Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Grensevaktbataljonen har rundt 200 soldater på vakt ved grensa til Russland. Et steinkast fra russergrensa befinner sersjant Mathias Storrø seg.

Storrø er lagfører og leder ulike firemannspatruljer med vernepliktige soldater i Jarfjordkompaniet. De følger med på grenseområdene mot Russland.

Jarfjord Grensekompani, som holder til knappe to kilometer fra Storskog, er en del av Garnison Sør-Varanger (GSV) og Finnmark Landforsvar. GSV består av Jarfjord-kompaniet og Pasvik- kompaniet, samt Utdanningskompaniet, Kamp- støttekompaniet og Jegerkompaniet 

Døgnvakt på 24 timer

Er du på jobb her, er du alltid disponibel for arbeidsgiver – altså Forsvaret.

Vaktene er på 24 timer, mens betalingen bare er for 16,5 timer. Av én 24-timers vakt opparbeider du deg to timer avspasering.

Her i Jarfjord er det til enhver tid to av de ansatte på vakt. En skal ivareta operasjonssentralen, mens én skal være klar til å rykke ut i løpet av fem minutter – 365 dager i året. Troppen har i dag syv patruljeenheter med vernepliktige. Alle går med skarpt i vesten – alltid klar.

Vaktordningen Mathias Storrø følger, går fra mandag morgen til fredag morgen, i fire dager. Og helgevakten går fra fredag morgen til mandag morgen, over tre dager.

De sover når de kan. Den roligste tida er mellom klokka 23 og 06. Vaktrommet har en seng og eget toalett. 

– 16 timers arbeidsdager er ikke uvanlig. Det hender vi er våkne 30 timer i strekk, i løpet av 72 timer. Den som er i beredskap skal kunne rykke ut i løpet av fem minutter, så det tar vel 20 sekunder å stå i 1. linjes uniform. 

Forsvaret rykker ut ved grensepasseringer, de bistår politiet, hjelper sivile ved ulykker og der de kan bistå. 

– Vi er 18 ansatte her, og alle som er i vaktfunksjon, jobber i snitt 80 døgn ut over vanlig arbeidstid. Det blir 1320 timer ekstra på årsbasis, eller 1,67 årsverk om du vil, hvis du går i denne vaktordningen. Forsvaret er unntatt deler av arbeidsmiljøloven, og derfor kan vi jobbe så mange timer, sier Storrø.

Mye lest: Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Problematisk 

Storrø har ikke noe imot å jobbe mye og lenge, men han vil gjerne ha betalt for den tida han er på jobb.

Han mener dessuten at de er for få ansatte til å følge opp de vernepliktige som er ute i felt. 

– Folk slutter. Det er kort «stå-tid» i Forsvaret, ofte bare ett til to år. Vakttilleggene våre er heller ikke en del av den pensjonsgivende inntekten. Så vidt jeg vet er vi de eneste i staten hvor dette er tilfellet. For mitt vedkommende er lønna på rundt 400.000 kroner, mens vakttillegget utgjør omtrent 300.000 kroner, som da ikke er pensjonsgivende, understreker han. 

Forsvarsansatte har ikke streikerett, noe som gjør det vanskeligere å få gjennomslag for tariffkrav. Norsk Offisersforbund vurderer å saksøke staten for denne forskjellsbehandlingen. Saken står i bero, etter at vi fikk ny regjering og nå – ny minister. Forbundet har allerede bedt om møte med den nye forsvarsministeren Bjørn Arild Gram. 

Mye delt: Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

Kontraktsfestet

Storrø mener at dersom Forsvaret vil beholde befalet sitt, må dette gjøres noe med. 

– Jeg jobber 60 timer i uka, og det blir lite rom for sosialt liv ut over å være sammen med samboeren min, understreker Storrø, og legger til at øvrig familie blir besøkt bare i sommerferien eller til jul. 

25-åringen er kontraktsfestet til han fyller 35 år. Fram til han fyller 38 år, kan han beordres dit Forsvaret vil. Etter det har han ikke lenger fast jobb, men kan søke om å forlenge kontrakten sin med Forsvaret fram til han fyller 60 år.

Dersom han ikke har skaffet seg den kompetansen og erfaringen Forsvaret mener de har behov for, må han over i det sivile liv. Han har allerede hatt fire forskjellige stillinger, og etter tre år på Høybuktmoen i mer administrative posisjoner, ønsket han seg ut i en mer operativ tjeneste.

Dermed ble han beordret til grensa og gikk fra fast arbeidstid på åtte timer til hyppige 24 timers vakter. Han skal være med å sikre norsk suverenitet. 

Denne skaper debatt: Jan Inge ble syk av å jobbe natt: – Du føler deg helt elendig

Samboer i Tromsø

– Jeg ser for meg at jeg blir i Forsvaret tida ut. Så får vi se hva som skjer. Nå pendler jeg til Tromsø tre helger i måneden. Jeg ønsker meg barn, smiler han. 

Det kan by på logistikkproblemer dersom paret havner i samme situasjon. Basene ligger langt fra byer og tettsteder, noe som gjør det vanskeligere for ektefelle eller samboer å skaffe seg jobb. Storrøs samboer har jobb i Tromsø. 

– Dersom jeg må velge, kommer familien først, understreker sersjant Storrø.