JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

10 år etter terroren i Norge:

Fagbevegelsen er for puslete i kampen mot rasisme, mener ungdomstillitsvalgt

Ungdomstillitsvalgt Axel Fjeld vil ha fagbevegelsen mer på banen mot rasisme og høyreekstremisme.
VIL HA FLERE: Axel Fjeld fra LO i Bergen håper LO-ledelsen vil oppfordre flere foreninger til å opprette antirasistiske utvalg.

VIL HA FLERE: Axel Fjeld fra LO i Bergen håper LO-ledelsen vil oppfordre flere foreninger til å opprette antirasistiske utvalg.

Helge Skodvin

10.05.2021
13:36
11.05.2021 10:39

ragnhild@lomedia.no

– Jeg har vært veldig bekymret for den normaliseringen av rasistisk og fascistisk tankegods vi ser i samfunnsdebatten. Jo mer grupper som SIAN får komme med hatytringer i det offentlige rom, dess mer normalisert blir det. Derfor er det viktig at det finnes en motstand, rett og slett for å sende et sosialt signal om at dette er ikke akseptabelt. Jeg etterlyser at flere i fagbevegelsen tar et oppgjør med normaliseringen av slikt tankegods, sier Axel Fjeld.

Fjeld er ungdomsrepresentant i styret LO i Bergen og omland, og i fjor sommer var han med å starte opp et antirasistisk utvalg i distriktet.

Utvalget ønsker først og fremst å skolere medlemmene og å bidra med holdningsskapende arbeid mot rasisme og høyreekstremisme i samfunnet, forteller Fjeld.

– Kampen mot rasisme har i LO ofte blitt sett på som noe en lar Norsk Folkehjelp ta seg av. Jeg, og flere med meg, opplever at det er litt passivt. Vi i fagbevegelsen må oppmuntre våre egne opinionsdannere til å ta aktiv avstand fra normaliseringen av ytre høyre sine rammefortellinger, og vi må oppfordre tillitsvalgte og medlemmer til å ta til motmæle mot rasisme der de møter på det, sier han.

Nærmere enn du tror: Rasismen finnes mest sannsynlig også på din arbeidsplass, tror Marita i Folkehjelpa

OSLO: I oktober i fjor stilte ni appellanter, sju fagforeningsfaner og over 150 folk opp i regnværet foran Stortinget for å markere avstand mot rasisme, nazisme og antisemittisme etter at personer fra Den nordiske motstandsbevegelsen hadde aksjonert utenfor den jødiske synagogen i Oslo på Yom Kippur. Erwin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, holdt appell.

OSLO: I oktober i fjor stilte ni appellanter, sju fagforeningsfaner og over 150 folk opp i regnværet foran Stortinget for å markere avstand mot rasisme, nazisme og antisemittisme etter at personer fra Den nordiske motstandsbevegelsen hadde aksjonert utenfor den jødiske synagogen i Oslo på Yom Kippur. Erwin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, holdt appell.

Linda Amundsen, Oslo Sporveiers Arbeiderforening

Samarbeid med Antirasistisk senter

22. juli i år er det 10 år siden Anders Behring Breiviks terrorhandlinger på Utøya og i Regjeringskvartalet, der 77 personer mistet livet. I forbindelse med tiårsmarkeringen har AUF, Arbeiderpartiet og LO gått sammen om å rette ekstra oppmerksomhet mot rasisme og høyreekstremisme i år. Tiårsprosjektet skal pågå gjennom hele året med seminarer, debatter og markeringer.

Arbeidet mot rasisme og høyreekstremisme i fagbevegelsen er imidlertid ikke noe nytt. Kort tid etter terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet for ti år siden tok LO-forbundet Industri Energi initiativ til et spleiselag i LO for å finansiere en stilling ved Antirasistisk senter. Gjennom denne stillingen skulle senteret skulle jobbe konkret med å følge med på og formidle kunnskap om høyreekstremistiske miljøer i Norge. I dag er 13 LO-forbund i tillegg til LO Stat med på spleiselaget, forteller daglig leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter.

– Det er kanskje litt overraskende, men det er faktisk ikke så mye innsats mot høyreekstremisme i Norge. Så vidt jeg vet er fagbevegelsen med på å finansiere den eneste stillingen i norsk organisasjonsliv som jobber med dette temaet, sier han til LO-Aktuelt.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Motsatte verdier

Rådgiver i Industri Energis samfunnspolitiske avdeling, Espen Løken, var den som holdt i arbeidet med å opprette samarbeidsavtalen med Antirasistisk senter den gang. Siden da har avtalen blitt fornyet to ganger.

Løken mener arbeidet fortsatt er viktig.

– Høyreekstremister står for ideer som er stikk motsatt av det fagbevegelsen står for. Som fagbevegelse slåss vi for sosial utjevning og mot forskjellsbehandling. Vi kjemper for alle arbeidstakeres interesser, uavhengig av kjønn, religion eller etnisitet. Det høyreekstremister gjør, er å sette ulike grupper opp mot hverandre. Det taper arbeidstakerne på, sier han.

