Nina Hanssen (tekst)

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (tekst og foto)

jan.erik@lomedia.no

– Samfunnet trenger kunstig intelligens, da må det jaggu betale for det også, sier generalsekretær Eystein Hanssen i Forfatterforbundet.

Under en debatt om kunstig intelligens (KI) på Lillehammer litteraturfestival understreket han betydningen av at forfatterne og andre tekstleverandører får en økonomisk kompensasjon når tekstene deres blir brukt som grunnlag for kunstig intelligens.

Forfatterne må kompenseres

Det er andre året på rad at Forfatterforbundet inviterte til debatt om KI og dens innflytelse på litteratur og ytringsfrihet i Kulturhuset Banken.

I panelet satt foruten Hanssen også mangeårig KI-ekspert Svein Arne Brygfjeld i Nasjonalbiblioteket og Mala Wang-Naveen, som sitter i styret i Norsk Faglitterærforfatter og Oversetterforening (NFFO) og jobber til vanlig i Digitaliseringsdirektoratet.

Debatten tok utgangspunkt i det pågående arbeidet med å utvikle en norsk språkmodell, der Nasjonalbiblioteket spiller en sentral rolle.

Nasjonalbiblioteket har de siste årene fått betydelige ekstrabevilgninger for å utvikle norske språkmodeller, og regjeringen har foreslått ytterligere 40 millioner kroner til styrking av norsk og samisk språk i KI.

Det har skjedd mye også på litteraturfeltet bare det siste året.

– Bransjen har lært mye om KI. I starten var mange skeptiske, spesielt oversettere som har fått reell konkurranse fra KI. Nå har vi fått mer innsikt gjennom samarbeidet med Nasjonalbiblioteket, noe som har gitt oss kunnskap om hvordan norske språkmodeller utvikles, sa Hanssen.

Han mener at forfatterne har blitt mer bevisste på risiko som blant annet at KI-modeller kan etterligne forfatternes arbeid, og at feilinformasjon fortsatt spres.

Han mener det haster med å utvikle en norsk språkmodell i Norge framfor å være avhengige av amerikanske eller kinesiske løsninger.

Stokastisk papegøye

Svein Arne Brygfjeld har ledet arbeidet med utvikling av en norsk språkmodell ved Nasjonalbiblioteket som skal være gratis for alle.

Ifølge han har de drevet med testing lenge og samarbeidet godt med forfatterforeningene i Norge. En språkmodell er et system som er trent til å forutsi sannsynligheten for neste ord eller setning i en tekst, forteller han.

– En kollega i Rotterdam har kalt det en «stokastisk papegøye», sa han.

Metaforen refererer til en gruppe av papegøyer som gjentar ord og setninger tilfeldig uten å forstå betydningen av det de sier. For det er slik at en språkmodell lærer seg sannsynligheten for hvordan innhold skal komme, basert på store mengder data – altså digitalt innhold, enten det er tekst, bilder eller meldinger.

Ifølge Brygfjeld er språkmodeller med på å definere arbeidsprosesser, beslutninger og dermed også samfunnet vårt.

– De kan endre og undergrave viktige verdier hvis de ikke er trent på et representativt og riktig grunnlag. Derfor er det avgjørende at vi har kontroll over både dataene og modellene, slik at de gjenspeiler norske forhold og ikke forsterker skjevheter eller utenlandske interesser, sa han.

Utfordringen i dag er at de fleste KI-modeller trenes på store språk som engelsk, kinesisk og andre språk.

– Skal vi ha språkmodeller som forstår og gjenspeiler norske samfunnsforhold, må vi bygge dem selv, sa Brygfjeld.

Det var alle i panelet enige i.

Samstemte

De var også enige om at det haster med å få på plass en egen norsk språkmodell, men da må også norske myndigheter sikre at rettighetshavere – forfattere og skribenter – får en rimelig kompensasjon når deres tekster brukes til å trene slike modeller.

– Dette handler ikke bare om økonomi, men om å sikre at norske språk- og kulturverdier overlever i en digital fremtid dominert av globale teknologigiganter, sa Hanssen.

Brygfjeld fortalte at Nasjonalbiblioteket er veldig opptatt av opphavsretten når de bruker norske tekster til å trene språkmodeller.   

– Nasjonalbiblioteket har digitalisert nesten alle norske bøker og aviser, men innhold deles ikke uten avtaler. For generative modeller, modeller som kan lage ny tekst eller bilder, har vi satt en grense. Når modellen begynner å reflektere innholdet den er trent på, kan det tolkes som gjenbruk, og da må vi finne ordninger for rimelig kompensasjon til rettighetshaverne, sa han.

Brygfjeld mener den norske modellen må være åpen og gratis for brukere, men at de jobber med å sikre at de som eier rettighetene, får betalt.

Panelet diskuterte de prinsipielle sidene ved å la KI trene på opphavsrettsbeskyttet materiale.

Forfatterforbundet understreket at det må etableres en kompensasjonsordning for norske rettighetshavere, slik at de som har skapt innholdet, får sin del av verdiskapningen.

Ytringsfrihet og demokratiske verdier

Wang-Naveen har tillit til at Nasjonalbiblioteket spiller med åpne kort, men minner om at diskusjonen om nivået på kompensasjon ikke er ferdig.

– NFFO er også opptatt av at det blir utviklet en norsk modell, utviklet i Norge, slik at vi ikke blir avhengige av utenlandske aktører. Det gir oss også bedre kontroll med tanke på ytringsfrihet og demokratiske verdier, sier Wang-Naveen.

Til vanlig er hun avdelingsdirektør for kommunikasjon i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) der hun jobber strategisk med formidling av nasjonale satsinger innen digital transformasjon, tilgjengelighet, klart språk og kunstig intelligens.

SAKPROSAFORFATTER: Mala Wang-Naveen fra Digitaliseringsdirektoratet fortalte at de jobber tett opp mot EU på dette feltet.

Jan-Erik Østlie

Ansvarlig bruk av KI

– Norge er en liten aktør internasjonalt, men vi jobber nå tett med EU om regelverket som skal implementeres høsten 2026.

Mala Wang-Naveen mener Norge har en unik mulighet til å ta kontroll over sin digitale fremtid – men da må både myndigheter, forfattere og teknologer dra i samme retning.

Debatten på Lillehammer viste tydelig at kampen om KI-modellene også er en kamp om språklig og kulturell selvbestemmelse – og at forfatterne og andre skribenter står midt i denne kampen.