Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Å legge seg ut med LO, var det siste Odvar Nordli ville, sier Tore Li, forfatteren av boka «Odvar Nordli. Plikten, makten og oppbruddet».

Bygdearbeiderpartipolitikeren, en mann som satte bygdas og distriktenes utfordringer foran byens, var nemlig en kompromissets mann.

Odvar Nordli var statsminister i Norge fra 1976 til 1981.

Intervjuet Nordli for snart 50 år siden

Det var historiker Hans Olav Lahlum som satte det hele i gang.

Hvorfor ikke skrive en biografi om Odvar Nordli (1927-2018), sa han en dag i august 2023 til Tore Li (født i 1959), dr.philos. i forskningspolitisk historie.

Ideen var sådd, arbeidet kunne starte.

For kort tid siden forelå boka på 480 sider, rikelig utstyrt med fotnoter. Nordli fantes det nemlig ingen biografi om, bare en ganske kort sjølbiografi.

Li har i tillegg til sin akademiske karriere også en fortid i AUF og Arbeiderpartiet. Så han mangler ikke bakgrunn for egne meninger.

– Jeg husker veldig mange av de sakene som var oppe i Nordlis statsministertid, sier han og ramser opp både innenriks- og utenrikspolitiske saker fra en periode som gjerne karakteriseres som en oppbruddstid.

Li husker også den gangen han som ung AUF-er var med å intervjue Nordli for lagsavisa. Dette har han skrevet om i boka.

– Han hadde en sånn lun utstråling, erindrer Li.

Det siste spørsmålet AUF-erne stilte til Nordli var «Er det moro å være statsminister?».

Nordli svarte: «Hadde det vært kun for fornøyelsens skyld, hadde jeg slutta i morra!»

Biograf Tore Li gir Oddvar Nordli et nyansert og godt ettermæle.

Jan-Erik Østlie

Oppdaget klassesamfunnet tidlig

Mange som er født etter 1980 veit kanskje ikke hvem Odvar Nordli var.

Skjønt har du sett TV-serien «Makta», så har han en ganske sentral rolle der.

Li likte serien godt, men ikke det bilde den gir av Nordli.

– Jeg tror ikke Nordli smiler en eneste gang i den serien, det blir jo helt feil – hvor er den lune humoren hans? spør han.

Nordli vokste opp i et klassesamfunn på Tangen like ved Hamar. Sosialistene og de borgerlige hadde en hoppbakke hver. Og nåde den som tok feil!

Nordli ble født inn i arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Faren meldte ham inn i Arbeidernes Idrettslag.

Lille Odvar var en oppvakt og skoleflink gutt som tidlig oppdaget klassesamfunnet, gjorde seg sine refleksjoner og ønsket å gjøre noe med dette. Han ble raskt politisk bevisst.

Sammenlignet med andre jevnaldrende på Tangen, fikk Nordli en forholdsvis god utdannelse, forteller Li, med både handelsgymnasium på Hamar og seinere examen artium. Han endte opp som revisor.

– Hans store drøm var å bli forstmann, men han hadde ikke råd til en treårig utdanning på Norges landbrukshøgskole, sier Li.

Forstmann var en person som var utdannet i skogbruksfag.

Forfatteren legger til:

– Han var ikke den eneste, det var tusenvis av oppvakt arbeiderungdom den gangen som ikke fikk sjans til å ta høyere utdanning. Men hvor brukte de talentet sitt? Mange av dem innenfor arbeiderbevegelsens organisasjoner. Enten det var i fagbevegelsen, Arbeiderpartiet eller andre steder, forteller Li.

Boligpolitikken

1970-årene regnes av mange som radikalismens tiår i Norge, men det var også ei tid da LOs dominerende posisjon som arbeidstakerorganisasjon begynte å svekkes.

Li skriver følgende i biografien:

«I 1976, da Odvar Nordli startet opp som statsminister, var over 70 prosent av landets organiserte arbeidstakere tilsluttet LO.

I 1981, det året Nordli gikk av som regjeringssjef, ble 66 prosent av de organiserte registrert som LO-medlemmer.»

Noen år seinere skulle også boligpolitikken, ett av Nordlis hjertebarn, endres radikalt.