22. juli var en vekker, mener Løken, også for fagbevegelsen. Alt for lenge hadde høyreekstreme miljøer gått under radaren. Derfor ønsket LO-forbundene å bidra til å få mer kunnskap om høyreekstremisme i det norske samfunnet. For fascister og høyreekstremister har arbeiderbevegelsen ofte vært utpekt som en hovedfiende, påpeker han.

– Historien har vist at der hvor sånne krefter får makt, så har de gjort alt de kan for å knuse en fri og uavhengig fagbevegelse.

Ytringsfriheten: Skal Stopp Islamiseringen av Norge få leie biblioteket til møter? Bibliotekar Torill er ikke i tvil om hva hun mener

Kan ikke ignorere hatet

Selv om de høyreekstreme miljøene i Norge er små målt i antall aktivister, så er de farlige, påpeker Løken. Dessuten, understreker Rune Bergland Steen i Antirasistisk senter, finnes det et stort omland av sympatisører.

– At miljøene er små er ikke like betryggende lenger fordi vi vet at det finnes et omland der ute, som er ubehagelig stort. Vi kan ikke lenger bare ignorere dem, sier Berglund Steen.

Han forteller at han lenge var i tvil om det var riktig å gi grupper som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) oppmerksomhet ved å delta på motmarkeringer. Nå er han ikke i tvil lenger. I fjor høst tok Antirasistisk senter derfor initiativ til en felles plattform for antirasistiske motmarkeringer som samler fagbevegelse, organisasjoner og politiske partier. Målet er å få en bred og tydelig organisering av slike motmarkeringer, og å hindre at slike markeringer eskalerer i voldelige sammenstøt. LO i Oslo, Fagforbundet i Oslo og Utdanningsforbundet Viken er blant dem som har sluttet seg til plattformen.

Motmarkering: Fagbevegelsen må stille med vakter for å unngå vold under demonstrasjoner mot Sian, ønsker lederen for LO i Oslo

MOTMARKERING: Rune Myntevik (t.v) fra Elektroarbeidernes Fagforening Vestland og Jorge Alex Dahl (t.h) fra Unionen fagforening var noen av de tillitsvalgte som markerte motstand mot SIAN i Bergen i august i fjor.

MOTMARKERING: Rune Myntevik (t.v) fra Elektroarbeidernes Fagforening Vestland og Jorge Alex Dahl (t.h) fra Unionen fagforening var noen av de tillitsvalgte som markerte motstand mot SIAN i Bergen i august i fjor.

Foto: Dave Watson

– Det er våre medlemmer

En av fagforeningene som har mobilisert medlemmer til å delta på slike motmarkeringer, er Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA).

Sporveiene var en av de første virkelig flerkulturelle arbeidsplassene i Norge, og er i dag arbeidsplass for folk av 51 ulike nasjonaliteter. Da SIAN i 2019 markerte seg på Tøyen torg, rett utenfor Sporveiens hovedkontor, var det umulig ikke å ta stilling, forteller Linda Amundsen som sitter i OSAs styre.

– Vi har et ansvar som tillitsvalgte for å ivareta medlemmene våre. Jeg mener det er veldig viktig å synliggjøre hva som er fagbevegelsens holdning til rasisme. Vi må delta i samfunnsdebatten og løfte antirasisme som tema på samlinger og møter, sier Amundsen.

ENGASJERT: Linda Amundsen fra Oslo Sporveiers Arbeiderforening brenner for det antirasistiske arbeidet. I høst opprettet foreningen et eget antirasistisk utvalg.

ENGASJERT: Linda Amundsen fra Oslo Sporveiers Arbeiderforening brenner for det antirasistiske arbeidet. I høst opprettet foreningen et eget antirasistisk utvalg.

Privat

Det antirasistiske arbeidet i Oslo Sporveiers Arbeiderforening har lange røtter, forteller hun. Allerede på 70-tallet bidro foreningen til å få sparket to nynazister fra Oslo sporveier. På tampen av fjoråret etablerte sporveisforeningen et eget antirasistisk utvalg. Da hadde OSA allerede hatt en antifascistisk aksjonsgruppe i et par år.

– Det er våre medlemmer som blir herset med på boligmarkedet eller som blir utsatt for rasistiske kommentarer på jobb. Vi har et spesielt ansvar for å ta tak i denne urettferdigheten, og vi håper å dra med oss resten av fagbevegelsen, sier hun.

Ut mot SIAN: Fagforeninger markerte avstand mot rasisme i Oslo

Ønsker mer skolering

I dag er det opp til hvert enkelt LO-forbund i hvilken grad rasisme og høyreekstremisme blir satt på dagsorden i tillitsvalgtkurs og på samlinger. Studieforbundet AOF, som arrangerer kurs for tillitsvalgte og medlemmer i LOs forbund, har ikke noe eget kurs om verken rasisme eller høyreekstremisme, opplyser daglig leder Tove Johansen. Flere kurs berører imidlertid temaer som trakassering og diskriminering i arbeidslivet.

