Flere blir næringsdrivende ufrivillig
I mange bransjer øker bruken av selvstendig næringsdrivende. Ida Nygaard ble sin egen sjef da jobben røk.
SIN EGEN SJEF: Ida Nygaard trives som næringsdrivende, men ser betenkeligheter med en utvikling der faste ansettelser blir mindre vanlig. – Det er ikke alle det passer for å jobbe på denne måten, sier hun.
Tri Nguyen Dinh
ragnhild@lomedia.no
I et kontorfellesskap på Vålerenga i Oslo sitter Ida Nygaard bak Mac-en sin. Hun er organisert i Fellesforbundets avdeling 850, Oslo grafiske fagforening, men har ingen kollegaer og ingen klubb i ryggen. For da Nygaard mistet jobben i 2003, etter ti år som typograf ved Folkets brevskole, valgte hun å starte sin egen bedrift.
– Det var på en måte litt ufrivillig at jeg ble næringsdrivende, for jeg hadde jo sett for meg en fast jobb. Men da stillingen ble lagt ned, valgte jeg å satse. Og etter hvert har jeg jo blitt veldig glad i den fleksibiliteten det gir å jobbe slik, forteller hun.
Hun begynte i sin første jobb som typograflærling i 1987. Siden den gang har bransjen endret seg enormt. De store grafiske bedriftene er stort sett borte. Trykkeriene har flyttet utenlands. De faste jobbene har det blitt langt færre av, konstaterer Nygaard. Om hun skulle ønske seg tilbake til et fast arbeidsforhold igjen, er hun usikker på om hun vil finne relevant arbeid.
– Jeg kunne nok fått meg en jobb om jeg ønsket det, men jeg er ikke sikker på at jeg ville fått meg jobb i bransjen.
Nygaard tar for tiden mange oppdrag for forlagsbransjen, og ser at flere av forlagene benytter seg av næringsdrivende i stedet for å ha fast ansatte grafikere.
– Noen av forlagene hadde faste grafikere tidligere. Nå har de lister med sånne som meg, sier Nygaard.
Bytter ut ansatte med frilansere
I flere bransjer går utviklingen i retning av at selvstendig næringsdrivende og frilansere erstatter faste ansatte. Et lite knippe medieoppslag reflekterer tendensen:
• I april fortalte Aftenposten at Oslo Nye Teater faser ut faste ansettelser. I framtiden vil skuespillere bli tilbudt åremålsstillinger og frilanskontrakter
• I oktober 2014 skrev Klassekampen at antallet faste fotografer er redusert med en tredel de siste femten årene. Istedenfor benyttes frilansere.
• Egmont, Norges største utgiver av blader og magasiner, har i vår halvert antallet journalister og satser samtidig på innkjøp fra frilansere. Flere av magasinene er allerede journalistløse.
• Også innen helse- og omsorgstjenester øker bruken av selvstendig næringsdrivende, skriver Klassekampen. Ved Aleris sine omsorgsboliger er det flere selvstendig næringsdrivende enn det er ansatte.
– Vi ser en utvikling i Norge nå hvor flere og flere får en løsere tilknytning til arbeidslivet. Jeg kommer fra en sektor, kunstnere og musikere, som har hatt denne utfordringen i mange år. Nå sprer den seg til nye yrkesgrupper.
Det sier LO-sekretær Renée Rasmussen. Hun har ansvaret for et arbeid internt i LO med å se på hvilket tilbud organisasjonen kan gi til selvstendig næringsdrivende medlemmer.
Les også: Bill.mrk: Næringsdrivende søker fellesskap.
Arbeidsgivers marked
For mange er det å ha eget foretak en god måte å organisere arbeidet og hverdagen på, men ikke for alle. Problemet oppstår når arbeidsgiver presser på for å få arbeidstakere til å opprette egne foretak.
Forbundet Industri Energi har i det siste sett flere situasjoner hvor fast ansatte sies opp for deretter å leies inn igjen som frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Juridisk rådgiver Jorid Tveita setter det i sammenheng med nedgangstidene i oljenæringen.
– Dette skjer i mange bedrifter som nå nedbemanner, og jeg vil tro vi kommer til å se mer av det. Vi har et arbeidsgivers marked, og folk er villige til å gjøre mye for å beholde jobbene sine. De tar gjerne det de blir tilbudt, for alternativet er å gå ledig, sier Tveita til LO-Aktuelt.
I slike situasjoner er det imidlertid grunn til å være ekstra oppmerksom. Forbundet har sett flere eksempler på at kontrakten som inngås, egentlig ikke er noen oppdragskontrakt, men en innleiekontrakt. Med andre ord: Den selvstendig næringsdrivende er reelt sett arbeidstaker i bedriften og skulle blant annet vært omfattet av arbeidsmiljøloven.
Les også: Industri Energi åpner døra for selvstendig næringsdrivende.
