Boka om Folkets Hus
Derfor ville Kjartan Fløgstad gjerne ha en finger med i boka om Folkets Hus
Det er nylig utgitt en praktbok om Folkets Hus. Ja, den er ifølge forlaget Res Publica den vakreste de har utgitt. Og forfatter og fotograf har fått med seg en av moderne litteraturs mest kjente forfattere til å skrive forord.
PROLOG: Forfatteren Kjartan Fløgstad leste under boklanseringen fra sitt eget forord..
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
– Hvorfor ville du skrive forordet til denne boka?
– Jeg er oppvokst to hus fra Folkets Hus i Sauda, dette huset fikk jeg jo raskt et forhold til, sier Kjartan Fløgstad.
Og som han skriver i boka: «Midt mellom Seamen’s Reading Room og Frelsesarmeen låg Folkets Hus strategisk plassert i sentrum.»
Bakgrunn: Sissel og Line ville se hva Folkets Hus brukes til i dag. Nå har 53 ulike besøk blitt bok
Lansert under LO-kongressen
Line Scheistrøen og Sissel Rasmussen, henholdsvis tidligere og nåværende journalister i LO-Aktuelt, har utgitt boka Folkets Hus. Førstnevnte har skrevet teksten, Rasmussen har tatt de mange bildene som boka inneholder. Forordet er det altså forfatteren Kjartan Fløgstad som står bak.
Midt under LO-kongressen ble boka lansert, den var også en gave til alle delegatene. Lanseringen ble gjort ved en samtale mellom bokas forfattere og Agendas leder Trygve Svensson, mens Fløgstad leste forordet høyt og bidro med musikk og lyrikk sammen med sitt eget band.
BOKBAD: Agendas leder Trygve Svensson (t.h) intervjuer Line Scheistrøen og Sissel Rasmussen.
Jan-Erik Østlie
Stå med glans
Fløgstad, som er født i 1944, forteller at han ikke helt husker når han skal tidfeste sine første minner fra Sauda Folkets Hus, men han framkaller raskt gratis kino, iskrem, turnstevner og juletrefester. Og dansen. Der var det enten knall og fall eller stå med glans, mimrer han.
Så ble det etter hvert politiske møte, der han blant annet lot seg imponere av Berge Furre og hans ideer om å starte et Sosialistisk Folkeparti.
Fløgstad opplevde også den unge Liv Ullmann og arbeiderpartihøvdingen Reiulf Steen.
Sal med sjel
I 1964 var det militærtjenesten som kalte på den 20 år gamle Fløgstad, han dro fra fødebyen Sauda og kom aldri tilbake annet enn på besøk. Men de besøkene er hyppige, forteller han. Han har opptrådt på Folkets Hus, blitt godt tatt imot – ja, han har til og med feiret jubileer der. Til det nye Sauda Folkets Hus leste han opp en prolog.
– Sauda Folkets Hus har en sal med mye sjel, mange musikere har fortalt at det er et fantastisk sted å spille, sier han til Frifagbevegelse.
Forlengelse av fabrikken
Fløgstad forbinder sin barn- og ungdoms Folkets Hus med mye fest og moro, noe som i fullt monn eksisterte i arbeiderklassen.
– Folkets Hus var en forlengelse av fabrikken, sier han. For øvrig en fabrikk han sjøl har jobbet på. Men han ville ikke si at fabrikken og Folkets Hus helt er samme sak.
– Samholdet på fabrikken var noe helt spesielt, forteller han.
Historie i veggene
– Nå har kanskje Folkets Hus overlevd seg sjøl?
- Jeg kan jo bare snakke for det jeg kjenner, altså Folkets Hus i Sauda, og det er større enn noensinne.
I gamle dager var det folk i Sauda som nektet å gå dit av politiske årsaker. Sånn er det ikke lenger.
– Har arbeiderbevegelsen tatt godt nok vare på Folkets Hus? Igjen ønsker han ikke å generalisere, men kun snakke for det huset han sjøl har så sterkt forhold.
– I Sauda har de absolutt skjønt Folkets Hus sin viktige betydning. Husk all den historie som sitter i veggene der, sier Kjartan Fløgstad.