Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

For ett år siden holdt finsk fagbevegelse storstilte og langvarige politiske streiker i protest mot regjeringens varslede arbeidslivsreformer. Nå er politiske streiker som varer i mer enn 24 timer, forbudt i Finland.

– Vi kaller det en det kaldblodig strategi. Først begrenser de streikeretten. Deretter gjennomfører de alle de andre reformene som vil være negative for arbeidsfolk, sier den finske LO-lederen Jarkko Eloranta.

Bakgrunn: Opprør blant arbeidere i «verdens lykkeligste land»

Reformer i raskt tempo

Statsminister Petteri Orpo og hans høyreregjering kom til makten i juni 2023. De fire borgerlige partiene lanserte snart en regjeringsplattform med omfattende arbeidsmarkedsreformer, og det har gått fort i svingene.

I plattformen skriver de at synkende folketall og mindre arbeidskraft allerede utfordrer velferdsstaten.

I regjeringens fireårsperiode vil de derfor øke antallet mennesker i arbeid med 100.000. For å få til dette skal de blant annet gjøre det mer attraktivt for folk å jobbe, og forenkle trygdesystemet.

Reformforslagene førte til omfattende streiker fra finsk fagbevegelses side.

– Jeg synes de er overdrevne og uforholdsmessige i denne situasjonen. Den økonomiske situasjonen er svært alvorlig, uttalte statsministeren om streikene i et intervju med statskringkasteren Yle.

Orpo mener tiltakene ikke påvirker arbeidsfolk i vesentlig grad. Endringen i utbetalingen av dagpenger har møtt massiv motstand fra blant andre fagbevegelsen, men er ifølge statsministeren viktig for sysselsettingen.

Regjeringen har hittil blant annet gjennomført dette:

• Forbud mot fagforeningers sympatistreiker og politiske streiker som varer mer enn 24 timer. Hver enkelt streikende risikerer en bot på 200 euro når streiken anses som ulovlig. Det er mer enn 2.300 kroner.

• Arbeidsgiver kan tilby midlertidige kontrakter uten noen spesifikk grunn. I dag trengs det en årsak, for eksempel at det er et vikariat. Regjeringen mener grepet vil gjøre det enklere å ansette folk, mens arbeidstakersiden i stor grad mener at arbeidsmarkedet blir mer usikkert.

• Det er blitt enklere å si opp ansatte. Før het det at det skulle være «relevante og alvorlige grunner» for en oppsigelse. Ordet «alvorlig» er nå fjernet fra loven.

• Kutt i økonomiske stønader til arbeidsledige. Varigheten på stønadene begrenses.

• Nylig ble det også vedtatt å øke andelen lokale forhandlinger om lønn og andre arbeidsvilkår på den enkelte arbeidsplass, framfor sentrale forhandlinger mellom partene.

Nå står også en ny reform for tur: Regjeringen vil innføre karensdag, altså at første sykedag for arbeidstaker blir ubetalt. I dag er den betalt.

Faller på internasjonal rangering

Reformene har gitt Finland en internasjonal ripe i lakken. Hvert år vurderes arbeidsvilkårene i de fleste av verdens land av den internasjonale fagbevegelsen, ITUC.

Mens land som Brasil og Romania i fjor fikk bedre rangering enn i 2023, var det langt flere land som falt i vurderingen av arbeidstakeres rettigheter.

Finland var ett av landene som falt.

Statsminister Petteri Orpos regjerings arbeidslivsreformer beskrives av ITUC som et «enestående» angrep på den nordiske modellen, som igjen ledet til historiske demonstrasjoner fra fagbevegelsen.

Ser framover

– Endringene vil ramme dem som har minst fra før, sier fagforeningsleder Eloranta, som nylig var i Oslo.

Han har tidligere hevdet at det har vært praktisk umulig å ha rettferdig dialog mellom partene om regjeringens reformer. Han mener de planlagte kuttene tidlig var skrevet inn i regjeringsprogrammet.

