Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

19 prosent. Det er lønnsøkningen britiske sykepleiere krever. For første gang i forbundets mer enn 100 år lange historie har sykepleierne lagt ned arbeidet.

De streiker, sammen med en rekke andre yrkesgrupper, i den største streikebølgen Storbritannia har sett på mer enn 30 år.

Med unntak av julehøytiden har det knapt vært en streikefri dag de siste par månedene.

Ambulansearbeidere, lærere, postansatte og jernbanearbeidere har lagt ned arbeidet. De streiker for en lønn det går an å leve av. Nå kjemper de også for retten til å streike.

Bakgrunn: Mike og flere hundre tusen briter streiker i vinter: – Folk sliter virkelig

De siste 15 årene har britiske arbeidere fått stadig mindre i lønningsposen.

En gjennomsnittslønn for en offentlig ansatt er nå 4 prosent lavere enn i 2007 dersom en regner med prisstigningen. Det viser tall fra Institute for Fiscal Studies.

Ikke siden 1977 har britiske arbeidere opplevd et så kraftig fall i kjøpekraft som i 2022.

Med en prisstigning som har løpt løpsk, lever mange briter på en økonomisk smertegrense. Nå vil de ha en lønnsøkning som monner.

Midt i denne streikebølgen har britenes ferske statsminister, Rishi Sunak, lagt fram forslag til en ny lov som vil begrense streikeretten for store grupper av offentlig ansatte.

Forslaget skal sikre et minimumsnivå av samfunnskritiske tjenester til befolkningen ved en streik. Dermed kan blant andre lærere, sykepleiere og jernbaneansatte bli pålagt å gå på jobb selv om forbundet er i konflikt.

Den nye streikeloven er bare siste stein til byrden for en allerede svekket britisk fagbevegelse.

På 1980-tallet gikk daværende statsminister Margaret Thatcher målrettet til verks for å få en slutt på streikene og frata fagforeningene deres makt.

Det lyktes hun godt med. I 1979 hadde britisk fagbevegelse 13 millioner medlemmer. I dag er medlemstallet halvert, og streikeretten er begrenset av et fagforeningsfiendtlig lovverk.

Og nettopp utviklingen i Storbritannia viser hva som skjer når fagbevegelsen mister makt og innflytelse. Uten sterke fagforeninger svekkes lønnsutviklingen, forskjellene øker og arbeiderne sitter igjen med en mindre andel av verdiskapningen.

Fagforeningenes påvirkning på lønna er tydelig også i et land som Norge: Der ansatte er fagorganisert, der øker også lønningene, viser forskningen. Jo større andel av de ansatte som er organisert, dess større er «gevinsten».

Fagforeningsfordelen avhenger altså av kollektiv styrke og forhandlingsmakt.

Til syvende og sist er streik det verktøyet fagbevegelsen har for å sette makt bak kravene. «Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt», sier rådgiver i LO, Jonas Bals.

Derfor streiker de britiske arbeiderne. Fordi ingen som jobber fulltid, skal trenge å være fattig.

Les mer: Storbritannias regjering går i strupen på streikende fagforeninger