Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

En modernisering av las var ett av flere upopulære punkter det sosialdemokratiske partiet (S), gikk med på i januar-avtalen med Liberalerna (L), Centerpartiet (C) og regjeringskollega Miljöpartiet de gröna i 2019.

Da las-utvalget leverte sin innstilling var reaksjonene kraftige fra fagbevegelsen.

– Sleng utredningen på skraphaugen, var den da nyvalgte LO-leder Susanna Gideonsson sitt budskap på LOs digitale kongress 15. juni i år.

Hun understrekte at LO ikke vil akseptere at noen regjering svekker ansettelsestryggheten, heller ikke en sosialdemokratisk regjering. Både statsminister Stefan Löfven og arbeidsmarkedsminister Eva Nordmark har avvist forslaget.

Svekker vernet

Det mest omstridte forslaget er at de såkalte «turordningsreglerna» endres slik at inntil fem personer kan unntas fra ansiennitetsreglene i alle virksomheter. I dag er loven at to personer kan unntas i virksomheter med maksimalt 10 ansatte. Det foreslås også at det ikke lenger skal være mulig å kreve en oppsigelse ugyldig i bedrifter med femten eller færre ansatte. Dermed forsvinner dagens mulighet for en oppsagt arbeidstaker til å beholde lønnen så lenge det pågår en tvist.

Blir en oppsigelse likevel dømt usaklig i ettertid, skal arbeidstakeren ha rett på en erstatning tilsvarende minst åtte månedslønninger.

Det foreslås også at midlertidig ansatte skal ha fortrinn til videre arbeid etter ni måneder, i dag er regelen 12 måneder. Kritikerne er bekymret for at det vil bety enda kortere perioder å forholde seg til for de midlertidig ansatte.

Nytt EU-direktiv på vei: Full splittelse om minstelønn – frykter alvorlig skade på den nordiske modellen

Trenger ikke saklig grunn

Ifølge Arbetet er hovedutfordringen i sluttforhandlingene mellom LO, forhandlingsorganisasjon PTK og Svensk Näringsliv nettopp at arbeidsgiverne holder fast på kravet om at det skal være mulig å si opp folk uten at en saklig grunn dokumenteres.

Problemet til arbeidstakerorganisasjonene er at dersom partene ikke blir enige vil utredningen bli vedtatt. Det er nemlig en del av januar-avtalen som legger grunnlaget for dagens regjering. Men i avtalen står det også at forholdet mellom partene i arbeidslivet ikke skal forrykkes. Det er mange som mener at en endring av ansiennitetsreglene vil være en slik svekkelse til fordel for arbeidsgiverne.

Analyse: Den nordiske modellen har vist styrke under pandemien, men hva med framtida?

Kan utløse regjeringskrise

Dersom Centern og Liberalerna står på sitt og krever at januar-avtalen blir fulgt betyr det at regjeringen må velge hva den gjør. Skulle statsminister Stefan Löfven bryte tidligere løfter om at utredningen ikke skal bli lov, er det ventet at Vänsterpartiet vil reise et mistillitsforslag mot regjeringen, skriver Arbetet.

Følger ikke Löfven avtalen ligger skjebnen til regjeringen i hendene til opposisjonen som er en del av januar-avtalen.

Mye står på spill både for fagbevegelsen og den svenske regjeringen.

Kommentar: Den svenske modellen er under sterkt press