Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

– Jeg ble veldig glad for at jeg ble trodd og vant i retten. Det gir mening i livet. Jeg skulle helst vært frisk og jobbet. Helsen min er mye mer verdt enn 4,7 millioner kroner, sier «David» til FriFagbevegelse.

Han kom til Norge som flyktning i 2012 og er i 30-årene. «David» er ikke hans egentlige navn. Vi har valgt å anonymisere ham av hensyn til ham og hans familie.

Satt fast hånda i transportbånd

I 2014 fikk «David» fast jobb, en 100 prosent stilling som renholder i ISS. Arbeidsplassen hans ble en fabrikk i Trøndelag. I april 2015 skulle han spyle rent ved et transportbånd som gikk rundt.

Da han spylte, kom han bort i båndet som tok tak i hansken hans. Venstre armen til «David» ble dratt inn under båndet og satt fast i klem.

– Det var veldig vondt. En kollega fikk stoppet båndet med en nødstoppknapp og ringte etter mekaniker for å få ut armen, sier han.

Renholderen forteller at armen satt i klem i en halv time. Han fikk til slutt en sag av en kollega og sagde over transportbåndet, slik at han selv kunne frigjøre armen. Først etter at den var frigjort, kom mekanikeren.

KLEMSKADE: Bildet er tatt på sykehuset noen timer etter at skaden skjedde.

Privat

«David» ble kjørt til sykehuset St. Olavs av en kollega. Det ble ikke funnet brudd i armen, men han hadde hevelse og store smerter. Renholderen ble sykemeldt til januar 2016. Fabrikken sendte inn skademelding til Nav, og skaden ble godkjent som yrkesskade.

Meldte seg inn i fagforbund

Etter skaden meldte «David» seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). Han fikk tips om dette fra kolleger på arbeidsplassen.

– Jeg er veldig glad for at jeg meldte meg inn. Det var en stor og viktig ting for meg, sier han.

NAF-medlemskapet hans skulle vise seg å bli svært verdifullt.

«David» sier at mange av lovene og reglene i norsk arbeidsliv er vanskelige å forstå. Spesielt når han kommer fra et annet land og har hatt utfordringer med språket.

Yrkesskade: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

Tok flere omskoleringer

«David» kom tilbake på jobb som renholder ved fabrikken, men smertene i hånda var hele tiden store. Samtidig som han jobbet som renholder etter ulykken, satte han seg på skolebenken for å bli kokk.

Han klarte å ta fagbrev, men smertene i armen ble verre når den kom i kontakt med varme og vann. Det gjorde det umulig å utføre yrket.

Etter dette tok renholderen opp lån for å omskolere seg til bussjåfør. I januar 2018 tok han busslappen og fikk yrkessjåførkompetanse. Han planla å søke seg til bussjåføryrket senere på året.

Fikk slaktekniv i hånda

I mai 2018 jobbet «David» fortsatt som renholder ved den samme fabrikken der han skadet seg i 2015. Han skulle gjøre rent med en høytrykksspyler.

På en benk lå det en over tre kilo stor slaktekniv. Kniven begynte å skli mot «David» da han gjorde rent.

I frykt for at den skulle treffe foten hans, grep han etter kniven med venstrehånda, den han skadet i 2015. Kniven lagde et kutt i håndbaken og i tommelleddet hans.

Renholderen ble igjen kjørt til sykehuset, og der det ble fastslått nerveskade og skade i bøyesenen i tommelen. Hånda ble operert noen dager etterpå.

Også denne gangen var arbeidsgiver nøye med å skrive skademelding, og skaden ble godkjent som yrkesskade hos Nav.

– Livet etter den skaden var veldig vanskelig. Jeg hadde veldig vondt hånda og klarte ikke å gjøre så mye. Jeg måtte få mye hjelp av venner til å lage mat, sier han.

FIKK SLAKTEKNIV I HÅNDA: «David» forhindret at slaktekniven traff foten hans ved å gripe etter den da kniven falt ned fra en benk.

Privat

Prøvde å komme i jobb

Etter å ha vært sykmeldt i noen måneder prøvde «David» seg som renholder igjen i 80 prosent stilling. Han begynte også på fagbrev som renholder.

Det ble vanskelig å arbeide på grunn av smertene og utfordringene med armen og tommelen. Etter hvert ble han langtidssykmeldt, og mot slutten av 2020 fikk han innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP) av Nav.

Retten legger vekt på at hans ønske om å komme tilbake i arbeidslivet har vært sterkt.

«David» fikk aldri prøvd seg i bussjåføryrket. Han tok fagbrev som renholder og fullførte videregående skole, men maktet ikke å stå i noen jobb på grunn av smerter i armen og tommel.

Yrkesskade: Markus ødela kneet i kanonballkamp på jobben. Så gjorde han en feil

100 prosent ufør

«David» var i kontakt med avdelingskontoret til Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) i Trondheim flere ganger etter den andre ulykken for å få råd i yrkesskadesaken hans.

