Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Først og fremst er dette er en gigantisk seier for europeisk fagbevegelse, kommenterer Robert Renè Hansen.

Han leder LOs kontor i EU-hovedstaden Brussel.

«Europeisk fagbevegelse» er i denne sammenhengen alle landene foruten Danmark og Sverige.

Danmark gikk, med støtte fra Sverige, til sak for å få erklært EUs direktiv om minstelønn for ugyldig.

EU-domstolens dom falt nylig, og dommen ga Danmark bare delvis medhold i saken. Dermed opprettholdes direktivet.

En veldig liten seier til danskene

Danmark og Sverige har fryktet at direktivet om minstelønn kan gi EU større innflytelse over landenes egen lønnsdannelse.

Dansk fagbevegelse, samt et stort politisk flertall og arbeidsgiversiden, har ment at den danske modellen med partssamarbeid kan undergraves hvis det skal være minstelønn i alle de europeiske landene.

Her foregår lønnsforhandlingene i stor grad mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Verken Danmark eller Sverige har lovfestet minstelønn.

Lovfestet minstelønn er derimot vanlig i de fleste øvrige europeiske landene. Derfor er også minstelønna viktig.

EU får nå noen tydeligere grenser for hvor langt de kan gå inn i fastsettelsen av selve lønnsnivået i medlemslandene, ved at to bestemmelser under artikkel i direktivet fem fjernes.

Danmark får dermed medhold i noe, selv om direktivet om minstelønn i det store og hele opprettholdes.

Delte meninger i Danmark

Lederen for Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH) gleder seg over at Danmark fikk «delvis rett», og at dommen viser at EU gikk for langt i å blande seg inn i medlemslandenes lønnsdannelse.

Lederen for arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri ergrer seg derimot over avgjørelsen, og mener at EU indirekte kan blande seg i fastsettelsen av lønn, skriver danske A4 Medier.

Marianne Vind er medlem av EU-parlamentet for danske sosialdemokratene. Hun skriver i et nyhetsbrev at hun ser positivt på dommen, særlig fordi den trekker en tydelig grense for hvor langt EU kan gå inn i lønnsdannelse. Dette beskytter arbeidslivsmodellen, mener hun.

Den viktige artikkel fire

Europeisk fagbevegelse har grunn til å juble høyest.

Artikkel fire i direktivet blir stående.

– Dette er selve nøkkelartikkelen og fundamentet for europeisk fagbevegelse, fastslår Robert Renè Hansen.

Direktivet styrker de rettslige virkemidlene som fagbevegelsen kan ta i bruk på nasjonalt nivå for å styrke kollektive forhandlinger for å forbedre arbeideres lønn.

Artikkel fire slår også fast at EU må føre en politikk som støtter opp under sosial dialog og kollektive forhandlinger, uten at de griper inn i de ulike landenes egenkompetanse på området, skriver europeisk fagbevegelse (ETUC).

Artikkelen sier at landene skal ha en dekning av tariffavtaler på minst 80 prosent. Har de ikke det, må de jobbe for å øke dekningen.

– Nå er det fullt trykk på at landenes myndigheter skal innføre handlingsplaner rundt dette. Europeisk fagbevegelse er samstemt om dette arbeidet, fortsetter Hansen.

Kjemper tøffe kamper

Irsk fagbevegelse har vært en stor pådriver for minstelønnsdirektivet. Landet sliter med en kultur med mye fagforeningsknusing, forteller Hansen.

Også finsk fagbevegelse er positiv. To grunner er at to store arbeidsgiverforeninger de siste årene har trukket seg fra sentrale lønnsforhandlinger og tariffavtaler. Pluss at dagens regjering har innført flere reformer som i stor grad favoriserer arbeidsgiversiden.

Finnene har også euro som valuta, noe som fører dem enda nærmere EU enn land som Sverige og Danmark.

– I mange europeiske land kjemper fagbevegelsen for å styrke grunnivået for beskyttelse av faglige rettigheter, sier Hansen.

Vi har vist liten forståelse

Diskusjonen om minstelønnsdirektivet startet i 2019. Siden da har det vært høyt konfliktnivå og mye krangling i europeisk fagbevegelse, bekrefter Hansen. Det har vært danskene og svenskene, med støtte fra Norge, mot «resten».

– Prosessen har vært lang og det har vært harde tak. Nå håper vi stridsøksa er lagt ned. På Etucs forrige styremøte var det tydelige tegn på forsoning, forteller Hansen.

Han mener det har vært mye å lære for fagbevegelsen i Danmark, Sverige og Norge her. Disse tre landene har ikke vært så forståelsesfulle i møtet med de øvrige landenes behov, hevder Hansen.

– Vi har nok ikke vært så forståelsesfulle. Fagbevegelsen i andre land kan ha andre behov enn oss, og for dem kan EU være løsningen. Vi er nødt til å vurdere kampene vi skal ta framover, sier Hansen.

Hva betyr dette for Norge?

Norske myndigheter mener at direktivet ikke er EØS-relevant, noe EU-kommisjonen skal være uenig i, skriver Stortinget.

Spørsmålet om å få avgjørelsen inn i EØS-avtalen kan dermed komme opp på nytt. Da blir dette aktuelt for Norge, som er en del av EØS.

Robert Renè Hansen mener det ikke er noe som tyder på at dette vil komme opp nå, og sier at norske myndigheter har lagt saken til side.

Direktivet skal evalueres om fem år, og da kan det komme endringer, påpeker Hansen.