Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

Rundbørsten og føneren til Ingvild Holen glir gjennom håret til kunden i stolen. Armene hennes gjentar de samme bevegelsene om og om igjen.

– Vi får ofte mye spenning i skuldre og nakke fordi vi jobber veldig statisk. Og vi står stort sett hele dagen. Hvis du tidlig i karrieren har gjort deg en uvane, kan det gjøre at du får problemer senere, forteller Holen.

Ikke pålagt verneombud

Frisøren er plasstillitsvalgt for Frisørenes Fagforening, som er en del av Fagforbundet. 23-åringen har representert de ansatte ved salongen Balanzera på Grünerløkka i Oslo i to år.

De er under ti ansatte ved salongen. Dermed er de i dag ikke pålagt å ha et eget verneombud som passer på at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt.

Isteden har de gjort en skriftlig avtale med arbeidsgiver om at de ansatte deler på oppgaven.

– Vi hadde en som var verneombud tidligere. Men etter at hun sluttet, ender det med at ingen gjør det, forteller Holen.

Snart må arbeidsplassen til Ingvild Holen og mange andre små bedrifter ha verneombud.

Jan-Erik Østlie

Endret loven for små bedrifter

Det blir det snart slutt på. For i vinter vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven. Fra og med 1. januar 2024 må derfor alle virksomheter med fem eller flere ansatte ha verneombud.

Hittil har det vært krav om verneombud for virksomheter med ti eller flere ansatte.

Omkring 41.000 virksomheter med mellom fem og ni ansatte blir dermed omfattet av endringen. Tallet er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stortinget vedtok også en endring i hvilke virksomheter som må ha arbeidsmiljøutvalg (AMU). Nå er dette et krav for virksomheter med 50 eller flere ansatte.

Fra nyttår senkes grensen til virksomheter med 30 eller flere ansatte.

Hos Balanzera er de til vanlig fem ansatte, nå sju for en periode. Dermed vil kravet om verneombud gjelde for dem.

– Det blir fint å ha en person som har ansvaret for det arbeidet, sånn at det faktisk blir gjort. At man har den tryggheten, sier Holen.

– Det vil jo bli bedre på de små salongene der sånt blir glemt, mener Ingvild Holen.

Jan-Erik Østlie

Farlige gasser

I yrket hennes brukes det mange sterke kjemikalier.

– Det skjer en kjemisk prosess når man blander fargekrem og vannstoff, som gjør at fargen trekker inn i hårstrået. Avgassene kan skape luftveisproblemer og løsemiddelskader dersom man ikke beskytter seg mot dem, forklarer hun.

Derfor er det viktig å huske på å blande kjemikaliene i et blandeskap og bruke avtrekk. Men i en travel arbeidsdag med mange kunder, kan det fort skje slurv. I en salong hun jobbet tidligere, hadde hun en kollega som var flink til å passe på.

– Hver gang jeg ikke brukte det, påpekte hun det, forteller hun.

Grønn salong

Til daglig jobber Holen mye med å stripe og farge håret til kunder med lange, lyse lokker. Men hos Balanzera bruker de ingen skadelige kjemikalier.

Dermed slipper hun å bekymre seg over farlige gasser og skader på huden. Det er likevel nok av andre sider ved yrket som kan skape trøbbel for helsa.

Hun vet om frisører som har måttet slutte i jobben på grunn av eksem på hendene. Ikke fordi de var i kontakt med sterke stoffer, men rett og slett på grunn av mye vann på huden.

Hun tror kravet om verneombud for flere små bedrifter vil være positivt for HMS-arbeidet i frisørbransjen.

– Det vil jo bli bedre på de små salongene der sånt blir glemt. Og hvor de kanskje ikke har like bra arbeidsmiljø som oss, sier frisøren.