Arbeidssamvirkenes landsforening
Cato ble ufør. Så dukket det opp en ny mulighet: – En gullbillett
Cato Augestad og Katelyn Garbin holdt appell foran Stortinget. De ønsker et arbeidsliv for alle.
Cato Augestad krever at flere får samme mulighet som ham.
Martin Guttormsen Slørdal
helge@lomedia.no
martin@lomedia.no
Cato Augestad (45) har epilepsi og ble ufør som 18-åring. Fra 2009 har han vært ansatt i Oddaprodukt, som har 25 plasser med varig tilrettelagt arbeid (VTA).
Augestad er også tillitsvalgt i Fellesforbundet og sitter i bransjerådet for VTA i forbundet.
Han ble veldig glad da han fikk muligheten til å jobbe i en bedrift med varig tilrettelagt arbeid.
– Jeg ser på det som en gullbillett. Ikke alle som trenger det, får samme mulighet som meg. Det er for mange som står i kø, sier Augestad, som i dag jobber på vaskeriet i Oddaprodukt.
Han prøvde seg i det ordinære arbeidslivet før han fikk jobb hos Oddaprodukt, men arbeidspresset han opplevde, var ikke tilpasset hans behov.
Tirsdag holdt han appell foran Stortinget. Han krevde at politikerne bevilger mer penger slik at det kan skapes flere VTA-plasser. Fra 2019 til 2023 er det opprettet 1.585 flere VTA-plasser. Det er for få, mener Augestad.
På landsmøtet til Fellesforbundet i 2019 gikk han opp på talerstolen og sa direkte til Ap-leder Jonas Gahr Støre som satt i salen, at Ap måtte jobbe for å skape flere VTA-plasser.
– Du har vel ikke glemt hva jeg sa, Jonas. For det er vel sånn at vi også er vanlige folk. Og er det ikke vår tur nå? spurte Cato Augestad fra talerstolen foran Stortinget.
Cammo og Kamilla
Tirsdag inviterte foreningen ASVL til frokost på Eidsvolls plass.
ASVL står for Arbeidssamvirkenes landsforening, og er en arbeidsgiverforening for 200 vekst- og attføringsbedrifter.
Foreningen ble stiftet i 1991, som et direkte resultat av ansvarsreformen.
– Folk skulle ut av institusjonene og tilbake til kommunene for å leve et verdig liv med arbeid og bolig. Disse bedriftene trengte et sted å organisere seg. Ingen ville ha dem. Da startet man en egen forening, sier direktør Dag Sandvik til FriFagbevegelse.
Et av «trekkplastrene» på frokosten var skuespiller og fersk TV-kjendis Katelyn Garbin, som spiller Kamilla i suksess-serien på TV, «Cammo».
TV-serien Cammo ble en suksess. Her er hovedrolleinnhaverne Caroline Glomnes og Katelyn Garbin som begge holdt appell foran Stortinget.
Martin Guttormsen Slørdal
Over en halv million TV-seere så hele serien på NRK.
I serien har influenseren Camilla Christiansen, bedre kjent som Cammo, gått personlig konkurs etter å ha «glemt» å betale skatt i åtte år. Det fører til at hun starter i jobben som støttekontakt for Kamilla, som har Downs syndrom.
Det som inspirerte Caroline Glomnes til å lage serien, var at hun selv var støttekontakt i nesten fire år.
Katelyn har overbevist i rollen som Kamilla.
– Absolutt, sier Caroline Glomnes – som spiller den andre hovedrollen.
Caroline oppdaget henne i en TV-serie om verdens vakreste leker, hvor hun så at Katelyn hadde de kvalitetene som trengtes til rollen.
Hun inviterte Katelyn til prøvespilling, og etter maksimalt to minutter var hun sikker på at hun var den rette til rollen.
– Det var veldig fint og lærerikt å jobbe med henne. Vi fant formen sammen. Det var hardt arbeid også mellom takningene. Jeg var veldig spent på hvordan serien ville bli mottatt. Det kunne vært et minefelt på mange måter. Men serien er jo blitt veldig godt mottatt, sier Caroline Glomnes til FriFagbevegelse.
Hun mener det helt åpenbart er veldig viktig for alle mennesker å få jobbe.
– Men det jeg vil fokusere aller mest på, er hvor viktig nettopp det er for arbeidsplassen, og hva det gjør med oss på filmsettet som en arbeidsplass å ha Katelyn med på laget.
Og de to blir ikke arbeidsledige. De er i gang med forberedelsene til en ny sesong. De starter innspilling i august, og blir å se på TV våren 2024.
Må få sjansen
Dag Sandvik poengterer at han mener arbeidslinjen er bra, hvis den omfatter alle.
– Folk vil helst jobbe. Da er det et poeng at folk må få jobbe, sier han til FriFagbevegelse.
– Det er titusenvis – for ikke å si hundretusener – av mennesker som har lyst til å jobbe, men som ikke har jobb. Statistisk sett er det folk med skader og lyter som ikke er direkte kvalifisert til det ordinære arbeidslivet, mellom en og to prosent av befolkningen.
– De trenger ekstra støtte og ekstra tilrettelegging og til dels også ekstra tilrettelagt arbeid. Det kan vekst- og attføringsbedriftene gi dem, både internt og eksternt. Poenget er egentlig å la disse folkene få lov til å komme ut og få sjansen til å jobbe, sier Sandvik.
Dag Sandvik er direktør i ASVL. Han mener at flere med behov for tilrettelegging i arbeidslivet, må få komme ut og i arbeid.
Martin Guttormsen Slørdal
Han mener det er et realistisk behov for 1.000 nye tilrettelagte arbeidsplasser hvert år. I statsbudsjettet var det ikke lagt opp til noen nye slike arbeidsplasser, men i revidert statsbudsjett kom det 250 slike plasser.
Det som kom etter revidert-forhandlingene med SV, er 20 millioner kroner ekstra til funksjonsassistanse. Det handler om at man kan få assistanse for å komme seg i jobb, hvis man har behov for det. Det betyr at 290 funksjonshemmede kan få et verktøy til å stå i jobb.
