Kvinnelige helsefagarbeidere er blant de som topper sykefraværsstatistikkene.
Foto: HEIKO JUNGE / NTB scanpix
Denne gruppa benytter seg oftest av sykelønn
Full lønn under sykdom for alle ble et faktum i 1978. Nå frykter LO-topp at ordningen vil bli utfordret.
Søndag 1. juli fylte en av Norges rauseste og mest populære velferdsordninger 40 år.
I 1978 vedtok et samlet storting at alle skulle ha rett til full lønn under sykdom. Siden den gang har sykelønnsordningen vært hellig i Norge. Særlig i tunge yrker, som i industrien og i helsevesenet, har det vært en umistelig rettighet.
• I disse bransjene har sykefraværet minsket mest og minst
Kvinner i harde yrker
I dag er det særlig én gruppe som benytter seg av sykelønnsordningen: Kvinner. Tall fra SSB som ble publisert torsdag denne uka viser at det er først og fremst er kvinner i servicesektoren, i helse- og omsorgsektoren og i oppvekstsektoren som benytter seg av sykelønnsordningen i dag.
– I statistikkene ser vi at det er de tunge, kvinnedominerte yrkene som har høyest sykefravær. Der jobber kvinner i harde og belastende yrker som samfunnet er helt avhengig av, sier Mette Nord, leder av LO største forbund, Fagforbundet, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
• Tre av fire vil beholde sykelønnen slik den er
Dyr ordning
Selv om sykelønnsordningen har vært hellig i Norge i 40 år, og regjeringen har lovet ikke å røre ordningen, frykter Nord at rettigheten til full lønn under sykdom kan stå på spill i framtiden.
De siste årene har blant annet Virke, Bedriftsforbundet og de borgerlige ungdomspartiene gått ut og sagt at ordningen blir for dyr i framtiden. I tillegg har både Høyre og Venstre formuleringer i sine programmer om å «se på» sykelønnsordningen. Enkeltpolitikere fra regjeringspartiene har også hatt forslag i samme retning.
Nå ber Nord regjeringspartiene lytte til hva de selv mente da sykelønnsordningen ble vedtatt i 1978, før de eventuelt vil vurdere å gjøre endringer i ordningen.
– Jo Benkow sa det fortreffelig med at det har vært et mål over lang tid at alle skal ha de samme rettighetene. Og at det er vi, de privilegerte som allerede har full lønn under sykdom, som er engstelige for at det skal bli et moralsk forfall fordi alle får tilgang til noe vi har hatt. Det syntes jeg var klokt sagt, sier Nord.
Hun sier at en eventuell endring i sykelønnsordningen først og fremst vil ramme kvinner i de tøffe yrkene.
– I mange yrker går det an å ta en dag med hjemmekontor. Men de som jobber på sykehjem eller i barnehage, de må stille opp. Skal de være hjemme, må de være syke. Skal de straffes og trekkes i sykelønn, mens andre kan ta en dag med hjemmekontor hvis de er litt slappe? spør Nord.
• Mening: «Dette forslaget kan endre sykelønna – og gi tre positive effekter»
Virke vil endre
Høyre var i valgkampen i fjor sommer tydelige på at de ikke ønsket å endre sykelønnsordningen i denne stortingsperioden. Noen som derimot er tydelige på at noe må skje med ordningen, er arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
– Vi mener vi må kikke på sykelønnsordningen fordi Norge er verdens beste land å bo i, men vi har likevel verdens høyeste sykefravær. Vi tror noe av årsaken ligger i de gode velferdsordningene våre, blant annet sykelønnsordningen, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Madsen.
Virke ønsker at partene i arbeidslivet skal kikke på den totale lengden du kan motta sykelønn, og om man fortsatt skal få 100 prosent av lønna. De er mer skeptiske til å innføre karensdager for å få ned sykefraværet.
– Høyt sykefravær er dyrt for samfunnet og det er dyrt for arbeidsgiverne. Vi er også åpne for å justere perioden arbeidsgivere betaler, men da må også arbeidstakersiden være med på det, som et spleiselag. Målet er å få ned sykefraværet i Norge, samtidig som vi skal ha bærekraft på plass til å kunne betale for de som er kronisk og alvorlig syke. Vi mener det bør være enkelt å finne skjermingsordninger for de gruppene, sier Madsen.
Idéer og politikk
SV-leder Audun Lysbakken mener i likhet med Nord at det er viktig å feire 40-års dagen for sykelønnsordningen. Også han tror det vil bli en kamp om ordningen i framtiden, selv om dagens regjering har vært tydelige på at de ikke skal røre sykelønna (saken fortsetter under bildet).
– Når tidligere regjeringer eller partier har drøftet å endre sykelønnsordningen, har det blitt mobilisert et så sterkt forsvar for ordningen at det er umulig for en regjering å røre den det. Det viser at politikk ikke bare handler om hvem som har flertall i Stortinget, men hvilke ideer som står sterkt i samfunnet vårt, sier Lysbakken.
• Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia
• Hvor lenge skal jeg være borte fra jobben når jeg er syk?
• Høyre-topp åpner for kutt i sykelønna. Ap mener Høyre freder sykelønna bare i valgkampene
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim