Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg nekter å godta at vi skal la markedet og teknologiselskapene styre utviklingen, sier Hilde Nagell.

Bokdebutanten, som til vanlig er rådgiver i Tankesmien Agenda, vil ha en offentlig debatt og større politisk diskusjon om den digitale revolusjonen. Hun vil vise hvordan den endrer maktforhold og truer folks frihet.

Det er en stolt og fornøyd debutant som viser fram boka «Digital Revolusjon - hvordan ta makten og friheten tilbake».

Makten er flyttet

Nagell har reist rundt og pratet med mennesker som har erfaring med politikk og teknologi. Deriblant har hun intervjuet byråd Robert Steen i Oslo kommune og mange andre som har meninger og erfaringer med dette fra ulike hold.

Boka har hun skrevet i førsteperson – med en rikelig liste av kilder for folk som har lyst til å fordype seg enda mer i stoffet.

Nagell mener det haster med å få politiske beslutninger om det som skjer og håper på en bred diskusjon som kan sette preg på ulike partiprogram før neste års stortingsvalg.

Særlig mener hun det er viktig å ta tilbake den politiske kontrollen over utviklingen før de store selskapene tar over.

– Brukt riktig, kan kunstig intelligens og stordata gjøre politikken og demokratiet vårt sterkere – ikke svakere, sier hun, og viser blant annet til hva de har gjort i Barcelona hvor innbyggernes behov står i sentrum for digitaliseringen, og involveres aktivt.

– Hvorfor har du skrevet denne boka?

– Jeg er nysgjerrig og synes det er vanskelig å forstå hva som skjer med den digitale utviklingen. Jeg hadde et brennende ønske å se sammenhengene og begynte å lese meg opp og snakke med folk, sier hun.

Nagell innrømmer at hun selv følte hun satt med et stort ubehag over alt som skjedde så raskt og alt hun ikke visste noe om.

– Vi har fått en hel masse fantastiske digitale tjenester. Men han som kjører pizzaen hjem til meg, har han skikkelige rettigheter? Eller når jeg kjøper mer og mer på nett, hva skjer med småbutikkene i gågata? Det var et ønske om å forstå hva som skjer, men også en trass og et sinne som fikk meg i gang, smiler hun.

Les også: Nå får tyskerne sin egen skytjeneste for lagring av all offentlig informasjon

Bok på trass

Etter hvert hadde det vokst fram en trass i den nysgjerrige samfunnsviteren:

– Jeg nekter å godta at vi skal la markedet og teknologiselskapene styre utviklingen. Jeg nekter å godta at vi som borgere i et demokratisk samfunn ikke skal ha mer å si. Så jeg ønsket å ha muligheten til å ta stilling til hvordan kunstig intelligens skal brukes, og jeg ville være med på å bestemme hvordan vi kan utnytte data som samles inn som et kollektivt gode, sier hun.

Den digitale revolusjonen, med internett og smarttelefonen har skapt en ny reklamefinansiert økonomi, og noen få teknologiselskaper har fått en størrelse og makt som savner sidestykke i historien.

– Det er ikke noe galt i seg selv i å være et stort selskap, men når de store teknologiselskapene har blitt så dominerende er det alvorlig både for oss som enkeltpersoner og for demokratiet vårt, sier hun.

Betaler nesten ikke skatt

Nagell synes også det er noe fullstendig galt når de store selskapene nesten ikke betaler skatt.

– Vi er helt nødt til å se på hvordan fortjenesten kan fordeles mer rettferdig.

– Hvem er målgruppa?

– Jeg har skrevet en bok som jeg håper kan leses av alle. Men den har også en klar beskjed om at flere bør fagorganisere seg:

«Den digitale revolusjonen må møtes av en aktiv fagbevegelse med krav til en ny balanse mellom arbeid og kapital, nei til overvåking på arbeidsplassen og bedre rettigheter i den digitale økonomien», skriver hun.

– Hva er ditt hovedbudskap?

– Jeg vil gjøre den digitale revolusjonen til folkets sak. Jeg håper at jeg kan vise at det er mulig å ta tilbake makt og frihet til hver enkelt og til demokratiet. Det gjør vi best ved å starte med det vi allerede har kontroll over. Innsamling av data kan utnyttes som et kollektivt gode, til å gjøre trafikkflyten bedre, utvikle nye medisiner og skape flere grønne arbeidsplasser. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever et politisk mot, og det krever at vi bruker demokratiet vårt, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Under koronapandemien har det blitt tydelig for oss alle hvor avhengige vi har blitt av teknolokiselskapene, sier Hilde Nagell.

