Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Det snakkes om sentrale og lokale forhandlinger. Hva betyr det, egentlig?

Lønnsforhandlingene foregår vanligvis både sentralt og lokalt. De sentrale forhandlingene gjennomføres først, mellom fagforeningene og arbeidsgiverforeningene på nasjonalt nivå. For eksempel mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige.

Er det lokale forhandlinger på alle arbeidsplasser?

Det korte svaret er nei. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Men det finnes tariffavtaler som ikke gir partene rett til lokale forhandlinger. Dette kalles normallønnsavtaler. Buss og renhold er eksempler på bransjer som har normallønnsavtaler uten lokale forhandlinger.

Det finnes også noen tariffavtaler som ikke har bestemmelser om lønn på sentralt nivå. Det betyr at lønna utelukkende bestemmes av forhandlingene ute på arbeidsplassene.

Hva er det som avgjør hvor mye de ansatte kan få i de lokale forhandlingene?

I privat sektor utgjør de lokale lønnstilleggene en ganske stor del av den samlede lønnsveksten.

Hvor mye det er mulig å oppnå i de lokale forhandlingene, vil avhenge av den økonomiske situasjonen i bedriften. Dette er noe fagforeningene og arbeidsgiver må forhandle om lokalt.

Lønna skal forhandles ut fra de fire kriteriene: Bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

I offentlig sektor må de lokale forhandlingene forholde seg til den økonomiske rammen som er satt i de sentrale forhandlingene.

Ok, men hva er denne rammen? Hvem bestemmer hva rammen skal være?

I Norge forhandler den konkurranseutsatte industrien alltid først. Det er dette som kalles frontfaget. Lønnsoppgjøret i industrien setter rammene for oppgjørene i stat og kommune.

Det betyr at man i offentlig sektor prøver å bli enige om et resultat som gir omtrent like stor lønnsvekst for ansatte i stat og kommune, som for ansatte i industrien.

I 2022 endte oppgjøret mellom LO og NHO med en økonomisk ramme på 3,7 prosent. Kommuneoppgjøret fikk en ramme på 3,84 prosent og oppgjøret i staten på 3,8 prosent.

Hva er forskjellen på de lokale forhandlingene i offentlig og privat sektor?

I staten og kommunene er det partene på sentralt nivå som setter av en pott til lokale forhandlinger. Disse blir som regel enige om noen retningslinjer og prioriteringer for de lokale forhandlingene. Partene kan også avtale at det ikke blir lokale forhandlinger, men at alt fordeles gjennom de sentrale forhandlingene.

De lokale forhandlingene i stat og kommune må gjennomføres innenfor den økonomiske rammen som er avtalt i de sentrale forhandlingene. I 2022 ble for eksempel partene i kommuneoppgjøret enige om en ramme på 3,84 prosent. Det betyr at resultatet av de sentrale og lokale forhandlingene samlet sett ikke skal overstige denne rammen.

I privat sektor avtales sentrale tillegg. Bedrifter som har økonomi til det, kan gi mer enn rammen.

Er det lokale forhandlinger hvert år?

I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år. Bedrifter med normallønnsavtaler har ikke denne retten, men det kan likevel forhandles om andre vilkår enn lønn.

Les også: Slik jobber Stian, Erling og Kenneth for å få høyere lønn