Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

Kim Alexander Olsen tar et forsiktig steg ut på snøen som har samlet seg i en bakgård i Arendal.

I bygatene er de enorme snømassene som falt over sørlandsbyen i vinter, borte. Men her i skyggen ligger det fortsatt rundt en meter gammel snø igjen.

Beinet til helsefagarbeideren går rett igjennom, og plutselig står han med snø til langt opp på låret.

Joggeskoene og den blå bomullsbuksen blir våte og kalde. Den tynne skalljakken han har over T-skjorten, bidrar heller ikke til særlig varme.

Kim Alexander Olsen og kollegene i hjemmetjenesten måtte kave seg igjennom dyp snø i vinter.

Sissel M. Rasmussen

Skate-sko i snøen

Enda verre var det rundt nyttår. Da falt det opp mot halvannen meter snø i Arendal og sibirkulden ga rundt 30 kuldegrader i Agder. Men hjemmetjenesten skulle likevel fram til pasientene som trengte hjelpen deres.

– Og så tråkket vi rundt i den uniformen og den jakka, og privat skotøy. Lærlingen min gikk i sånne skate-sko med raggsokker oppi, forteller Olsen.

Han er plasstillitsvalgt for Fagforbundet på en av avdelingene til hjemmetjenesten i Arendal kommune.

Som utvandret finnmarking har Olsen vært ute en vinternatt før. Så selv holdt han seg varm og tørr med privat kjeledress og vinterstøvler.

Men helst skulle han sett at arbeidsgiver stilte med klærne han trenger for å kunne gjøre jobben sin.

– Det er den uniformen og jakken, og that’s it. Skoene, hanskene, sokkene er private. Underbukser synes jeg er greit, det kan være privat. Men det er liksom alt annet enn det, etterlyser han.

Buksa til helsefagarbeider Kim Alexander Olsen ble raskt gjennomvåt etter nærkontakt med snøen.

Sissel M. Rasmussen

Ødelegger privat tøy

De ansatte i hjemmetjenesten jobber innendørs med pasientene. Men de må også komme seg fra bilen og bort til boligene de skal innom.

Det er som regel ingen sak om sommeren. Men resten av året kan det bli både kaldt og vått å komme seg fra en parkeringsplass langt unna til inngangsdøren.

Når veien imellom da er dekket av halvannen meter umåket snø, er det lite hjelp i de tynne klærne de får dekket. Da må Olsen og kollegene velge mellom å fryse eller å bruke private klær i tillegg til uniformen.

Er det egentlig så farlig å hive på seg en privat boblejakke mellom oppdragene, tenker du kanskje.

I lengden kan det bli dyrt, forteller Kim Alexander Olsen. 

– Jeg har ødelagt en privat dunjakke på vinterstid. Når jeg har tatt den av knaggen, så har den hengt i et eller annet inne hos en pasient, og så har den gått i stykker, forklarer han.

Andre plagg har han måttet kaste på grunn av blodsøl. Tar du på deg private klær utenpå en uniform som har fått oppkast, urin eller avføring på seg, smitter det over på yttertøyet.

– Vi har jo et felles vaskeri for arbeidstøyet. Men hvis jeg får kroppsvæske på min private jakke eller sko, så kan ikke jeg levere den ned til fellesvasken. Da blir det klor eller kaste. Som oftest blir det kastet, sier Olsen.

I likestillingens navn

Christin Ø. Haslestad leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Agder. Hun har sett seg grundig lei på at medlemmer i den kvinnedominerte hjemmetjenesten ikke får dekket alle klærne de har bruk for.

Hun mener det er et spørsmål om likestilling. De som jobber i mer mannsdominerte yrker med for eksempel teknisk drift, får dekket det de trenger, påpeker hun.

– Engasjementet ble tent i likestillingens navn. I mitt fordomsfulle hode ser jeg for meg at gutta på teknisk avdeling har det veldig mye enklere. De kan si at hvis vi skal ut og grave den grøfta, så trenger vi en kjeledress, sier hun.

Christin Ø. Haslestad i Fagforbundet Agder mener arbeidstøy også handler om likestilling. Gutta som jobber i teknisk avdeling i kommunen, får dekket det de trenger, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Særavtaler

Arbeidstøy for ansatte i hjemmetjenesten er regulert i en særavtale med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS. Der står det at «behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale». Dermed varierer det fra kommune til kommune hvilke klær de ansatte får dekket.

Noen steder får de kun uniformen som består av bukse og kjortel. Andre steder dekker arbeidsgiver i tillegg alt yttertøy og sko. 

