SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Før valget stilte LO de borgerlige partiene 57 spørsmål om politikken framover. Svarene viser at en fortsatt borgerlig regjering vil sette varige spor på det norske samfunnet:

• Mer privatisering – i jernbanen, offentlig-privat samarbeid i finansiering, bygg og vedlikehold av skole, jernbane og vei, flere private skoler og fortsatt privatisering av velferdstjenester.

• «Ostehøvelkutt» på 0,8 prosent i statlige virksomheter fortsetter.

• Det vil fortsatt være generell adgang til midlertidige ansettelser.

• Kommunereformen og politireformen blir videreført.

• Formueskatten blir ytterligere kuttet.

• Navs beskjed til torturoffer: Du finnes ikke i systemet

Privatisert jernbane

Åtte år med en borgerlig regjering vil føre til at norsk jernbane vil være privatisert og oppsplittet for uoverskuelig framtid. På spørsmål fra LO om partiene vil sikre offentlig styring, drift og eierskap til jernbanen, og at privatiseringen stoppes, svarer Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti nei.

Når Norsk Lokomotivmannsforbund spør om de vil bruke vetoretten mot EUs Jernbanepakke IV, svarer også de fire partiene nei.

Jernbanepakken innebærer at Norge pålegges å benytte anbud på togstrekningene og en oppsplitting av NSB som allerede er gjennomført. I oktober/november vil konkurranseutsettingen av persontransporten bli gjennomført med trafikkstart mai 2019.

Mer «offentlig-privat samarbeid»

Offentlig-privat samarbeid, OPS, innebærer at private finansierer, bygger og vedlikeholder offentlige bygg som skoler, jernbane eller veier. Det offentlige «nedbetaler/leier» over en periode på 20 til 30 år. I Norge er så langt tre veiprosjekter gjennomført som OPS. Regjeringspartiene er positive til bruk av OPS for også framtidige prosjekter.

Mer privatisering av offentlige velferdstjenester

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet vil også fortsette med konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester.

«For Høyre er ikke det avgjørende hvem som tilbyr tjenester, men kvaliteten og kostnadene for skattebetalerne», skriver Høyre i sitt svar på LOs spørsmål om partiet vil si nei til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester.

Flere private skoler

Tall fra SSB viser at det i 2016 gikk 23.000 elever på private grunnskoler i Norge. Veksten i antall private grunnskoler var på 6,3 prosent fra 2015 til 2016. Denne utviklingen vil trolig fortsette med en borgerlig regjering.

Høyre mener det er viktig at foreldre og elever som ønsker å velge et annet alternativ enn den offentlige skolen skal ha mulighet til det. Fremskrittspartiet slår fast at friskoler og rene privatskoler spiller en viktig og positiv rolle som supplement til den offentlige skolen.

Venstre vil styrke den offentlig fellesskolen, men vil åpne for blant annet private yrkesskoler. Kristelig Folkeparti sier nei til private skoler basert på kommersiell drift, men mener at friskoler basert på alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag, er et viktig alternativ til den offentlige skolen.

Søndagsåpent

Regjeringen har åpnet for at det nå er lovlig å jobbe tre søndager eller helligdager på rad mot tidligere to søndager. Så langt har meningsmålinger vist at motstanden i samfunnet mot søndagsåpne butikker er sterk. Like fullt ønsker både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre utvidede åpningstider også på søndager.

På sitt svar til LO om mulighetene til søndagsåpne butikker heter det at «Høyre ønsker å tilpasse åpningstidene i handelsnæringen bedre til tiden når forbrukerne ønsker å handle». Fremskrittspartiet har tilsvarende formuleringer. Mens Venstre vil fjerne statlige begrensninger på åpningstidene.

• Dette bildet viser at butikken bryter loven, men Nille-sjefen nekter

Ostehøvelkutt fortsetter

I 2015 innførte regjeringen den såkalte ABE-reformen, avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Budsjettene til statlige virksomheter har årlig blitt kuttet med mellom opptil 0,8 prosent. Disse ostehøvelkuttene har redusert budsjettene med 6,4 milliarder kroner og vil bli videreført av en borgerlig regjering.

Salg av naturressurser

I valgkampen har det pågått en debatt om salg av norske naturressurser og statlige selskaper som Statnett og Statkraft. Fremskrittspartiet har et overordnet standpunkt om at det er riktig å redusere offentlig eierskap. Venstre vil ikke at staten selger seg ned i Statnett og Statskraft, men er utover det åpen for å redusere eller selge seg ut av «selskaper som det ikke er nødvendige å ha eierandeler i for å sikre strategisk tilgang til norske naturressurser og nødvendig infrastruktur». Høyre ønsker å delprivatisere Statskrafts utenlandsvirksomhet, men vil at selskapets norske vannkraft forblir i offentlig eie. De vil beholde eierandelene i Statoil. Generelt vil Høyre øke det private eierskapet i statlige virksomheter der det er riktig for selskapet og samfunnet.

Usikker allmenngjøring?

Ved å allmenngjøre en tariffavtale lovfestes hele eller deler av en tariffavtale for å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Muligheten for å allmenngjøre ble innført med EØS-avtalen i 1994. For LO er ordningen viktig. Og Arbeiderpartiet vil både utvide perioden for et vedtak og gjøre det enklere å fornye vedtak som fungerer.

Fremskrittspartiet er mot allmenngjøring. Venstre ønsker å evaluere ordningen. Mens Høyre skriver til LO at de ikke har tatt stilling til hva de mener om allmenngjøring. Tidligere har Høyre ment at allmenngjøring er en alvorlig inngripen i den frie lønnsdannelsen. Mens Høyres arbeidslivspolitiske talsmann Stefan Heggelund nå sier til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse at Høyre støtter allmenngjøringsordningen.

Høyre sier partiet støtter nesten alle Ap-forslag mot sosial dumping. Vår faktasjekk viser noe annet

Usikker AFP?

I 2008 ble det innført en avtalefestet pensjonsordning fra fylte 62 år. Ordningen er et spleiselag mellom partene i arbeidslivet og staten. En evaluering av ordningen skal være klar 15. desember i år. Regjeringen og støttepartiene har forskjellig syn på avtalen. Venstre mener at dagens AFP-ordning er urettferdig og undergraver pensjonsreformen. Fremskrittspartiet mener at AFP-ordningen bør utvides til også dem som ikke er omfattet av en tariffavtale. Kristelig Folkeparti er også åpen for å vurdere AFPs organisering. Og Høyre skriver i sitt svar at dette er en ordning som det i stor grad er opp til partene i arbeidslivet å uforme.

Usikker sykelønn?

I valgkampen avviser Høyre at de vil endre sykelønna. På spørsmål fra LO svarer Høyre at de vil «beholde sykelønna på dagens nivå. Og sette ned et utvalg som skal vurdere sykelønnsordningen». Venstre ønsker å se på ordningen og mener nivået er for høyt.

Både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil beholde sykelønna.

Kilder: Fafos Arbeidslivet.no; partienes svar til LOs 57 spørsmål; partienes hjemmesider og artikler i forskjellige fagblader og på FriFagbevegelse.no.

• Meningsmåling: Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller