En gang fikk tunnelborer Svein 20 kilo stein i hodet: – Det har vært et hardt liv, men jeg har valgt det sjøl

Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

I april neste år ville det blitt 48 år som tunnelarbeider. Anleggsslusken skulle gjerne runda 50 år på arbeid for Veidekke. Med den nye digre tunnelriggen borer han 5,70 meter dype hull i fjellet. De fylles med sprengstoff, så skytes steinmassene ut. De rykker fem meter innover for hver salve.

– Men det er vel nok nå. Jeg må jo gå av når jeg fyller 70. Det har vært et hardt liv, men jeg har valgt det sjøl, og jeg har trivdes.

Han begynte med å kjøre sprengmasse ut av fjellet med lastebil, tidlig i 20 -åra. Svein Bernt Skarsbø vokste opp et steinkast fra der Gudvangatunnelen ligger i dag. Den tunnelen har han ikke vært med å sprenge ut. Men nærmere 25 andre har det nok blitt.

Mye lest: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

50 TONN MASKIN: Tunnelriggen Svein B. Skarsbø håndterer er 50 tonn og har tre bommer med bor som kan bore 20 fot inn i fjellet.

Sissel M. Rasmussen

Spettrensk av fjell

Unge Skarsbø ble ansatt hos tunnelfirmaet Astrup & Aubert 22. april i 1974, 23 år gammel. Arbeidet var tyngre den gangen. Etter sprenging må fjellet sjekkes og løse steiner fjernes. Skarsbø sto oppe i en korg fra en heisbil opp mot tunneltak og vegger.

– Du må høre på lyden. Når du slår i fjellet og lyden er klink, er det fast fjell. Hvis lyden er bom (hul) er det luft mellom, da er det løst fjell. Vi slo løs det løse fjellet og steiner med spett.

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Når salvene ble skutt, var noen av steinene for store til å gå rett i knuseren, derfor måtte de deles opp. Skarsbøs arbeid var å bore hull i steinen med håndmaskin – å sprette steinen – før hullene ble ladet og steinen kunne sprenges.

LANGT YRKESLIV: Unge Skarsbø ble ansatt hos tunnelfirmaet Astrup & Aubert 22. april i 1974, 23 år gammel. Nå har han vært i yrket i 47 år.

Sissel M. Rasmussen

Det falt en stein

Utbyggingen av Skullerud vannverk startet i 1990. Svein Bernt Skarsbø sitter i maskinen sin og borer sprenghull i tunneltaket som han pleier. Når han skal bytte borkrone, må han ut av maskinen. Han bøyer seg ned, rett under hullet han akkurat har lagd. I det han reiser seg igjen kommer steinen deisende. Den treffer så vidt hodet, sneier nakken og ryggen. Han stuper i bakken og blir liggende – en god stund. Han klarer å reise seg opp igjen og får hjelp til å komme seg ut. Steinen er mellom 20 og 30 kilo tung.

Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben

– Hadde den truffet mens jeg sto helt bøyd, hadde jeg knekt nakken. Jeg skjønte fort at noe var galt, for det knirket når jeg rynket øyebrynene. På Rikshospitalet slo de fast brist i hodeskallen og i en nakkevirvel. Den 12 ryggvirvelen var trykt inn. Det gjorde jævlig vondt.

Men etter seks-sju uker var Skarsbø lei. Han dro tilbake på arbeid.

– Det var min feil. Jeg skulle flyttet borearmen på maskinen bort fra hullet når jeg byttet borkrone. Men du lærer av dine feil. Jeg er jævla streng på sikkerheten, jeg må passe på guttene mine, sier Skarsbø, som både er tunnelbas, skytebas og bergsprengerleder i dag. Selv kjenner han ikke noe til den ryggvirvelen lenger. Men han går til fysioterapi hver tredje uke, for å holde nakkemuskulaturen mjuk og bevegelig.

Yrkesskade: Hva skal til for at en skade blir godkjent? Her får du svar

SKIFTARBEID: Skarsbø jobber 10 timers skift, 12 dager på og 9 dager fri.

Sissel M. Rasmussen

Skiftarbeid og brakkeliv

Selv om hovedjobben utføres fra riggen, er det fortsatt fysisk krevende å være tunnelbas. Fjell må renskes, sprenghull skal fylles.

– Nå har vi det fint – 12 dager på og 9 dager fri. 10 timers skift. Fram til vi fikk ny skiftordning i 1983, var det nesten bare brakkeliv. Vi var hjemme til jul, påske og sommer. Hvis du bodde langt borte fra anlegget, rakk du ikke hjem på ei helg. Skiftet gikk fra kl. 06 til 14, og fra 14.00 til 22. Det sier seg sjøl at det var mer liv på brakka i den tida. Langfri fra fredag kl. 14 til mandag kl. 14. Det er godt vekkerklokka ikke kan snakke, flirer han.

Men det ble ikke noe familieliv av slike skift. Det gikk skeis. Han prøvde et års tid. Svein Bernt Skarsbø syns ikke det er noe å snakke om.

– Går ikke det, vet du, når en aldri er hjemme.

Mye delt: Østeuropeere driver transportbedrifter i Norge gjennom falske adresser

Fins ikke hans like

Skarsbø kjører tunnelriggen på 50 tonn innover i tunnelen til vi når «stuffen», der drivingen av tunnelen foregår. Vi befinner oss et sted mellom Drammen og Kobbervikdalen. Her skal den nye Vestfoldbanen med doble jernbanespor gå. Planen er åpning i 2024.

Fysisk krevende: Andreas Tharaldsen (27) er usikker på hvor lenge han holder i servitøryrket: – Vi står, går og bærer hele tiden

Den snart 70 år gamle tunnelarbeideren ser ikke ut til å ha tatt alderen på alvor. Verken stein i hodet eller sprengskift på 12 timer, med påfølgende arbeidsstart kl. 06.00 – slik de har første helg etter fri – ser ut til å merkes. Det fins ikke mange av den sorten, mener arbeidskameratene. Det er bare beina som ikke lenger er helt som før. En sykdomsperiode satte stopper for toppturer og turmarsjer. Han liker ikke at han må sette seg ned og hvile etter snart ei mil. Svein Bernt Skarsbø er i ferd med å innstille seg på at brakkelivet snart er over.

– Det er vel nok no. 10. desember – da går eg hjem på fri.

SNART PENSJONIST: 10. desember skal Svein Bernt Skarsbø henge fra seg arbeidsklærne for siste gang.

Sissel M. Rasmussen