André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

– Jeg skulle gjerne hatt et hjem. Å bo på ett rom i en alder av 31 år føles ikke som det, sier Thomas Grøvslien.

Da han var på jakt etter et sted å bo i sommer, saumfarte han markedet. Totalbudsjettet hans var på 13.000 kroner.

I det prissegmentet var det ikke mye å velge mellom i hovedstaden.

– Jeg endte opp med å leie en ettroms leilighet på Grønland. Den er på 25 kvadratmeter, forteller Thomas.

Sosialt liv eller eget soverom

Husleien er på 11.200 kroner pr. måned. I tillegg kommer strøm og andre utgifter.

Leiligheten er ifølge Thomas i dårlig stand. Gulv og vegger er ripete, skap og skuffer henger skeivt.

I sommer var den veldig varm, men nå som vinteren nærmer seg kjenner han at den er både trekkfull og dårlig isolert. Men det er noe som plager han enda mer.

Thomas kunne tenke seg et separat soverom. Det vil gi han en ekstrautgift på fire tusen kroner i måneden. Har han råd til det?

– Både ja og nei. Da måtte jeg i så fall gjort noen knallharde prioriteringer.

Thomas forteller at han ikke lever i sus og dus. Men det er viktig for ham å kunne være sosial, siden han bor alene. Det koster ofte litt penger, og det er han ikke innstilt på å kutte ut.

– Derfor er det ikke et alternativ for meg å øke bokostnadene.

Med vennekretsen plassert i Oslo, frister det heller ikke å flytte ut av byen for å ha råd et separat soverom.

Kommentar: Boligmarkedet er så ute av kontroll at vi trenger en boligminister – nå

Hopper over måltid

Grøvslien er ansatt som teamleder hos sentrallageret til nettbutikken Oda, hvor han også er nestleder i HK-klubben (Handel og Kontor).

Årslønna er på omtrent 600.000 kroner. Det er litt over medianlønna i Norge. Allikevel opplever han at økonomien begrenser mulighetene.

Samtidig er han omkranset av kollegaer som har større økonomiske utfordringer.

En nyansatt operatør i 100 prosent stilling i Oda har en årlig inntekt på omtrent 400.000 kroner.

Som tillitsvalgt for HK, hører Grøvslien om mange kollegaer som sliter med å få pengene til å strekke til.

De aller færreste har råd til å leie en egen bolig. Det står mellom et rom i kollektiv eller en trang hybel.

Disse historiene plager Grøvslien mer en hans egen situasjon.

– Flere av mine kollegaer har hoppet over måltider for å spare penger, forteller han.

Leietakere sliter mest

Thomas Grøvslien og kollegaene er ikke alene om å kjenne på økonomiske utfordringer. I en Sifo-rapport fra august 2023 sa litt over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes.

I den samme rapporten kommer det også fram at leietakerne sliter mer enn boligeiere med boutgifter.

Rapporten viser også det er de som sliter mest fra før av, som kjenner den negative utviklingen mest på kroppen.

Tallet på utkastelser stiger: «Vi kaster ut folk fra pene møblerte leiligheter og fra steder hvor det ser ut som et takras», sier namsfogden (2019)

– Nå er det krise

Leieboerforeningen er en organisasjon som jobber for leietakeres interesser. De bekrefter at situasjonen er prekær for mange som leier bolig.

Organisasjonen har måtte bemanne opp som følge av alle søknadene de får om medlemskap, og det er ventetid for å få behandlet medlemssøknaden.

– Antallet henvendelser som handler om husleieøkning, doblet seg i fjor, sier organisasjonssekretær i Leieboerforeningen Anne-Rita Andal.

Men hun presiserer at mange av husleieøkningene er lovlige.

Det siste året har de opplevd økende pågang fra fortvilte mennesker som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvilke rettigheter de har som leietakere.

– Jeg nøler ikke med å kalle dette en krise, sier Andal.

EKSTREMT: – Pågangen fra fortvilte leietakere overgår alt vi har sett før, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

André Kjernsli

Hun sier at det er svært få leietakere som er medlem i Leieboerforeningen, og at de først melder seg inn når krisen oppstår.

Tilgangen på juridisk hjelp er hovedårsaken til at folk melder seg inn. Enten det gjelder ei kran som drypper eller at de har fått en utkastelsesordre, føles problemet stort.

– Fordi det er gjelder hjemmet ditt, det som skal være sikkerhetsskansen din, forklarer hun.

Oppsigelsessaker øker kraftig

Den økte pågangen gjør at foreningen må prioritere hardt mellom hvilke saker de kan ta tak i. Oppsigelser og utkastelser kommer først i køen.

Disse har det blitt mange flere av den siste tiden. Prognosene til Leieboerforeningen tyder på 35 prosent økning i antall oppsigelsessaker i 2023.

Andal er bekymret for at mange leietakere opplever urettferdighet, men ikke orker å ta en konflikt med utleier.

– Fordi de er redde for å miste boligen sin, forklarer hun.

På helsa løs

Leieboerforeningen gjennomførte i 2022 en medlemsundersøkelse det de blant annet spurte om leieboerne hadde vært bekymret for hva som kom til å skje når leiekontrakten gikk ut på dato. Omtrent halvparten av de 700 spurte svarte ja.

En tredel av de spurte fortalte at de hadde flyttet ufrivillig. Enten på grunn av oppsigelse, fordi kontrakten ikke ble fornyet, eller fordi husleien steg for mye.

– Dette går rett på folkehelsa. Det er flere og flere i Norge som lever i usikkerhet knyttet til bosituasjon, sier Andal.

Husleielov gir håp

I juni i år oppnevnte regjeringen et husleielovutvalg. Utvalget skal foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter og sikrer grunnleggende botrygghet for de som leier.

LO, Forbrukerrådet og Leieboerforeningen applauderte etableringen av husleielovutvalget, og feiret med kake.

LOs samfunnspolitiske avdeling er opptatt av at utleiersidens motargumenter mot ny husleielov ikke skal bli avgjørende.

Utleiersiden mener at leietaker allerede har et for strengt oppsigelsesvern. LO-rådgiver Liv Anna Lindman avviser dette, og sier at leietakere i dag kan bli tvangsutkastet innen to måneder.

Ifølge Lindman skyldes dette at det har blitt for dyrt å leie.

– Forbrukerrådet registrerer en stor strøm av henvendelser fra fortvilte leietaker, forteller LO-rådgiveren.

Boligmarkedet: Dansk forbund bygger boliger til medlemmene sine

Bedre i våre naboland

Lindman påpeker at leietakere i land som Sverige og Danmark har langt sterkere rettigheter enn her hjemme.

Og at leiepolitikken i Norge har spilt fallitt, dersom vi ikke kan gi leietakere rettigheter på nivå med våre nærmeste naboland.

– Skal vi i Norge ha en boligleiepolitikk hvor utleiers rettigheter går på bekostning av leietakers botrygghet? spør Lindman.

På grunn av svikt i boligsalget har antall boliger som leies ut, økt kraftig i det siste. Men da LO-Aktuelt 30. oktober søkte etter bolig som matchet Thomas Grøvslien sine ønsker på hybel.no, dukket bare opp fire annonser.