Sykkelen fikk Einar til å kaste seg inn i politikken: – Hvem vil vel ikke ha mindre biltrafikk rundt der de bor?

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Han spiser matpakken sin på toppen av Stovnertårnet i Groruddalen på Oslos østkant. Omgitt av fargeløse høyblokker, grønne åser og trær og en formiddagshimmel som blir stadig mørkere, har Einar Wilhelmsen parkert offroad-sykkelen ved sin side. Den er selve symbolet på hva som fikk han til å kaste seg ut i Oslo-politikken før lokalvalget i 2015: han ville gjøre sykling tryggere for ungene sine.

– At barn sykler, letter foreldrenes byrde i en travel hverdag, og ikke minst letter det på eksostrykket. Hvem vil vel ikke ha mindre biltrafikk rundt der de bor, fastslår han.

Luftforurensningen har ligget som et teppe over Oslo om vintrene, særlig i Groruddalen. Nå har lufta blitt bedre, noe Wilhelmsen er så stolt over at han plasserer det øverst på partiets «skryteliste» her i byen, som for øvrig er Europas miljøhovedstad i 2019.

• Dette må du vite om fylkestingsvalget. Her er fem spørsmål og svar

Dundret inn

Einar Wilhelmsen leder MDGs fylkeslag i Oslo og er partiets tredjekandidat til bystyret i hovedstaden. Han jobber i miljøstiftelsen ZERO og var en gang aktiv i Natur og Ungdom.

Med 8,1 prosent av stemmene dundret partiet hans i 2015 inn i byråd med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med en felles politiske erklæring basert på «bærekraft, rettferdighet og fellesskap».

Frem til da hadde borgerlige partier styrt byen siden 1997. Nå var miljøpartiet kommet til makten for aller første gang i hovedstaden, og fikk to byråder, én for byutvikling og én for miljø og samfunn.

Til sammenligning kom MDG i Trondheim inn i bystyret allerede i 1991.

Saken fortsetter under bildet.

POLITIKER: Einar Wilhelmsen er fylkesleder i Oslo MDG og partiets tredjekandidat for bystyret i hovedstaden.

Martin Guttormsen Slørdal

Norge brøt luft-regler

Wilhelmsen speider utover Groruddalen, der forurensende partikler og gass gjør lufta tung å puste i særlig på kalde og stille vinterdager, når eksos fra dieselbiler virvler opp vei-støvet.

– Luftforurensningen går ned. Områder med store veier og som ligger lavt, forurenses derfor mest, som i Oslo sentrum og langs de store veiene i Groruddalen, forklarer Wilhelmsen.

Høsten 2015 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Myndighetene hadde ikke fått helseskadelig forurensning ned på et lovlig nivå, og måtte rydde opp.

Siden 2008 hadde Oslo vært en versting på utslipp av nitrogendioksider (NO2), som kan gi astma og luftveissykdommer, ifølge Aftenposten. 2018 var det første året Norge ikke brøt de juridiske grenseverdiene, altså hvor mye forurensing som er lov.

– Det er utrolig at en aksepterte at folk som ikke har råd til å flytte måtte bo på steder med så dårlig luft. Vi er fortsatt ikke i mål, sier Wilhelmsen.

Bomringen, hatet og elsket

Miljøfartsgrense, piggdekk-gebyr og bomring er blant tiltakene Wilhelmsen ramser opp for å få forurensningen ned. 1. juni fikk Oslo et nytt bompengesystem. Nå har kommunen 83 bomstasjoner totalt, 52 av dem er helt nye.

– Hvorfor så mye bom?

– Bomringen gir mindre trafikk fra forurensende biler fordi flere lar bilen stå, og el-biler passerer billigere. Dessuten går nesten alle pengene fra bomringen til å bygge ut kollektivtrafikken, poengterer Wilhelmsen.

T-banestrekningen som skal bygges mellom Majorstua og Fornebu, Fornebubanen, finansieres delvis av bompenger.

En samlet venstreside i Oslo skyter ned MDGs forslag om høyere bompriser

Vakkert

Når er det like før regnet kommer, Wilhelmsen tar tak i sykkelen og vi setter opp farten. På vei ned fra Stovnertårnet veksler vi noen ord med en gjeng utenbysfra. De knipser bilder og sier de synes det er verdt å bruke 24 millioner offentlige kroner på bygg som dette. Stovnertårnet sto ferdig høsten 2017.

Opposisjonspolitikere mener det er sløsing og ungdommer vil heller ha flere fritidstilbud. Wilhelmsen vikarierte en periode som byrådssekretær for finansavdelingen i kommunen. Han sier han kjenner tallene godt nok til å fastslå at kommunen har råd til begge deler, både vakker arkitektur og fritidsklubber. MDG-politikeren er opptatt av at byen skal være pen.

– Ta t-banen, for eksempel. Når vi som politikere oppfordrer folk til å kjøre mer kollektivt bør vi også sørge for at det ser skikkelig ut. Med dette viser vi at vi setter pris på de reisende, og de skal slippe bare å se grå betong, fortsetter Wilhelmsen.

Vi hopper på banen og Wilhelmsen forteller at partiet går til valg på lavere kollektivpriser i Oslo. En enkeltbillett for voksne koster i dag 36 kroner.