Husbanken mistet den sosiale profilen den hadde hatt, det meste ble markedsorientert.

Li sier at Nordli ikke ville ha likt denne utviklingen.

Han hadde opplevd foreldrenes slit og strev for et bedre husvære, fra ei tømmerkoie til et husbankfinansiert hus, der enebarnet Nordli endelig fikk sitt eget rom.

– At unge mennesker i dag ikke får seg en skikkelig bolig, ville han syntes var veldig leit, sier Li.

Skjønt på sine eldre dager var Nordli veldig forsiktig med å blande seg inn i det offentlige ordskiftet.

I motsetning til Høyres Kåre Willoch, som han for øvrig hadde en god kjemi med.

«Jeg er politisk håndverker»

Store deler av denne Nordlibiografien handler om hans tid som statsminister. Og forfatteren underslår ikke at Nordli hadde et ambivalent forhold til dette toppvervet.

– Likte han det ikke?

– Både og. Han markerte tidlig at han hadde ambisjoner om å bli noe mer enn varaordfører på Tangen og ønsket å komme inn på Stortinget. Samtidig var han bygdearbeiderpartiets mann.

– I starten var det særlig i kommunal- og distriktspolitikken hans hjerte lå. Han ble kommunalminister i Brattelis regjering, og det likte han. Men å være statsminister, det tror jeg han aldri hadde noe lyst til å være, forteller Li.

Og da spørsmålet om Arbeiderpartiet skulle velge en statsministerkandidat og en annen partileder dukket opp foran landsmøtet i 1975, og kampen sto mellom Reiulf Steen og Odvar Nordli, var han relativt tydelig og sa:

«Andre får skrive det politiske evangeliet, jeg er politisk håndverker.»

Og hele den striden som dette førte Arbeiderpartiet opp i, med blant annet landsfader Einar Gerhardsen og LO-leder Tor Aspengren i sentrale roller, er en så kompleks historie at den kan fylle ei hel bok aleine.

Som kjent endte det med at Steen ble partiformann og Nordli statsminister.

Sånn situasjonen var blitt, passet kanskje dette best for begge de to involverte, men om det var bra for Arbeiderpartiet, er nok mer tvilsomt.

Den nest beste løsningen, mente Gerhardsen. Historien om hvorfor det ble sånn kan leses i biografien.

Humoristen

Nordli hadde en herlig humor og noen fantastiske replikker. I boka skriver Li en fornøyelig historie om dette.

Nordli likte å ta seg en dram, hans gode venn og partikamerat Guttorm Hansen var avholdsmann.

En vinterdag på 60-tallet ville Nordli ha med seg Hansen på et skøytemesterskap på Bislett. Hansen sa nei fordi han ikke ville fryse seg fordervet, mens Nordli foreslo at de kunne ta med seg en flaske brennevin for å holde varmen.

Hansen sa da at å ta en dram i kulden var som å pisse i buksa – en ble varm med det samme, men så ble det kaldere.

Da svarte Nordli: «Du Guttorm, kan itte vi gå på Bislett. Så ska je ta en dram og så kan du pisse i buksa, og så ser vi hvem av oss som høll ut lengst?».

Forholdet til fagbevegelsen

Nordli var ifølge Li ikke fagbevegelsens mann, han var ei tid organisert i Skog og Land og som revisor, aktiv i NTL.

Han hadde likevel et ryddig forhold til LO, og var opptatt av å ha med framstående LO-tillitsvalgte i sine regjeringer.

I hans første regjering, kom for eksempel Ruth Ryste fra NTL inn som sosialminister, seinere var Lars Skytøen fra Jern og Metall industriminister. Ulf Sand som ledet LOs økonomiske kontor, ble finansminister.

Å ha med sentrale LO-folk i regjeringen, sikret Nordli en sterkere forankring i hele arbeiderbevegelsen.

Sånn ble også LO ansvarliggjort også for de mer upopulære tiltakene.

Men da Nordli hyret inn den kontroversielle journalisten Per Vassbotn på Statsministerens kontor, ble det bråk i LO. Aspengren var rasende.

– Jeg tror ikke Odvar Nordli helt skjønte at han lekte med nitroglyserin! sier Li.