Karl Mork er kommunalsjef for organisasjon og utvikling i Arendal kommune. Han skriver i en e-post til LO-Aktuelt at snøværet i januar viste at det ikke var tilstrekkelig tøy tilgjengelig for de ansatte i hjemmetjenesten.

«Vi vil sammen med fagforeningene gjennomgå avtalen og sikre at vi har godt og varmt tøy tilgjengelig for de ansatte. Vi vil også vurdere hva som er nødvendig å ha i beredskap av særlig utstyr for en ekstrem situasjon slik vi opplevde i år», skriver han. 

– Ifølge Olsen og Haslestad er det andre yrkesgrupper i kommunen, for eksempel de som jobber med teknisk drift, som får dekket alt tøyet de trenger. Mener Arendal kommune at disse har et større behov for å få dekket arbeidstøy enn helsefagarbeiderne i hjemmesykepleien?

«Ulike grupper av ansatte vil ha ulike behov avhengig av hva slags arbeidsoppgaver de har. Det gjelder både arbeidstøy og verneutstyr. I henhold til den lokale avtalen skal vi dekke nødvendig arbeidstøy for de ansatte i hjemmetjenesten. Det betyr at vi må ta utgangspunkt i de behovene som de ansatte i hjemmetjenesten har, og det regelverket som gjelder for de ansatte i denne tjenesten. Vi håper at vi i godt samarbeid med de tillitsvalgte kan finne gode løsninger som de ansatte vil være fornøyde med», svarer kommunalsjef Karl Mork. 

Christin Ø. Haslestad mener at det må bli en selvfølge at alle ansatte i kommunene får arbeidstøyet de har bruk for.

– Det burde være ens for alle, slik at vi ikke hadde alle disse lokale særavtalene, sier hun.

LO lager ny politikk

Haslestad vil derfor at nødvendig arbeidstøy til alle ansatte i kommunen skal bli en del av LOs politikk. Og det har hun sjansen til å få til nå. For til neste år skal LOs handlingsprogram for den neste kongressperioden vedtas på LO-kongressen.

Nylig sendte LO sitt utkast til det nye programmet ut på «høring» til forbundene og LOs lokalorganisasjoner rundt om i landet. Det betyr at medlemmer og tillitsvalgte nå kan være med og påvirke hvordan den nye politikken skal se ut.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik håper så mange som mulig melder seg på debatten som skal foregå det neste halve året.

– Min oppfordring til medlemmene våre og tillitsvalgte er: Vær med nå på å forme framtida. Delta i den demokratiske debatten som dette er, og la din stemme høres, sier hun til LO-Aktuelt.

Det er opp til hvert enkelt forbund og lokalorganisasjon hvordan debattene skal foregå. Innen 1. august skal klubber og foreninger sende sine forslag til forbundene og LOs regionalledd. Forbundene og regionkontorene i LO har så frist 1. november til å sende forslagene inn til LO.

Jan-Erik Østlie

– Ta debattene på arbeidsplassen

– Det kan virke langt fra en lokal plasstillitsvalgt til LO sentralt. Hvor lett er det for en vanlig tillitsvalgt å få gjennomslag i handlingsprogrammet?

– Det vil jeg si det er gode muligheter til. Det er ikke få ganger vi har sett at det har kommet innspill fra en klubb, for eksempel, som ender i konkrete vedtak på kongressen, sier Peggy Hessen Følsvik.

– Har du noen råd til hun eller han som har en sak hen brenner for?

– Det handler om å engasjere seg nå, være med fra begynnelsen av, ta debattene på arbeidsplassen din. Og jobbe systematisk gjennom forbundet sine samlinger der politikk blir vedtatt. Og så har man også mulighet til å være med gjennom regionkonferansene våre.

Gjennomslagskraft

Christin Ø. Haslestad i Fagforbundet Agder vil i hvert fall ta LO-lederen på ordet. Hun kommer til å foreslå at arbeidstøy tas med i den delen av handlingsprogrammet som handler om likestilling.

– Det skal være helt naturlig at de som jobber i kommunen, skal ha temperaturregulerende tøy og skotøy som de trenger, mener hun.

Etter at forbundene og lokalorganisasjonene har sendt sine endelige forslag, blir disse silt og sortert av LO-ledelsen. De kommer med sin innstilling til LOs sekretariat. Til slutt legger sekretariatet fram et forslag til handlingsprogram for LO-kongressen i mai neste år. Der blir den endelige politikken vedtatt.

– LO har såpass gjennomslagskraft at de kan klare å sette dagsorden. Når LO begynner å snakke om noe, så legger det føringer. Selv om det ikke nødvendigvis er en formelt underskrevet juridisk avtale, sier Haslestad.