Saken fortsetter under bildet.

T-BANE: MDG i Oslo går til valg på lavere kollektivpriser. Sykkelen var derimot det som fikk Einar Wilhelmsen til å kaste seg inn i politikken før forrige lokalvalg.

Martin Guttormsen Slørdal

Grønt tyranni og fartsdumper

Byrådet innførte i 2016 en ordning der innbyggerne kunne søke om støtte til å kjøpe el-sykler. Kanskje skjer det samme med el-lastesykkelen, der det er plass til både unger og haugevis med varer, og som Wilhelmsen mener for mange er et godt alternativ til å eie egen bil.

– Jeg opplever at folk ofte er enig i grunnprosjektet vårt, selv om de kanskje ikke stemmer på oss. Sånn som hvor mye fellesareal vi egentlig skal stille til disposisjon for bil når mange av innbyggerne i sentrum ikke har bil selv. Det virker som mange kritikere av bilfritt sentrum ikke bor i Oslo, fortsetter Wilhelmsen.

Han hevder de rødgrønne har vært med på å snu prioriteringene i bymiljøetaten, og at de gjør en nødvendig oppgradering av Oslo. Wilhelmsen nevner 400 nye fartsdumper, lavere fartsgrense i over hundre gater, og «snillere» veilkryss med bredere fortau trukket ut i krysset.

– Tiltakene er litt umerkelige, men veldig riktige, mener han.

Ifølge Wilhelmsen har det ikke har vært noen politisk motstand mot disse tiltakene.

Saken fortsetter under bildet.

GRØNT: MDG vil ha flere blomsterenger og åpne bekker i byen. På Ensjø renner Hovinbekken, her med en flunkende ny el-buss i bakgrunnen.

Martin Guttormsen Slørdal

Naturen i byen

Sola skinner igjen når vi går av banen på Ensjø, noen stopp nærmere sentrum. Einar Wilhelmsen triller sykkelen og setter stø kur mot Hovinbekken som renner nedover her mellom Rema 1000 og Kiwi. Siden slutten av 1800-tallet har mesteparten av bekken ligget i rør, men nå er den åpnet. Det er ifølge Wilhelmsen «flomsmart» at elven kan tyte ut på sin egen, kontrollerte måte, og det åpner for biologisk mangfold, noe det er lite av inne i rør.

– Vi vil at unger skal se blåklokker og sommerfugler i byen, sier Wilhelmsen.

Et ungt par med en liten datter i vogn kommer ruslende.

– Bybildet mykner opp av sildrende vann og grønne lunger. Det har blitt bedre, før var det mest industri her, sier mor Anette Hansen.

En svart katt hopper over bekken etter en fugl. En blankpolert, dyprød el-buss suser forbi langsmed bekken. Her råder den reneste Kardemomme by-stemningen.

I fjor ble Oslos aller første såkalte grønt-regnskap lansert. Det viser at nesten halvparten av hovedstaden er dekket av vegetasjon i dag.

– Regnskapet viser oss hvor mye grøntareal som finnes i byen, og gjør at vi kan følge med på om dette krymper eller øker. Utrolig nok har ikke byen hatt et sånt regnskap tidligere, sukker en utålmodig Wilhelmsen.

Han og resten av partiet har rett og slett ingen tid å miste.

MDG-kritiker: – Synes Oslo har blitt en dårligere by

– Jeg bor selv midt i byen og sykler mye. Når ikke en gang jeg liker hvordan Oslo har blitt de siste årene, så sier vel det litt, kommenterer en valg-oppstemt Bjørn Revil over telefonen.

Han er Miljøpartiet de grønne-kritiker og 1. kandidat i Oslo for det blokkuavhengige partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Revil får høre at hverdagen for en del eldre og folk med nedsatt mobilitet har blitt dårligere, fordi parkeringsplasser blir borte. Også for håndverkere og ansatte i transportbransjen er det vanskeligere å kjøre bil, ifølge Revil.

FNB vil fjerne bomstasjonene helt. Velgere uten bil kommer ifølge Revil også til å stemme på partiet fordi de ikke liker hvordan klimaregningen skyves over på vanlige folk. Eller hvordan avgjørelser blir tatt over hodet på dem.

– Vi ønsker mer åpenhet om politiske avgjørelser. Noen ganger kan det være riktig med folkeavstemning, fortsetter Revil.

Han mener sykkelfeltene i de roligere gatene i byen er unødvendige, her kan folk fint sykle i bilveien.

– Det er nesten så en kan tro at sykkelfeltene bygges ut som en unnskyldning for å fjerne parkeringsplasser, kommenterer Revil.

I likhet med MDG ønsker Revils parti grøntområder og parker i byen.

Dette er utstillingskommunene:

9. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Vi har spurt de politiske partiene på Stortinget om å peke ut sine utstillingskommuner. I denne artikkelserien kan du lese om det som rører seg i partienes egne «skrytekommuner».
• Senterpartiet: Gloppen
• Frp: Os
• Rødt: Kragerø
• Arbeiderpartiet: Bodø
• SV: Skien
• KrF: Hå
• Venstre: Eid
• MDG: Oslo
• Høyre: Eidsberg
• By- og bygdeliste: Hamar