Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

2021 var det internasjonale året for avskaffelse av barnearbeid. Et stort antall initiativ ble satt i gang i fjor, med mål om at de verste formene for barnearbeid skal avskaffes innen 2025.

– Det er nå enormt mange krefter som jobber på ulike nivå, for å avskaffe barnearbeid. Fjoråret ble godt brukt av alt fra grasrotorganisasjoner til forskere, og summen av ulike typer initiativ vil absolutt hjelpe, sier Tina Davis, forsker og spesialrådgiver ved det norske Kinginstituttet.

NYANSER: Tina Davis er forsker ved det norske Kinginstituttet. Hun mener barnearbeid ikke kan generaliseres, men må studeres med nyansert blikk.

Kinginstituttet

Over 300 enkeltland, organisasjoner og bedrifter har gitt sine konkrete løfter til hvordan de skal bidra til å bekjempe barnearbeid.

IKEA har for eksempel lovet at de skal integrere barnerettigheter ytterligere i forsyningskjedene sine.

De ulike løftene har blitt avlagt via Alliance 8.7, den globale alliansen for å nå bærekraftsmål 8.7 om å avskaffe de verste formene for barnearbeid. FNs arbeidsorganisasjon ILO fungerer som sekretariat for alliansen. Delmål 8.7 skal nås innen 2025, mens de øvrige av FNs bærekraftsmål skal være nådd innen 2030.

– Det viktigste er ikke om målet oppnås akkurat innen 2025. Det som haster, er å få på plass effektive og langsiktige tiltak mot barnearbeid så fort som mulig, fortsetter Davis.

Aktuelt: Gapet mellom landene øker betydelig under korona: – Vi må ikke koble av verden nå

Barnearbeid er ikke én ting

Tina Davis har selv laget dokumentarfilm om moderne slaveri og har blant annet tilbrakt en måned i en mursteinsbedrift i India.

Hun er tydelig på at det ikke finnes noen «quick fix», for tematikken er svært kompleks.

«Barnearbeid» lar seg ikke generalisere, årsakene til at barn må jobbe kan være vidt forskjellige fra land til land og mellom landsbygd og større byer. Familieforhold, utdanning, helsesituasjon og kulturell forståelse av hva som er barnearbeid, er alle faktorer som spiller inn. Noen ganger er ikke bekjempelse av barnearbeid sterkt nok forankret i nasjonalt lovverk.

– For å finne lokale løsninger som virker, må familiene og barna selv inkluderes. Vi må forstå hvor sammensatt problemet er, og vi må forstå de ulike driverne bak barnearbeid, sier Davis.

Forskeren peker på at ikke alt barnearbeid nødvendigvis er negativt. Mange barn jobber for å tjene penger til skoleuniform, og i disse tilfellene kan arbeid gi muligheter. Spekteret er stort, fra at barn hjelper til i en familie med liten inntjening, til de verste formene for barnearbeid. Det viktigste er at arbeidet ikke er skadelig, påpeker hun.

For enkle løsninger

Tina Davis var assisterende redaktør for Journal of Modern Slavery sitt omfattende spesialnummer om barnearbeid, som kom ut i desember i fjor. Bladet utgis av organisasjonen Slave Free Today.

I spesialnummeret kritiserer to artikkelforfattere enkelte av metodene til aktører som jobber for å få slutt på barnearbeid: De mener antakelsene om arbeidende barn og de som ansetter dem, sjelden baseres på en dypere forståelse for de egentlige årsakene til problemene.

Prosjekter og programmer er ofte laget av store internasjonale byråer og organisasjoner, modellene er standardiserte og finansiert av noen som har interesse av at praksisen tar slutt innen en viss tidsramme. Men om en reiser tilbake til samme sted noen år senere, vil en kanskje se få eller ingen praktiske resultater, og dermed starter syklusen med nye prosjekter opp igjen.

Kanskje aktørene som kommer utenfra mener at de gjør en forskjell, mens det er lite som faktisk forandrer seg for dem som lever og jobber i samfunnets ytterkanter, de som er «usynlige» for beslutningstakerne, skriver artikkelforfatterne.

TUNG BØR: En gutt bærer tunge steiner i granittgruven utenfor hovedstaden i det vestafrikanske landet Burkina Faso.  

Unicef

– Det er viktig å ha tillit til at lokale aktører selv sitter på mye av løsningen, og at ikke internasjonale initiativ kommer med en ferdig forståelse av hvordan problemene skal løses. En generell tilnærming til at alt barnearbeid er noe negativt, vil ikke nødvendigvis hjelpe. Samarbeid mellom lokale og større aktører er viktig, sier Tina Davis.

Mye lest: Disse yrkene har økt mest i lønn de siste fem åra

Digital marsj i Afrika

Et av årets store tiltak for å få barn over fra arbeid til skolebenken, er en digital marsj som finner sted fra 10. januar til 10. mars. Africa Virtual March Against Child Labour er rettet mot Afrika sør for Sahara, som har flere barnearbeidere enn resten av verden til sammen. Mens det har vært en nedgang i barnearbeid i Stillehavsregionen og Latin-Amerika, har ikke det samme skjedd i Afrika. 40 prosent, 69 millioner barn, i Øst- og Sør-Afrika alene går ikke på skolen som følge av konsekvenser av pandemien. Nylig meldte NTB at skolene i Uganda er åpne igjen, etter verdens lengste korona-nedstengning på to år.

Den virtuelle kampanjen er det Global March Against Child Labour som står bak, et verdensomspennende nettverk av fagforeninger, lærer- og sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider om å få slutt på barnearbeid. Organisasjonen ble startet av nobelprisvinneren fra 2014, Kailash Satyarthi. Marsjen skal ende i den femte globale konferansen om barnearbeid, som arrangeres i Sør-Afrika i mai.

Økt under pandemien

Fra 2000 til 2016 sank antall barnearbeidere med 94 millioner, men så snudde trenden, og antallet økte igjen med 8,4 millioner. Dette hang sammen med at flere har blitt værende i ekstrem fattigdom, ifølge FNs barnefond (Unicef).

Verden har i dag 160 millioner arbeidende barn, og pandemien gjør at ytterligere ni millioner er i risikosonen. Manglende sosialt sikkerhetsnett for familier i mange land har ført til at barn settes i arbeid for å få endene til å møtes.

Tina Davis understreker at det er mange ulike aktører som i årevis har jobbet for å avskaffe barnearbeid.

– Uten denne innsatsen hadde ikke en reduksjon i barnearbeid funnet sted, sier hun.