Inkluderende arbeidsliv
Nina og Dagmar fikk ny gnist i kampen mot sykefraværet
En stund så det mørkt ut for jobben de gjør for å få ned sykefraværet i Møre og Romsdal. Med ny IA-avtale har Nav-rådgiverne fått ny giv.
Landstad og Grawert mener det kom noe positivt ut av debatten om sykelønn og sykefravær.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
cathrine@lomedia.no
– Vi er kjempeglade for at partene til slutt kom til enighet om en ny avtale. Ikke bare for vår egen del. Først og fremst er det jo en stor seier for hele det norske arbeidslivet, sier Nina Grawert, IA-rådgiver ved Nav Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.
Hun og kollega Dagmar Landstad hjelper arbeidsplasser i fylket med å bli mer inkluderende. Det gjør det lettere å få ned sykefraværet.
For tiden jobber de blant annet med prosjekter ved sykehjem, barnehager og i industrien.
Fikk ned skyhøyt fravær
De to har for eksempel bidratt til at Smøla sykehjem har klart å få ned et sykefravær som lenge lå på rundt 20 prosent.
– Det at vi har en IA-avtale, skaper legitimitet for det arbeidet vi gjør. Det betyr at det er noe som alle partene i arbeidslivet står bak, sier Grawert.
Nav Arbeidslivssenter, som de to jobber ved, ble opprettet som en del av den første avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2001.
Ved starten av året sto norsk arbeidsliv plutselig uten en IA-avtale. Det ble resultatet etter at forhandlingene mellom LO, resten av fagbevegelsen og arbeidsgiverne brøt sammen i starten av desember.
Da var det usikkert hva som kom til å skje med arbeidet til IA-rådgiverne og Nav Arbeidslivssenter de neste årene.
Positivt med fraværsdebatt
Hele høsten hadde det vært mye diskusjon om sykefraværet og sykelønna i Norge. Alt dette kan ha hatt en positiv effekt, tror IA-rådgiverne. Sykefraværet gikk noe ned i de siste tre månedene av 2024.
– Det er veldig gledelig. Og vi får jo håpe at det er starten på en tendens. Jeg tror all debatten om sykelønn og sykefravær i høst har fått flere til å få opp øynene for hvor viktig det er at dette må vi få gjort noe med, sier Grawert.
– Det kan hende at det var positivt med en periode uten avtale, fordi det fikk så mye oppmerksomhet. Tidligere har det kanskje vært litt lite kjent hva IA-avtalen har inneholdt, påpeker kollega Dagmar Landstad.
Flere tiltak i ny avtale
I februar ble LO, NHO og de andre partene i arbeidslivet til slutt enige om en ny IA-avtale. Den gjelder for de neste fire årene.
Dette må du vite om den nye IA-avtalen:
Nytt navn: Avtalen heter nå «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet» og ikke lenger «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv».
Ingen fredning av sykelønnsordningen: Setningen som ga partene vetorett mot endringer i sykelønnsordningen, er fjernet. Dermed er det opp til Stortinget å vedta endringer.
Flere bransjeprogrammer: De sju bransjeprogrammene videreføres. Det skal i tillegg opprettes nye bransjeprogrammer.
Mer vekt på fastlegenes rolle: Fastlegenes rolle som portvoktere i sykefraværsarbeidet skal styrkes, og det skal settes i gang et prosjekt sammen med Legeforeningen.
Bedre sykefraværsoppfølging: Pliktene til både arbeidsgiver og arbeidstaker skal gjøres tydeligere, og regjeringen vil se på om medvirkningsplikten skal forsterkes.
Ingen flere egenmeldingsdager: Det er ingen endringer i antall egenmeldingsdager i den nye avtalen.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, og kvalitetssikret av redaksjonen.
Den nye avtalen har fått et nytt navn. Ordene «inkluderende arbeidsliv» er nå helt borte fra avtalen. Isteden heter det «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.»
Mange av tiltakene og virkemidlene fra den gamle IA-avtalen videreføres i den nye IA-avtalen. Det gjelder blant annet bransjeprogrammene, satsingen på arbeidsmiljø og oppfølging fra Nav Arbeidslivssenter.
I tillegg har partene blant annet blitt enige om å opprette flere bransjeprogrammer for å jobbe målrettet innenfor bransjer med høyt sykefravær. Fra før av fantes det slike bransjeprogrammer for sju ulike bransjer.
Er sykelønna fredet nå? Dette må du vite om den nye IA-avtalen
Partene vil også forsterke den plikten som arbeidstakere har til å prøve å komme tilbake i jobb så snart som mulig ved sykdom, når dette er mulig.
De vil vurdere en holdningskampanje for å gjøre folk mer bevisst på hvilke plikter og rettigheter de har ved sykefravær.
Vil knyse myter
IA-rådgiverne Dagmar Landstad og Nina Grawert ønsker disse tiltakene velkommen. De mener det finnes noen myter som står i veien for å lykkes med sykefraværsarbeidet.
Én av mytene er at dersom legen har sykmeldt deg 100 prosent, så skal du ikke jobbe.
– Men sykmeldingen fra legen er jo bare et utgangspunkt, en anbefaling. Så blir fasiten til når man har snakket sammen på arbeidsplassen. Med legens vurdering i den ene hånden, og hva vi kan få til på arbeidsplassen i andre hånden. Det betyr at det er mulig å finne løsninger for å være litt på jobb, selv om legen har sykmeldt 100 prosent, sier Grawert.
Iblant ser de at det stopper opp i samarbeidet mellom arbeidsgiver, Nav og lege. Dette håper de at den nye IA-avtalen kan gjøre noe med.
– Arbeidsgiveren venter på at Nav skal komme på banen. Nav forventer at arbeidsgiver skal gjøre sitt før Nav kommer inn. Og alle peker på legen. Mens i den nye avtalen ligger det at man skal være mer bevisst pliktene som hører til sin egen rolle for å få til en bedre samhandling, sier Landstad.
Partssamarbeidet viktigst
Det aller viktigste IA-rådgiverne gjør i sitt arbeid for å få ned sykefraværet, er å få til et godt samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassene.
– Det er kjernen i det vi pusher bedriftene på. Partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass skal være drivkraften i det systematiske, langsiktige arbeidet når vi som IA-rådgivere ikke er der lenger, forklarer Grawert.
De to rådgiverne har tro på at det bærer riktig vei for sykefraværet med den nye IA-avtalen.
– Vi er positive og klare til innsats, sier Landstad.