Nina Hanssen

Databorgere

Hun mener det er på tide at vi alle oppfører oss som databorgere. Det samles inn store mengder data om oss hver dag.

– Jeg tror ikke løsningen er at vi skal ta oss betalt hver gang vi forteller Google hvor vi er, eller legger fra oss andre digitale spor. Jeg ønsker meg at vi ikke bare er forbrukere av den nye teknologien, men også databorgere. Det kan bety å gi fra seg mindre data til de de store selskapene. Men det kan også bety å gi fra seg mer data når disse brukes til å skape større verdi for alle, sier hun.

– Hvordan har korona-pandemien påvirket den digitale revolusjonen?

– De store vinnerne etter korona har vært mennesker som Jeff Bezos i Amazon og de store teknologiselskapene, som både har tjent gode penger på at vi har måttet bli mer digitale, og samtidig kunne utvide og befeste sine markedsposisjoner. Det har blitt mer makt til selskapene, og det har blitt tydelig for oss alle hvor avhengige vi har blitt av dem, sier hun.

Men samtidig tror Nagell også at den situasjonen vi er i nå gir et godt grunnlag for endring.

Hun understreker at økonomien har fått seg en alvorlig og langvarig knekk. Myndigheter må uansett bidra til å få hjulene i gang igjen, og har allerede gjort det med store tiltakspakker. Da er det ikke urimelig at det også stilles nye krav til disse investeringene.

Modige mål

– Nevn noen kampsaker du mener partiene på venstresiden bør gripe tak i?

– Jeg håper flere innser at målet ikke kan være økonomisk vekst alene. Is-smeltingen i Arktis følger de verste scenariene til FNs klimapanel. Skogbrannene herjer i California. Permafrosten forsvinner fra fjellene våre. Innovasjon er ikke nok et fancy tech-produkt. Innovasjon er det som skaper verdi. Det er der vi må starte. Og så må stordata og ny teknologi brukes for å oppnå mer av dette, sier hun.

Inspirert av den italienske økonomen Mariana Mazzucato, mener Nagell at Norge burde velge seg ut et par «missions» - et par fyrtårnprosjekter.

Istedenfor å skulle bli best eller størst eller først ute med det siste, kan Norge sette se seg ut et par slike prosjekter, for eksempel innen helse, transport eller utdanning, og ta i bruk datadeling og ny teknologi for å oppnå dette.

Hun skulle også sett at partiene var opptatt av bedre datarettigheter gjennom kollektive avtaler og nasjonal lovgiving.

– Algoritmer og ny overvåkingsteknologi har blitt innført på arbeidsplassene nærmest i det stille, og det samles inn data på arbeidsplassen. Ansatte bør ha større tilgang til å kunne forstå og påvirke hvordan disse nye systemene brukes, sier hun.

I dag går nyutdannede teknologer enten til godt betalte jobber i de private selskapene, eller starter sitt eget firma.

– For å styrke teknologikompetansen i det offentlige, har jeg foreslått en turnus-ordning for teknologer, omtrent som den man har for leger. Hovedpoenget er at vi trenger flere samfunnsteknologer og bestiller-kompetansen må styrkes i norske kommuner, sier hun.

Nasjonal digital infrastruktur

Det er ikke bare Amazon og Facebook som kan være plattformeiere, det kan også myndighetene være.

– Et hovedforslag i boka mi er at myndighetene tar ansvar for å bygge en nasjonal digital infrastruktur som gjør det mulig å dele data og bygge nye digitale tjenester. Den må lages etter lego-prinsippet, det vil si at andre kan koble seg på. Her er vi allerede godt på vei, og kan videreutvikle det vi har vært gode på før, som Altinn, sier hun.

Kombinert med dette bør det utredes om staten bør ta ansvar for lagring av noen data selv, etter mønster av den tyske Bundescloud, mener Nagell.

– Jeg skriver også om byer som Oslo og Barcelona, som har begynt å stille krav til hvordan teknologiselskapene deler data, forteller hun engasjert.

Boka har også flere historiske kapitler. Hun ville beskrive hvordan internett har utviklet seg og vise at det er ikke teknologien i seg selv som har ført oss dit vi er i dag, det handlet om mennesker som gjorde bevisste valg. Vi kan ikke passivt bare godta utviklingen som noe som bare skjer, slår hun fast.