Nytt EU-direktiv på vei:
Full splittelse om minstelønn: Frykter alvorlig skade på den nordiske modellen
EU-kommisjonen og europeisk fagbevegelse sier de er enige om minstelønn. Nordisk fagbevegelse er dypt uenig.
President for EU-kommisjonen Ursula von der Leye og generalsekretær Luca Visentini møttes for å diskutere EU-direktivet om minstelønn.
Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service
torgny@lomedia.no
I et innlegg i den svenske avisa, Dagens Nyheter, garanterer president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen at det svenske systemet med kollektive forhandlinger blir videreført i stedet for at det blir innført minstelønn. Hun gir også et løfte om ikke å ødelegge den svenske modellen for lønnsdannelse.
Dette vil også være en aktuell problemstilling for Norge som gjennom EØS-avtalen kan bli pålagt å gjennomføre et EU-direktiv for lovpålagt minstelønn.
Alle skal ha minstelønn
EU-presidentens løfte beroliger ikke nordisk fagbevegelse, for i neste avsnitt skriver hun: at «alle skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom en tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn».
– Dette er det mest utfordrende temaet i kommisjonens tilnærming til minstelønnsspørsmålet, sier LOs representant i Brussel, Robert René Hansen til FriFagbevegelse.
– De sier at vi ikke skal tvinges til å innføre lovfestet minstelønn, men sier samtidig at alle skal dekkes av enten en lov eller gjennom avtaler. Det viser bare at kommisjonen ikke skjønner hvordan flere av de nordiske modellene fungerer, og kanskje aller minst hvordan lønnsdannelse som baserer seg på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet fungerer, slår LOs mann i Brussel fast.
«State of the Union»
I forrige uke sendte fagbevegelsen i Norge, Sverige, Danmark og Island et brev til EU-kommisjonen der de påpeker at europeisk fagbevegelse (DEFS, engelsk forkortelse ETUC) ikke har framført det nordiske synspunktet på minstelønn på en korrekt måte. Fagbevegelsen i de fire nordiske landene er prinsipielt imot en lovbestemt minstelønn, enten den er fastsatt nasjonalt eller av et EU-organ. De mener at en lovbestemt minstelønn strider mot prinsippet om at partene i arbeidslivet er best i stand til selv å finne det riktige lønnsnivået.
Onsdag holdt kommisjonspresidenten sin årlige «State of the Union»-tale. Der gjorde hun det klart at EU-kommisjonen kommer til å fortsette arbeidet med et minstelønnsdirektiv. Saken er allerede satt opp på EU-kommisjonens møte i oktober.
Trump fjerner vern: Nå kan tillitsvalgte i USA bli straffet for å snakke «nedsettende» om arbeidsgiveren
Ingen troverdig måte
DEFS har sendt ut en pressemelding etter et møte med EU-presidenten. I pressemeldingen roser de von der Leyens utspill. Presidenten lover at de aldri vil lovfeste minimumslønn for de seks medlemslandene som i dag utelukkende fastsetter lønningene ved kollektive forhandlinger. De seks landene von der Leyen nevner er Østerrike, Kypros, Danmark, Finland, Italia og Sverige. I tillegg kommer Efta-landene Island og Norge.
– Kommisjonen har hele veien sagt at de vil sikre de nordiske modellene. Det de ikke har gjort, er å finne en troverdig måte å gjøre dette på i praksis. Det holder ikke med politiske løfter når virkemiddelet er et bindende juridisk instrument. Da må man ta innover seg de juridiske konsekvensene, og utforme instrumentet deretter. Det kan vi ikke se at kommisjonen har gjort så langt, sier Hansen.
Han mener også at nordisk fagbevegelses grunnleggende utgangspunkt er at EU ikke har juridisk kompetanse til å fremme forslag som griper inn i lønnsdannelsen. Derfor vil LO i Norge sammen med sine nordiske kollegaer fortsette å jobbe for at EU ikke vedtar et slikt instrument.
Kommentar: «Den nordiske modellen: Ideologien som fungerer, selv i krisetider»
Vanntett ordning
Von der Leyen mener hun har tatt hensyns til det nordiske standpunktet. I Dagens Nyheter skriver hun:
«I stedet (for statlig fastsatt minstelønn) vil vi styrke tariffavtalen i de landene som har mye igjen å gjøre, og vi vil gjøre det uten å forstyrre det velfungerende systemet, som det i Sverige. Kommisjonen har full respekt for nasjonale tradisjoner når det gjelder tariffavtaler og uavhengigheten til partene i arbeidslivet. Vi skal sørge for at dette blir vanntett. Sverige har alt å vinne.»
Visegeneralsekretær I DEFS Ester Lynch sier i pressemeldingen at Ursula von der Leyens løfte om å beskytte og fremme retten til kollektive forhandlinger tilbyr en etterlengtet klarhet om hennes planer. Dette må nå gjøres om til en juridisk vanntett garanti for å sikre støtte fra alle medlemsland og deres fagorganisasjoner.
Kommentar: «Det er bra at Høyre nå er åpne på at de vil «vurdere» å ytterligere svekke arbeidsmiljøloven»
Gjør arbeidere fattige
Hun mener at et direktiv vil gjøre slutt på skandalen med arbeidsgivere som nekter kollektive forhandlinger med arbeidere og fagforeningene.
– Å stoppe innføringen av minstelønn vil gjøre arbeidere i 16 land fattige, sier Lynch i pressemeldingen.
De nordiske arbeidsgiverne og regjeringene er enige med fagbevegelsen i at et minstelønnsdirektiv vil være ødeleggende for de nordiske modellene for lønnsdannelse.
Ny bok: Hilde Nagell vil ta makta fra Amazon og Facebook – og gi den tilbake til folket
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.