Frilans regnskapsfører
Atle Hansson er redaktør for nettstedet Frilansinfo.no og forfatter av boka Frilans! En komplett håndbok for frilansere. Han blir ofte kontaktet av selvstendig næringsdrivende som er usikre på sin tilknytning til oppdragsgiver og hvilke rettigheter de faktisk har.
– Etter prisspørsmål er dette ett av de spørsmålene jeg får oftest fra ferske næringsdrivende, forteller Hansson.
Nylig fikk han en mail fra en som lurte på om det var greit å jobbe frilans for et regnskapskontor.
– Å bruke selvstendig næringsdrivende medarbeidere i regnskapsbransjen er uvanlig, og her er det tydelig at oppdragsgiveren, som burde være en bedrift med fokus på lover og regler, prøver å spare arbeidsgiveravgift, feriepenger og kontorkostnader ved å tilby en frilanskontrakt. Når denne holdningen har spredd seg til regnskapsbransjen, tyder det på at det er blitt et meget omfattende fenomen i det norske næringslivet, skriver Hansson i en epost til LO-Aktuelt.
Renholdere på egne ben
Også Geir Gamborg-Nielsen, distriktssekretær i Arbeidsmandsforbundets Oslo- og Akershus-avdeling, sier de jevnlig får henvendelser fra arbeidstakere som har blitt bedt av arbeidsgiver om å opprette enkeltmannsforetak. Spesielt gjelder det innenfor renholdsbransjen.
– Jeg fikk nettopp en telefon fra et medlem. Han har blitt permittert fra jobben, men hadde samtidig fått beskjed om at dersom han dannet et enkeltmannsforetak, ville han kunne fortsette å jobbe, forteller Gamborg-Nielsen når LO-Aktuelt ringer ham.
Dermed er det god grunn til å betvile om permitteringen er gyldig, mener distriktssekretæren. Det er spesielt innen renholdsbransjen forbundet ser at arbeidsgiverne benytter seg av selvstendig næringsdrivende.
– På hjemmesidene til en av renholdsbedriftene sto det faktisk at deres forretningsidé var ikke å ha egne ansatte. Men det har de fjernet nå, forteller Gamborg-Nielsen.
Kommer dårligere ut
– Vi ser generelt at det er en del næringsvirksomhet som kanskje ikke skulle vært næringsvirksomhet.
Det forteller Christian P. Iversen. Han er seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene hvor han bistår nyetablerere med å forstå de formelle kravene som gjelder for å drive egen bedrift. Han understreker at Brønnøysundregistrene ikke har ført noen statistikk over ulovlig eller ufrivillig næringsvirksomhet. Hans inntrykk er likevel at mange arbeidsgivere ønsker at folk skal knytte seg til dem som selvstendig næringsdrivende.
– I mange tilfeller mottar næringsdrivende samme godtgjørelse som om de hadde vært ansatt, og kommer dermed veldig mye dårligere ut når en tar skatt og sosiale ytelser med i regnestykket. For arbeidsgiver derimot blir denne løsningen både rimeligere, enklere og mindre forpliktende, forklarer Iversen.
Press på tariffavtalene
«Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er ikke så tydelig som før», heter det i LOs organisasjonsprogram 2013-17. Det kan Jorid Tveita i Industri Energi skrive under på. For et halvt år siden opprettet forbundet et eget medlemskap for selvstendig næringsdrivende, i lys av utviklingen hvor flere og flere går fra å være fast ansatte til å bli selvstendig næringsdrivende, uten at jobben de utfører har endret seg nevneverdig.
– Vi har opprettet dette tilbudet for alle selvstendige som ikke ønsker å stå alene. Men vi har et spesielt fokus på dem som blir næringsdrivende mer eller mindre frivillig, som oppdragsgiver skalter og valter med, og som skal prøve å stå på egne ben uten å ha noen klubb i ryggen. Vi har opprettet tilbudet fordi vi ser at det trengs, sier Tveita.
Utviklingen har også fått LO til å rote i verktøykassa. For et arbeidsliv der stadig flere blir næringsdrivende kan være et problem for flere enn dem selv, påpeker LO-
sekretær Renée Rasmussen.
– Selvstendig næringsdrivende har ingen tariffavtale. Blir det for mange selvstendig næringsdrivende innenfor en sektor, har vi sett i kultursektoren at det kan legge press på etablerte tariffavtaler fordi musikerne ønsker å ta honorar som næringsdrivende på korte oppdrag i stedet for å følge gjeldende tariffavtale og få utbetalt lønn, advarer hun.
Hun mener LO må ha to tanker i hodet samtidig:
– Vi jobber nå med å se på hvordan vi kan ivareta deres interesser, samtidig som vi må jobbe for at ulovlig eller ufrivillig selvstendig næringsdrivende blir ansatt når de skal være det etter gjeldene regelverk, sier Rasmussen.
Det er arbeidsgivers marked, og folk er villige til å gjøre mye for å beholde jobbene sine.
Jorid Tveita, Industri Energi