Eloranta sier at stadig flere arbeidsmarkedsspørsmål bestemmes av politikerne, og ikke i forhandlinger mellom partene. 

De politiske streikene er lagt til sides for nå. De innser at fagforeningene ikke kan gjøre noe for å endre de pågående reformene.

– Nå retter vi søkelyset på pågående lønnsforhandlinger. Vi skal fortsette å minne folk om de store endringene regjeringen gjennomfører. Vi begynner også planleggingen av hvordan vi kan påvirke og mobilisere for en endring ved neste parlamentsvalg i 2027, forteller Eloranta.

En reform for bedriftene

– Målet med reformene er å gjøre det enklere å drive forretningsvirksomhet i Finland, sier Markku Sippola.

Han forsker på arbeidslivsspørsmål og foreleser ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Helsinki.

Sippola mener hovedtanken bak reformene er at når landet legger bedre til rette for bedrifter, så vil sysselsettingen også øke. Men det finnes ingen studier som sier at dette automatisk vil skje, fortsetter han.

– Trolig vil enkelte bedrifter nyte godt av endringene, men en generell økt sysselsetting vil i stor grad utebli, tror han.

Reduksjon i dagpengesatsen, og en kortere utbetalingsperiode for dagpengene, er likevel en reform han tror kan bidra til noen flere arbeidsplasser.

Sippola forteller at store deler av finsk næringsliv lenge har trukket i liberal retning, og at de nå har en regjering ved sin side som ønsker det samme.

Han beskriver reformene som radikale og noe som ingen av de andre nordiske landene har gjennomført.

Markku Sippola forsker på arbeidsliv og underviser ved Universitetet i Helsinki.

Privat

– Dette er en systemendring, flere steg bort fra en arbeidslivsmodell med kollektive forhandlinger, fagforeningsmakt og solidaritet med lavtlønte. Og, det kan bli vanskelig å gjøre om reformene igjen når de først er gjennomført, fortsetter Sippola.

Han forteller at befolkningen i stor grad er negativ til reformene, og eksempelvis har grepet med ubetalt første sykedag møtt motstand.

Thatcher-triks?

Forskeren sier han ser likhetstrekk mellom deler av den finske reformen og grep som den britiske statsministeren Margaret Thatcher tok på 1980-tallet.

Thatchers kamp mot fagforeninger førte til at streikeaktiviteten gikk ned og fagforeningene fikk makten sin redusert ved lovgivning. 

– Finsk fagbevegelse står riktignok sterkere enn den britiske gjorde da Thatcher kom til makten. Det er ennå for tidlig å si hvordan reformene reelt vil påvirke fagforeningenes makt, fortsetter Sippola.  

50–60 prosent av den finske arbeidsstyrken er fortsatt organisert og nesten 90 prosent av arbeiderne er omfattet av en tariffavtale.

Sippola beskriver også årets tarifforhandlinger som ganske ordinære, og forteller at det har vært flere streiker for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Har vært uheldige

Finland har en arbeidsledighet på 9,5 prosent. I Norge er den til sammenligning på knappe 4 prosent nå. Hvorfor er ledigheten så høy?

– Økonomer hevder at produktiviteten vår er lav, og det er kanskje én årsak. Mens jeg vil si at vi også har vært uheldige i flere omganger. Vi har eksportert varer i stor skala til Russland og hatt mye russisk turisme her. På grunn av krigen i Ukraina er hele grensen stengt, forklarer Sippola.

Han nevner videre Finlands store industriselskap Nokia som mistet viktige markedsandeler. Deretter finanskrise, krise i eurosonen som landet er en del av, og pandemi.

– På riktig side av historien

Jarkko Eloranta er ingen demotivert fagforeningsleder, tvert om.

– Jeg motiveres av å jobbe for grunnpilarene i et demokrati, som åpenhet og rettssikkerhet. Vi er på den riktige siden av historien i en tøff verden. Finsk fagbevegelse har mye støtte i samfunnet og det er viktig at vi beholder energien og fortsetter kampen videre, sier Eloranta.