Men også dette uværet gikk over etter en stund. Og det var stemmer i partiet som var uenig med Aspengren og mente at å få inn noen nye personer, kunne bringe andre perspektiver og fornye partiet.

Gode og dårlige egenskaper

Nordli var ifølge biografen hardtarbeidende, samvittighetsfull og pålitelig – en mann å stole på. Beslutningene skulle forankres best mulig i sentralstyret, samarbeidskomiteen og stortingsgruppa.

Han hadde godt politisk skjønn og visste hva som måtte til for å få flertall i Stortinget.

Li mener at det også ofte er sånn at det som er dine beste egenskaper, også kan være dine verste i gitte situasjoner.

Å være god til å forankre ting, bruke tid, la saker modnes – det kan også være et uttrykk for famling, nøling og ubesluttsomhet.

– Var han konfliktsky?

– Ja. Han var en snill mann, og burde nok av og til vært litt hardere i klypa internt i regjeringen. I framleggelsen av kriminalmeldingen fra 1978 burde han vært hardere i klypa overfor justisminister Inger Louise Valle.

En av tabbene her var, etter Li sin mening, at Nordli ikke krevde at Valle sendte kriminalmeldingen ut på høring mellom de ulike departementene og interesseorganisasjonene.

Fengselstjenestemannsforbundet, seinere Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, var for eksempel svært kritisk til Valles melding.

Det var ekspedisjonssjef og leder av fengselsstyret Arne Haugestad som hadde skrevet meldingen, en ihuga nei-til-EF-mann som var svært lite populær både i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet.

Meldingen førte til at Valle ble omplassert i regjeringen til kommunalminister, mens en av meldingens mange kritikere Andreas Cappelen ble ny justisminister.

Det var Valle ikke særlig begeistret for, men Nordli hadde hun ikke et vondt ord å si om – han karakteriserte hun som en snill mann.

Antakelig tapte Arbeiderpartiet en del stemmer på det bråket som meldingen skapte.

Ikke Nordlis beste timer

Odvar Nordli satt altså som statsminister i fem år. Han tok over etter Trygve Bratteli, og leverte nøkkelen videre til Gro Harlem Brundtland.

Men hva vil han bli husket for?

Tore Li mener han klarte å opprettholde det som var det fremste politiske målet hans: full sysselsetting.

Utenfor Folkets Hus på Hamar står det en byste av Odvar Nordli som ble avduket mens han ennå levde. På den står det tre ord. Arbeid til alle.

– Det sier jo alt, og det syns jeg han fortjener å bli husket for. Nordlis regjering klarte også å opprettholde målet om full sysselsetting da den kostbare motkonjunkturpolitikken måtte oppgis, og de måtte stramme inn på det private og offentlige forbruket. Det var ingen dårlig prestasjon i en tid da massearbeidsledigheten grep om seg i den vestlige verden. Også finansministrene Per Kleppe og Ulf Sand fortjener honnør her, mener Li.

Han nevner også alle reformene som kom på slutten av 1970-tallet, som 40-timers arbeidsuke, arbeidsmiljøloven av 1977, sykelønnsordningen av 1978, loven om sjølbestemt abort av 1978 og en 200 mils økonomisk sone som også ble forhandlet fram.

Mye av dette arbeidet var satt i gang av Brattelis forutgående regjering, men ble virkeliggjort på Nordlis vakt.

Samtidig styrte Arbeiderpartiet en mindretallsregjering og var avhengig av støtte i Stortinget.

– Hva med den famøse togturen som TV-serien Makta vier ganske stor plass og hvor hele partiledelsen drakk seg dritings?

– Den episoden syns jeg er en av de beste i serien, men den er jo feil fremstilt, sier Li.

Og han forteller at det var ikke på toget fylla startet, den startet først på Otta Hotell, det var der det tok av. Men som biografen likevel sier:

– Den kvelden, og til morgenen etter, var ikke Odvar Nordlis finest hours.

At Odvar Nordli likte å ta seg en fest, er ingen hemmelighet. Og på akkurat denne turen hadde til og med Reiulf Steen trolig bedre kontroll med alkoholbruken enn Odvar Nordli, mener Tore Li.