Axel Fjeld, som leder LO i Bergens antirasistiske utvalg, mener skoleringen på dette området har vært for dårlig. En viktig sak for utvalget er å få til en mer omfattende skolering i arbeidsmiljølovens kapittel 13 om vern mot diskriminering. Dette kapittelet er et viktig verktøy for å bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i arbeidslivet, påpeker han.

Fjeld mener dessuten at fagbevegelsen må brukes til å kurse medlemmer og tillitsvalgte i den aktive antirasismen, slik at medlemmene tør å si ifra når de støter på rasisme. Det er noe som må øves og vedlikeholdes, mener Fjeld.

Handlingsplan mot høyreekstremisme

For rasismen finnes også ute på arbeidsplassene. Det mener Richard Storevik, organisasjonsekretær i Fellesforbundet avdeling 5 og tidligere klubbleder ved verftet Leirvik AS på Stord.

– Jeg tror det er mer enn vi har lyst til å innrømme. Jeg har ofte fått høre: «Det er jo ikke sånne utlendinger som deg vi snakker om, Richard.» Det er ikke greit, sier Storevik som selv har en far fra Sogn og Fjordane og en mor fra Trinidad og Tobago.

FIKK MED SEG FORBUNDET: Richard Storevik tok initiativ til en handlingsplan mot høyreekstremisme på Fellesforbundets landsmøte i 2019. Planen vil bli lagt fram i mai.

FIKK MED SEG FORBUNDET: Richard Storevik tok initiativ til en handlingsplan mot høyreekstremisme på Fellesforbundets landsmøte i 2019. Planen vil bli lagt fram i mai.

Tormod Ytrehus

Da Fellesforbundet avholdt landsmøte i 2019, fikk Storevik landsmøtet med seg på at Fellesforbundet måtte lage en egen plan mot høyreekstremisme. Det blir den første handlingsplanen av sitt slag i LO-familien.

For selv om det finnes mange ildsjeler blant tillitsvalgte og medlemmer i LO-forbundene, har kampen mot rasisme og høyreekstremisme ikke stått så høyt på agendaen verken i Fellesforbundet eller LO, mener Storevik. Nå håper han at Fellesforbundets handlingsplan kan ha en smitteeffekt.

– Det står i vår uttalelse fra landsmøtet at «forbundet skal arbeide for at LO også lager en plan». Fellesforbundet har stor innflytelse i LO. Jeg håper vi kan påvirke andre til å gjøre det samme.

I slutten av mai i år skal forslaget til handlingsplan legges fram for forbundsstyret, forteller nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad. Hva planen konkret vil inneholde, vil han imidlertid ikke røpe før den har vært til behandling.

Richard Storevik har klare forventninger.

– Hva gjør vi dersom det for eksempel skulle komme et varsel om rasisme i organisasjonen? Er vi godt nok rustet for å håndtere det?

Han påpeker at Fellesforbudet har fått mange nye landsmenn som medlemmer.

– Det er viktig at vi sender et tydelig signal om at høyreekstreme og rasistiske holdninger ikke er greit. Her hos oss skal alle være trygge.

Håper på antirasistisk utvalg i Oslo

Også LO i Oslo kan få sitt eget antirasistiske utvalg, i hvert fall om det går slik Esben Strøm fra Fellesforbundet ønsker. Strøm sitter i LO i Oslos representantskap, og på representantskapsmøtet 12. april fremmet han forslag om at LO i Oslo skulle opprettet et slikt utvalg.

Strøm mener det trengs et eget utvalg både for å fremme det antirasistiske arbeidet i fagbevegelsen og for å koordinere det arbeidet som allerede skjer i de ulike avdelingene og fagforeningene i Oslo-regionen.

– Dessuten møter jeg fra tid til annen holdninger blant folk i arbeiderklassen, som ikke er forenelig med antirasisme. Jeg mener det er behov for et holdningsskapende arbeid internt, sier Strøm.

Når de høyreekstreme miljøene organiserer seg bedre, så må også arbeiderbevegelsen gjøre det, sier Strøm.

– Her mener jeg vi allerede er bakpå. Fagbevegelsen må vise at vi tar dette på alvor, og at vi kan stå imot disse ytterliggående kreftene i samfunnet.

Styret i LO i Oslo har nå fått i oppgave å se på muligheten for å opprette et antirasistisk utvalg.

TOK INITIATIV I OSLO: Esben Strøm.

TOK INITIATIV I OSLO: Esben Strøm.

Privat

Fra LOs handlingsprogram 2017-2021

«Fagbevegelsen må gå foran i kampen mot diskriminering og hatefulle ytringer i den offentlige

debatten, og sammen videreutvikle det holdningsskapende arbeidet mot diskriminering og rasisme.»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.05.2021
13:36
11.05.2021 10:39