TUNGE DUNKER: Noen av avfallsdunkene rommer 240 liter med søppel. Det merkes på kroppen når de skal dras og plasseres riktig på lastebilen.
Martin Guttormsen Slørdal
Arbeidslivet og kroppen
Noen søppeldunker rommer 240 liter. Det merker renovatør Glenn på kroppen
Verst er det når snøen laver ned, og brøytekantene blir høye. Da kjenner renovatørene det i rygg, skuldre og knær.
martin.slordal@lomedia.no
Sola skinner på Sørlandet og på søppeldunkene som står oppstilt langs husveggene i Mosby, et tettsted utenfor Kristiansand. Glenn Rinden er renovatør i Norsk Gjenvinning Kristiansand. Han har vært «søppeltømmer» fra han var 22 år gammel, nå er han 34. Rinden drar to store dunker etter seg, hekter de på festekammen bak på renovasjonsbilen, og noen sekunder senere er de tømt inn i gapet på bilen.
– Dette er et variert yrke, og her får du mulighet til å bevege deg. Vi jobber alltid to og to sammen, og du blir delvis renovatør og delvis sjåfør, sier Rinden, som også er tillitsvalgt på arbeidsplassen.
Martin Guttormsen Slørdal
Nyheter på andre språk: Nå publiserer FriFagbevegelse saker på polsk, litauisk og engelsk
Tyngst om vinteren
Da Rinden begynte å jobbe som renovatør for over 12 år siden, tenkte han ikke over at dette er et yrke som er tungt for kroppen, men det er det. Noen av avfallsdunkene for private husholdninger rommer opp til 240 liter. Når de er fylt opp til randen med avfall, blir det tungt, forteller Rinden. Og det er ikke alltid solskinnsdager på Sørlandet heller. Når snøen laver ned, og brøytekantene blir høye, da kjenner renovatørene at tyngdekraften jobber mot dem.
– Søpla må tømmes, og vinteren kan være utfordrende, selv for den lærde i dette yrket. Da kjenner jeg det både i rygg, skuldre og knær, sier Rinden.
FÅR GJENNOMGÅ: Knærne til renovatørene får også gjennomgå, forteller Glenn Rinden.
Martin Guttormsen Slørdal
Mye lest: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt
Finlogistikk på høyt nivå
Glenn Rinden skryter av arbeidsgiver, Norsk Gjenvinning Kristiansand, for at de setter søkelys på HMS-arbeidet, og at arbeidsgiver her har gode rutiner på dette feltet. Han mener imidlertid at bransjen har en vei gå. Både når det gjelder private, kommunale og interkommunale selskaper.
Rinden kaller renovatøryrket for «finlogistikk på høyt nivå». Det er til tider høyt tempo på arbeidsdagen, og Rinden vet hvor viktig god planlegging er for at kroppen ikke skal slites ut.
– Slitasje på kroppen vil det alltid være. Jeg har vært lenge i bransjen og har sett og hørt mye om folk som har nakke-, skulder- og ryggproblemer. Tilrettelegging og forebygging er stikkord, og det handler mye om hvor flinke bedriftene er til å rette søkelyset mot HMS-arbeidet, sier han.
Våt drøm om et kontrollorgan
Glenn Rinden har en våt drøm om et kontrollorgan som går på tvers av alle aktørene i renovasjonsbransjen, forteller han. Et uavhengig organ som kan kontrollere en bransje som til tider har vært preget av useriøse aktører. Rinden husker med skrekk og gru søppelkaoset i Oslo i 2016. Veireno vant anbudet og fikk ansvaret for å hente husholdningssøppel i hovedstaden. Søpla fløt i gatene samtidig som de ansatte jobbet ulovlig mye. Et kontrollorgan kan forebygge slike episoder, mener Rinden.
I Norge er det også utarbeidet en Norsk Standard for innhenting av avfall. Den inneholder krav og anbefalinger til renovasjonsløsninger og til utførelsen av innhentingen. Rinden mener at denne må styrkes. Standarden sier noe om alt fra utformingen på avfallsdunkene, til hvordan HMS-arbeidet bør ivaretas.
– Standarden må bli bedre og må benyttes av alle aktørene. En styrking av standarden vil bidra til folk kan stå lenger i jobben, mener han.
Søppel-skandalen i Oslo: Jan-Olav (58) luktet på søppelkonteinere og avslørte en skandale
BORTE PÅ EN, TO, TRE: Søpla forsvinner raskt inn i gapet på lastebilen.
Martin Guttormsen Slørdal
Positiv til teknologisk utvikling
Glenn Rinden er med på å forhandle tariffavtalene for miljøbedrifter i Norge. Sammen med arbeidsgiversiden er fagbevegelsen opptatt av at avtalene skal tilpasse seg den teknologiske utviklingen, sier han. Rinden og kollegene kan kanskje bli droneoperatører i fremtiden, og da må renovatørene henge med på den teknologiske utviklingen, sier Rinden.
– Det blir kanskje dronehenting av avfall i fremtiden. Så lenge vi er villige til å omstille oss, og møte de endringene som kommer, så tenker jeg teknologi er positivt, sier renovatøren.
Men før det kommer droner og flere nedgravde avfallskonteinere, er det Glenn Rinden og kollegene som skyver og drar avfallsdunkene mot renovasjonsbilene.
