Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Allerede for 25 år siden begynte den internasjonale PISA-undersøkelsen å fortelle oss at norske elever leste dårlig.

Så nedslående var resultatene at funnene ble omtalt som «PISA-sjokket».

Fortsatt peker pilene nedover.

I 2022 viste undersøkelsen at antallet norske elever som presterte dårlig i lesing hadde gått opp fra 19 prosent til 27 prosent på fire år.

Særlig er leseutfordringene store blant gutter og på skoler med elever som har lav sosioøkonomisk status.

– Det er veldig få barn som vokser opp i enebolig på Frogner som ikke kan lese, men mange flere i trange leiligheter på østkanten, sier AUF-leder Gaute Børstad Skjervø.

Handler om sosial ulikhet

Under Lillehammer Litteraturfestival diskuterte AUF-lederen, Unge Høyre-leder Ola Svenneby, forsker Marte Blikstad-Balas og NAV-direktør Haakon Hertzberg hva som må gjøres for å løse lesekrisen.

– Tallene er alarmerende, har vi egentlig tatt alvoret inn over oss, når alle piler peker nedover? spurte debattleder og administrerende direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande.  

Selv om de hadde ulik bakgrunn og kom fra ulike politiske partier, var panelet samstemte om at lesing er en ferdighet som kan trenes opp, men at dette krever større innsats både hjemmet, i barnehagene og på skolen.

Forskning viser at de som leser lite i grunnskolen, får problemer også som voksne i studier eller i arbeidslivet.

Ifølge den internasjonale PIAAC-undersøkelsen har 15 prosent av den voksne befolkningen så svake leseferdigheter at de bare kan lese svært enkle tekster. Det tilsvarer over en halv million nordmenn.

NAV-direktør Haakon Hertzberg innrømmet at det ikke finnes noen systematisk måte å oppdage lese- og skriveproblemer på når folk kommer til Nav som voksne.

– Vi jobber med enkeltmennesker, og da kan vi etter hvert finne ut at folk har lese- og skrivevansker, men det er ikke det vi umiddelbart fokuserer på. Det er viktig å huske på at det det er mange som ikke kommer til Nav, som også har lese- og skrivevansker og er i full jobb, sa han.

En trussel mot demokratiet

Lesekrisa og økonomisk ulikhet henger tett sammen, påpeker AUF-lederen. Mens barn og unge som vokser opp på Oslos vestkant, gjerne har god tilgang til lesestoff, vil mange som bor trangt og i hjem uten bøker, lese mindre.

– Vi er nødt til å bekjempe økonomisk ulikhet for å få folk til å lese. Og vi må gi dem muligheter og tid til å lese. For mangel på lesing kan i ytterste konsekvens true demokratiet vårt, sa Skjervø.

AUF-lederen mener at for å få flere til å lese på et tidlig stadium, er det viktig å bekjempe sosial ulikhet.

– Vi må gjøre det mindre skambelagt å snakke om lesevansker, og gi alle muligheten til å oppleve mestring og leseglede. Dette handler om demokratiets framtid, om utenforskap, og om alles rett til å delta i samfunnet, sa AUF-lederen.

Testing og mestring

Da resultatene fra den internasjonale PIRLS-undersøkelsen ble lagt fram i 2021, viste den at norske tiåringer rapporterte lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen.

AUF-lederen mener vi må snakke høyt om den pågående lesekrisa og sørge for at lesningen for unge blir lystbetont. Ungdommene må interessere seg for det de leser, og de må kjenne på mestring.

Dagens skole er blitt altfor opptatt av testing, og ikke mestring, ifølge Skjervø. Han mener at 6-årsreformen er en utfordring.

– Det ble litt for brå skolestart for mange.

Skjervø vil at skolepolitikere skal legge inn innsatsen på litteratur som unge mennesker har lyst til å lese og som er relevant for dem.

Det betyr at det må være tilgang til slike bøker i skolebibliotekene og kanskje også i barnehagene, sier han.

Skjerm, apper og papir

Panelet diskuterte også skjermbruk og den økte digitaliseringen i norsk skole. 

Ifølge Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, fins det i dag over 1600 ulike apper i bruk i norske skoler. Samtidig viser mye forskning at lesing på skjerm ikke gir samme utholdenhet som når man leser og skriver på papir, og at det går ut over leseforståelsen.

Da Skjermbrukutvalget la fram delrapport i desember 2023, konkluderte utvalget med at norske elever bør lese mer på papir.

– PC og nettbrett skal være et supplement, ikke en erstatning for boka, sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

Han fikk støtte fra Blikstad-Balas, som har undersøkt hvordan digitaliseringen endrer elevers lesing.

– Et politisk problem

Ifølge AUF-leder Gaute Børstad Skjervø må vi jobbe politisk på flere plan for å stimulere flere til å lese mer.

– Dette er politisk problem. Vi må løse ulikhetsutfordringene for å løse leseproblemene. Foreldre må legge bort mobilen og lese sammen med barna, og skolene må legge opp til at elevene får lese det som faktisk interesserer dem. For meg var Donald Duck-bladene en inngang til lesning, sa AUF-lederen.

Hvis vi ikke leser, blir vi også dårligere i stand til å forstå hverandre og sette oss inn i hvordan vi tenker. Skjønnlitteraturen handler ofte ikke om hva som er sant, men om hva som er menneskelig mulig. Dermed opparbeider du deg toleranse for det som er annerledes, for virkeligheter som kan være ulik din egen, men likevel reell, påpekte Skjervø.

Lesing fremmer empati. Derfor er det viktig å styrke lesingen i en tid hvor demokratiet er under angrep, argumenterte han.

SAMARBEID: Forfatterforbundets styreleder Vibeke Koehler går gjerne i kompaniskap med AUF-leder Gaute Børstad Skjervø for å læse lesekrisa.

Jan-Erik Østlie

Fagligpolitisk samarbeid om leselyst

Forfatterforbundets styreleder, Vibeke Koehler, var glad for å høre AUF-lederen snakke om leselyst. Hun ønsker å ha et fagligpolitisk samarbeid om det økende problemet med manglende lesing.

– Vi er enige i at dette er et samfunnsproblem, og her må alle gjøre sitt for å få opp lesegleden. Foreldre må lese for sine barn, men det er også viktig at vi forfattere reiser ut og møter folk der de er slik de gjør under Litteraturfestivalen. Alle blir vi mer engasjerte og får lyst til å lese når vi har opplevd forfatterne lese fra egne bøker. Sånn er det i alle fall med meg, sa Koehler.

Hun tror at ved å møte forfatteren ansikt til ansikt, vil dette gi et annet innblikk og perspektiv på innholdet i bøkene.

Forbundslederen mener forfattere må inn i barnehager og skoler og på arbeidsplasser mer enn de er i dag. Og så håper hun at forlagene gjør en bedre jobb og bruker energi på markedsføring som gjør at folk får innblikk i innholdet i bøkene, og ikke bare ser forsiden.