Pål Sture Nilsen er distriktssekretær i NAF i Trondheim. Han mener at saken til medlemmet viser hvor viktig det er å ha et fagforbund i ryggen i arbeidslivet.

– I alle de årene jeg har jobbet her, er det denne saken som tydeligst viser det, sier han.

– Mange arbeidstakere kjenner ikke til reglene når det gjelder yrkesskadeforsikring. Det gjelder ikke bare arbeidstakere fra andre land. Da føles veldig godt å jobbe et sted der vi kan tilby et helt apparat når en arbeidstaker havner i en vanskelig situasjon, sier Nilsen.

ARBEIDSMANDSFORBUNDET I RYGGEN: Pål Sture Nilsen sier at denne saken viser hvor viktig det er å være fagorganisert i arbeidslivet.

Martin Guttormsen Slørdal

I januar 2024 søkte «David» om uføretrygd fra Nav. Han ble 100 prosent ufør fra juli 2024.

Arbeidsgiverens forsikringsselskap, DNB Livsforsikring, hadde på det tidspunktet betalt ut 50.000 kroner i yrkesskadeforsikring til ham.

Arbeidsmandsforbundet sendte saken til den tidligere renholderen over til LO-advokatene i januar 2020. Vurdering der var at renholderen hadde krav på en mye større erstatningssum på grunn av tapt arbeidsinntekt da han var sykmeldt, erstatning for en varig fysisk skade og for tap av fremtidig inntekt etter at han ble ufør.

Full seier i tingretten

Forsikringsselskapet mente at det ikke var en tydelig nok sammenheng mellom arbeidsulykken og smertene som «David» har i hånda, og at han ikke hadde krav på ytterligere erstatning.

I oktober ble det full seier til «David» i Trøndelag tingrett.

Det totale beløpet han er tilkjent er på rundt 4,65 millioner kroner. Pluss at DNB Livsforsikring må betale saksomkostningene på rundt 230.000 kroner.

Hvis han ikke hadde meldt seg inn i Arbeidsmandsforbundet, hadde denne saken aldri endt opp i retten, sier «David».

– Jeg har ikke kunnskap om disse tingene, og jeg hadde aldri hatt råd til advokat. Det hadde blitt veldig dyrt. Jeg sier til kompisene mine at de bør melde seg inn de også. Du vet aldri når noe kan skje, sier han.

Pål Sture Nilsen sier at forbundet får mange henvendelser om yrkesskadesaker. Han understreker hvor viktig det er å registrere skade når det oppstår på arbeidsplassen. Det er alltid vanskelig å bevise overfor forsikringsselskapet at skaden har skjedd og om hvilke betydning den vil få for resten av livet til den det gjelder, sier han.

– Mange tar kontakt når det har gått lang tid, og da er det ofte for sent, sier Nilsen.

Forsikringsselskapet har anket saken videre til lagmannsretten. Det bekrefter Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB. De vil ikke kommentere på resultatet fra tingretten fordi den skal igjennom rettsforhandlinger i lagmannsretten.

– Vi må komme tilbake med eventuelle svar nå en dom har blitt sluttet, sier han.

Belastende med ny runde i retten

Det var LO-advokat Jan Arild Vikan som førte saken i retten for LO-medlemmet.

– Det er ikke uvanlig å vinne på årsakssammenheng, men at det da blir en reduksjon i utmålingen av tapet. Her vant vi fullt ut på begge deler, og det er litt spesielt, sier Vikan.

FULL SEIER: LO-advokat Jan Arild Vikan førte saken for medlemmet i tingretten. Det ble full seier. Han sier det er belastende for medlemmet at saken også må opp i lagmannsretten.

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er et stort erstatningsbeløp, sier LO-advokaten.

– Beløpet er stort isolert sett. Her er det imidlertid et ungt menneske som har blitt 100 prosent ufør og sett i forhold til det er ikke beløpet så stort. Det er ikke så ofte at sakene som kommer inn til LO, gjelder unge mennesker som har blitt 100 prosent ufør, sier advokaten. 

Han forteller at DNB Forsikring har sendt inn en anke, og at saken mest sannsynlig kommer opp i lagmannsretten.

Forsikringsselskapet bestrider både årsakssammenheng og restarbeidsevnen. Det er belastende for medlemmet, sier Vikan.

– Han har gjort det han kan for å komme tilbake i arbeid, men har ikke klart det. Nå blir det enda en runde usikkerhet. Fordi saken handler om restarbeidsevne, blir det rettet en mistanke mot han om at han er en unnasluntrer. Dette til tross for at han har blitt utredet to ganger, sier Jan Arild Vikan.

Les også: Renholder Vidala ble ufør etter slitasjeskader. Nå kan det bli enklere å få erstatning