schweyher frykter at det blir lettere å tilby dårlige jobber i norsk arbeidsliv når det finnes en gruppe arbeidere som i praksis er uten et sikkerhetsnett fra velferdsstaten.

– Hvis du får flere og flere som har vanskelig for å få tilgang til systemet, så er det også lettere å tilby jobber som ingen ville tatt hvis de hadde et alternativ, påpeker han.

– Jeg tror fagbevegelsen er veldig bekymret for det. Særlig når det blir press på de som tilbyr gode vilkår, fordi andre gir dårligere vilkår og vinner kontrakter fordi de har billigere priser. Men så har det ikke vært sett i sammenheng med tilgang til velferdssystemet, avslutter han.