Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Fingrene til Olav Rune Bastrup løper raskt over tangentene til orgelet i Grønland kirke i Oslo. Nå kommer han rett fra varmen inne på kontoret. Her ute i det store kirkerommet er lufta råere.

Noen dager tidligere ble temperaturen på arbeidsplassen til kantoren satt ned til 15 grader. De små leddene i fingrene hans har ikke rukket å stivne helt ennå. Men det skjer fort når han sitter ved instrumentet i for lav temperatur.

– Da kan du ikke spille ordentlig. Du kan i alle fall ikke spille som en profesjonell, sier Bastrup.

20 millioner i manko

Arbeidsgiver Kirkelig fellesråd i Oslo må spare strøm. I et normalt år er strømregningen deres på mellom 10 og 11 millioner kroner, ifølge Bastrup. Men i år kan regningen bli fire ganger så stor.

Til tross for at de fikk strømstøtte på 10 millioner i vår, vil de fortsatt mangle 20 millioner kroner, sier kantoren. Han er hovedtillitsvalgt i Creo for kirkemusikerne i Oslo. Dermed har han vært med i prosessen der beslutningen om å senke temperaturen ble tatt.

– De tillitsvalgte har vært med i prosessen hele veien. Men vi har ikke hatt noe valg, forteller han.

For kirkemusikerne betyr 15 grader i kirkerommet at de i praksis blir tvunget bort fra arbeidsplassen sin, sier Bastrup.

Andre yrkesgrupper kan kanskje gjøre mye av jobben sin fra et oppvarmet kontor. Men organistene er avhengig av å øve på de store instrumentene som står ute i kirkerommet.

– Vi kan klare å spille i en begravelse i 15 grader. Men vi bruker veldig mye av arbeidstiden vår ved instrumentet i hverdagen. Og det blir jo helt umulig nå, sier kantoren.

Den lave temperaturen får også store konsekvenser for alle korene som bruker kirkene som øvelseslokale, sier han. I tillegg risikerer de å måtte avlyse flere konserter fram mot jul.

Arbeidsgiver har satt ned temperaturen i kirken til 15 grader.

Sissel M. Rasmussen

Allerede sist vinter ble temperaturen i Oslos kirker senket fra mellom 20 og 22 grader ned til 19 grader. Når de nå senker temperaturen enda mer, regner Fellesrådet med at de kan spare rundt 30 prosent av strømforbruket, skriver NTB.

– Vi har ikke midler til å dekke de høye strømkostnadene som er nå. Det er 65 kirker i Oslo, og det er mange store rom som det er krevende å varme opp, sier kirkeverge Kjetil Haga til nyhetsbyrået.

Også på flere andre arbeidsplasser må ansatte belage seg på å kle på seg mer framover. Det gjelder blant annet i offentlige bygg som sykehus, skoler og barnehager. Mange har varslet at temperaturen skal ned fra et par og tjue til 19 grader.

Ingen temperaturgrense i loven

Arbeidsmiljøloven setter ingen konkret grense for hvor lav temperaturen kan være på en arbeidsplass. Arbeidstilsynet har likevel noen anbefalte grenser for temperatur ved ulike typer arbeid, forteller Anne Marie Lund Eikrem. Hun er seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

– På arbeidsplasser hvor man sitter mye stille, som kontor, skole og barnehage, anbefaler vi ikke under 19 grader. For middels tungt arbeid anbefaler vi minimum 16 grader. Og minimum 10 grader for tungt fysisk arbeid, sier Eikrem.

Selv om loven ikke er like konkret som anbefalingene, sier den at det fysiske arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig til enhver tid. For å sikre dette må arbeidsgiver få oversikt over følgene det kan ha for arbeidstakerne å senke temperaturen.

– En skal alltid gjøre en kartlegging og en risikovurdering av mulige problemer. Og så må man se om det er tiltak som kan veie opp for ulempene ved at det blir kaldere, sier Eikrem.

Viktig å snakke sammen

Slike tiltak kan være å ha på seg mer klær, begrense trekk fra vinduer, holde dører igjen eller å begrense tiden arbeidstakerne er i arealene hvor det er kaldere. Det kan også være lurt å ha noen steder med høyere temperatur hvor det går an å oppholde seg innimellom, sier seniorrådgiveren.

– I tillegg er det viktig at det er god dialog med arbeidstakerne. Arbeidsgiverne har plikt til å sørge for at hver enkelt arbeidstaker har mulighet til å medvirke. Det gjelder i avgjørelser som har med deres egen arbeidssituasjon og arbeidsmiljø å gjøre, sier Eikrem.

Arbeidstakerne har på sin side plikt til å bidra til at medvirkningen skjer. Enten ved å fortelle om sine synspunkter og forslag til løsninger direkte til lederen, eller via tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalget.

Det er viktig at arbeidsgiver også snakker med arbeidstakerne etter at endringen i temperatur er gjort.

– Det skal være en løpende vurdering av om dette er noe som man ønsker å beholde. Det må ikke være en engangsbeslutning, sier Eikrem.

For organistene i Oslos kirker blir temperaturen på jobb lavere enn anbefalingen fra Arbeidstilsynet, dersom de fortsatt skal bruke mye tid ved tangentene inne i selve kirken. Men kantor og hovedtillitsvalgt Olav Rune Bastrup er likevel innstilt på å finne løsninger som kan fungere.

Kreative løsninger

Flere steder i Europa har han sett et slags telt som bygges rundt spillebordet der organisten sitter. Inni er det en varmeovn som varmer opp helt lokalt. Det finnes også jakker med varmetråder i som kan lades opp.

– Men jeg vet ikke om det funker for stive fingre. De fleste vil måtte øve hjemme, hvis de har den muligheten, sier Bastrup.

– Strømprisene ser ikke ut til å gå ned med det første. Hva hvis dette blir den nye normalen?

– Det kan det ikke være. Det går bare ikke. Da kan ikke vi utføre arbeidet vårt. Vi er med på dette som en dugnad, ikke noe mer, sier Bastrup.

Kan måtte stenge

Kirkelig fellesråd i Oslo har sagt at det kan bli aktuelt å stenge noen av kirkene. Dette skal de ta stilling til 15. oktober, ifølge NTB.

Dersom verken lavere temperatur eller stengte kirker er nok for å spare, frykter Bastrup at det kan bli snakk om permitteringer.

– Vi fra de tillitsvalgtes side vil jo selvsagt gjøre alt for å forhindre det. Det vil jo være det verste som skjer, sier han.

Foreløpig kan han ha på seg en lett ytterjakke på jobb. Men etter en økt ved orgelet går han inn på kontoret i enden av den store kirken. Her kan han varme seg litt innimellom.

– Ingen kan kreve at man skal sitte ved sin arbeidsplass en hel arbeidsdag i 15 grader. Og hvis vi ikke får forberedt oss og øvd, så kan vi heller ikke utføre vårt arbeid ordentlig. Da må vi i verste fall diskutere en sånn ting som arbeidsnekt, sier hovedtillitsvalgte Bastrup.