Debatt
«Stadig flere som stemmer på høyresiden vil bruke det midlertidige korona-hjemmekontoret til å svekke arbeidsmiljøloven for godt», skriver Roger Heimli
HINDRE SMITTE: Norske arbeidstakere på hjemmekontor har bidratt til å få kontroll på smitten, skriver Roger Heimli, andre nestleder i LO.
Leif Martin Kirknes
Nå stenger store deler av Norge ned igjen. Noen må være hjemme, for å beskytte dem som må være på jobben.
Usikkerheten rundt jobb er stor i en rekke bransjer, og svært mange er fortsatt permittert eller ledig etter at samfunnet stengte ned i mars.
Noen går kanskje sin andre runde med permitteringer i møte. Følelsen av å ikke vite hva som står foran oss, er lik det vi opplevde i mars og april. Å sikre folk trygghet for arbeid og inntekt er det aller viktigste vi kan gjøre nå, både som fagbevegelse og som samfunn.
De som kan jobbe hjemmefra, har gjort det i lange strekk fra mars til nå, og mer vil det bli utover vinteren. Det er en ensom tilværelse. Det er kanskje en trøst å vite at man faktisk har jobb, men mange har nok erfart at hjemmefronten ikke er noen dans på roser.
Vil svekke arbeidsmiljøloven
Stadig flere som stemmer på høyresiden vil bruke det midlertidige korona-hjemmekontoret til å svekke arbeidsmiljøloven for godt. Frihet, fleksibilitet og alle høyresidens dekkord for å svekke arbeidstakeres «gammeldagse og utdaterte» rettigheter, tas da i bruk. Og det er selveste koronaviruset som har bevist dette en gang for alle!
Det aller viktigste norske arbeidstakere på hjemmekontor har gjort, er å sørge for godt smittevern i samfunnet som myndighetene har bedt oss om. Vi fikk kontroll på smitten før sommeren. Nå må vi gjøre det igjen.
Våre tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og medlemmer over hele landet, på alle mulige arbeidsplasser, er at de har stått på, om det er fra den lille leiligheten på Tøyen eller eneboligen i Lofoten. Omgitt av alt fra besteforeldre og samboere til opptil flere barn i hjemmeskole.
Europeisk fagbevegelse advarer mot hjemmekontor: Seksdoblet sjanse for å jobbe i fritiden
Nødvendig hjemmekontor
Dette har norske arbeidstakere bidratt til hjemmefra: Å få kontroll på smitten, og dermed hindre større smittefare på arbeidsplassene.
Dette gjør vi i fellesskap for å beskytte dem som må på jobb: I helse, transport, renhold, butikk, og alle andre som MÅ på jobb for å holde hjulene i gang. Det er all grunn til å takke dem for det motet de har utvist. Hjemmekontor har vært nødvendig for disses skyld. For å beskytte dem.
Situasjonen er selvsagt krevende for mange. Ensomhet kan være tøft i høstmørket, isolert fra kolleger og dagliglivet slik man kjente det. Vi så det også da folk fikk komme på kontoret igjen etter den første nedstengningen. De satte enormt pris på å få treffe kolleger, og mange kjente nok at arbeidsoppgavene fløt lettere i samspill med andre på jobben.
Finner løsninger sammen
Det er all grunn til å advare mot høyresidens brennende ønsker om å svekke arbeidsmiljøloven, viske ut grensene mellom arbeid og fritid og forvente at ansatte skal enten kunne jobbe kveld eller helg, eller være tilgjengelig hele døgnet. Det ligger selvsagt under et ønske om å fjerne tillegg for slik arbeidstid også.
Der det er behov for andre løsninger, så gjør vi som oftest det, vi finner løsninger. I samarbeid med ledelse og tillitsvalgte. Vi har alltid vært konstruktive og kreative. Innenfor dagens regelverk og avtaleverk. Men der høyresiden tenker kutt i formuesskatt og «frihet» fra avtaleverk, så ser vi alltid arbeidstakere og helhet.
For én ting er sikkert. Endres arbeidsmiljølovens bestemmelser for noen, så endres den for alle, ikke bare for dem med hjemmekontor. De fleste i Norge må faktisk møte fysisk på arbeidsplassen sin.
Fagforening ut mot hjemmekontor: – Inngripende tiltak i folks hjem
En vernelov
Arbeidsmiljøloven er en vernelov: Alle, absolutt alle, også de som er unntatt de fleste arbeidstidsbestemmelsene, må ha en arbeidstidsordning der de ikke utsettes for unødige fysiske eller psykiske belastninger.
Arbeidstidsbestemmelsene gir idag gode muligheter for lokal tilpasning etter avtale med den enkelte arbeidstaker og enda bedre muligheter etter avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Dersom det er snakk om betydelige avvik, må avtalen inngås med fagforeninger med mer enn 10.000 medlemmer. Dette er en sikkerhetsventil, men også her har vi solid og positiv erfaring med å godkjenne over 90 prosent. Vi luker ut de få som åpenbart ikke er bra for arbeidstakerne, men som kan få store nok konsekvenser for mange i et «frihetlig» høyresystem.
Arbeidstidsbestemmelsene må i stor grad være basert på det som til enhver tid foreligger av kunnskap om arbeidstid og helse. Arbeids- og sosialdepartementet har lyttet til LOs krav fra i vår, og er i gang med å innhente kunnskap om erfaringene knyttet til hjemmekontor. Det er positivt.
Vi jobber 42 minutter mer i uken på hjemmekontor
Både plusser og minuser
LO er opptatt av å utnytte teknologien til beste både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi er ikke imot mulighet for hjemmekontor, men vi ser positive så vel som negative sider. Det er ikke så enkelt som det kan virke, «vi har teknologien, la hver enkelt arbeidstaker bestemme selv».
Medbestemmelse, ikke minst i forhold til arbeidstidsordninger, er en hjørnestein i hele den norske suksessmodellen. Vi vet at arbeidstakere alltid står best rustet til å påvirke egen arbeidsplass ut fra et fellesskap, og der tillitsvalgte tar kampen for deg. Skal dette bli hver arbeidstaker for seg selv? Hva hvis arbeidsgiver vil ha ti års rovdrift på deg, i stedet for 30-40 produktive år?
De fleste som har hjemmekontor på grunn av korona er avhengig av å kommunisere med sine kollegaer. Mesteparten av dette arbeidet foregår innenfor ordinær arbeidstid på dagen.
Hjemmekontor har kommet for å bli, mener NHO-økonom
Behov for forskning
Noe av det vi er spent på å finne ut mer om gjennom forskningen, er hvordan arbeidstakerne på hjemmekontor håndterer arbeidstid. Hjemmekontor kan gi mer tilpasning til familiens behov, men fører det også til at skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut, eller at arbeidsdagene blir for lange? Og hvem har eget «kontor» hjemme, bare de med god råd og plass?
Og ikke minst; hvordan kan man skape og opprettholde et godt psykososialt arbeidsmiljø når kollegaene bare treffes digitalt? Hvordan er man en god leder når man ikke får sett arbeidsplassen til sine ansatte, ikke får snakket med dem ansikt til ansikt? Og hvilke utslag kan det gi om hjemmekontor er frivillig eller pålagt?
Angrepene på alles rettigheter kommer alltid når høyresiden øyner en åpning. De tar feil også denne gangen.