Kvinner som ytrer seg offentlig, får oftere negative reaksjoner enn menn. Derfor trenger de verktøy for å bli trygge på å ta ordet, mener Alida Johanne Domaas.
Jan-Erik Østlie
Tillitsvalgt Alida vil at flere kvinner skal ta ordet. Hun har ett råd til mannfolkene
Noen ganger er det mennene som bør holde mer munn, mener Alida Johanne Domaas. Hun kurser unge industri-kvinner i å bli trygge på talerstolen.
cathrine@lomedia.no
Hvordan oppfatter du en person som snakker med høy og følelsesladd stemme for å få fram budskapet sitt?
Sjansen er stor for at det kommer helt an på kjønnet til den som snakker.
Det viste en amerikansk studie, der kvinnelige og mannlige advokater ble bedt om å framføre samme argumenter i en sint tone.
Mens de mannlige advokatene ble oppfattet som overbevisende og handlekraftige, ble kvinnene sett på som skingrende og ufordragelige.
Menn tar størst plass
Forskjellen er blant det som kan gjøre at kvinner kvier seg mer enn menn for å ta ordet, tror Alida Johanne Domaas. Hun er nestleder i Industri Energi Ung.
Flere ganger har hun vært på konferanser med ganske jevn kjønnsbalanse blant deltakerne, men hvor det likevel har vært en stor overvekt av menn på talerstolen.
De som styrer ordet på møter og i debatter, har et særlig ansvar for å gi plass til kvinner, mener hun.
– Ikke kutt i taletid, det er min kjepphest. Ofte tegner kvinner seg senere, fordi de må tenke seg om en ekstra gang før de tar ordet. Hvis man da kutter i taletid, er det ofte de fleste damenes tid man kutter i, forklarer Domaas.
Hun ber også mannfolkene tenke igjennom hvor mye plass de trenger å ta på talerstolen.
– Hvis saken din er blitt snakket om fem ganger, kan du stryke det innlegget ditt.
De to siste årene har hun arrangert Industri Energis eget kurs for unge kvinner i industrien. Der er målet å gjøre deltakerne trygge på å ta ordet og stå i diskusjoner.
– Kvinner er underrepresentert i industrien. Som minoritet er det vanskeligere å ta plass. Kanskje opplever du andre utfordringer enn menn i arbeidslivet, som du har lyst til å snakke om. Men kanskje blir de ikke møtt med en like grei tone som majoritetens utfordringer blir. Derfor har vi dette kurset, sier Domaas.
Vant over sjenansen
Hun er ikke redd for å snakke høyt om temaer hun er opptatt av. Selv ikke når meningen hennes er upopulær. Som da hun tok til orde for mindre alkohol i fagbevegelsen.
Men ureddheten har ikke kommet av seg selv.
– Før var jeg veldig sjenert. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som så at det var noe mer potensial der. Hun fikk meg med i ungdommens bystyre i Trondheim. Der måtte jeg begynne å holde innlegg, forteller Domaas.
Skoleringen fortsatte hos SVs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom. Der lærte hun blant annet å senke både tempo og stemmeleie.
For når hun blir veldig engasjert, går begge deler gjerne opp et par hakk.
– Jeg fikk øvelser for å jobbe med det. Jeg tror den kunnskapen jeg fikk med meg fra ungdomspolitikken, har gjort at det har vært ganske greit å komme inn i fagbevegelsen, sier hun.
Nå synes hun det er gøy å snakke i forsamlinger der hun er i mindretall som ung kvinne.
– Under LO-kongressen ble jeg stoppet av folk jeg ikke visste hvem var, som sa at jeg hadde holdt bra innlegg. Det er veldig positivt å få de tilbakemeldingene, sier Domaas.
Avslører hersketeknikker
Likevel skjer det innimellom at det blir dårlig stemning etter at hun har holdt eller skrevet et innlegg. Da kan hun bli lei seg og gruble på hvorfor det ble sånn.
– Men så tenker jeg «neimen, Alida, det er ikke du som har gjort noe feil. De bruker hersketeknikker mot deg».
Så analyserer hun seg fram til hvilke teknikker det er snakk om.
– Da føler jeg meg litt bedre etterpå, forteller hun.
Hersketeknikker er en viktig del av kurset hun har arrangert for Industri Energi. Der lærer deltakerne blant annet om den tidligere SV-lederen og kjønnsforskeren Berit Ås’ fem hersketeknikker (se faktaboks).
De oppsummerer kommunikasjonsmetoder som kvinner og andre minoriteter ofte blir møtt med.
Å kunne oppdage teknikkene er viktig for å gjøre kvinner tryggere på å ta ordet, tror Domaas.
– Fordi man vet at kvinner får flere negative kommentarer rettet mot seg. Og særlig hvis du har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, sier hun.
Vil ha mer skryt
Hører eller leser du et bra innlegg fra en medsøster, så nevn det i ditt eget innlegg, oppfordrer Domaas. Spesielt hvis hun får mange motargumenter.
– Menn er veldig flinke til å framsnakke hverandre. Det må vi damer bli enda flinkere til, sier hun.
De fem hersketeknikker av Berit Ås
• Usynliggjøring: Du blir bortglemt, forbigått eller overkjørt.
• Latterliggjøring: Innsatsen din blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
• Tilbakeholdelse av informasjon: Når menn, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre menn, og kvinner ikke gis informasjon.
• Fordømmelse uansett hva du gjør: Når du straffes både for det du gjør og det du ikke gjør: Enten er du for passiv eller for pågående.
• Påføring av skyld og skam: Dette skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.
Kilde: kjonnsforskning.no
De fem hersketeknikker av Berit Ås
• Usynliggjøring: Du blir bortglemt, forbigått eller overkjørt.
• Latterliggjøring: Innsatsen din blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
• Tilbakeholdelse av informasjon: Når menn, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre menn, og kvinner ikke gis informasjon.
• Fordømmelse uansett hva du gjør: Når du straffes både for det du gjør og det du ikke gjør: Enten er du for passiv eller for pågående.
• Påføring av skyld og skam: Dette skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.
Kilde: kjonnsforskning.no
Mest lest
Renholdsassistent Alexander Skadberg har gjennom sine fem år på sokkelen fått en stolthet og trivsel i jobben. Hans opplevelse av å bli utsatt for fordommer kom derfor bardust på.
Arkivfoto: Tord Paulsen, Khrono
Alexander ble satt ut av kommentar på pauserommet: – Ser ikke ut som du er fra Bodø
TØFFE TAK: Erlend Overvik beskriver årene hvor han kjempet for å få komme tilbake til jobb som en stor påkjenning for både ham og familien. Det har gjort at gleden han alltid hadde når han skulle på jobb er borte. Tilliten til systemet og ledelsen er heller ikke der lenger. Selv om han ikke føler han må passe på hva han gjør, forteller han at han går litt på tå-og-hev når han nå har fått komme tilbake på arbeidsplassen.
Martin Guttormsen Slørdal
Erlend ble utestengt fra jobb i fire år. Tillitsvalgt forteller om fryktkultur
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.
Martin Guttormsen Slørdal
Etter 13 år får Rune millionerstatning: – Tårene triller her nå
Kokk Vebjørn Furuseth og verftsarbeiderne Steinar Skomedal Rasmussen og Odd Magne Sjursen Skogland er alle delegater på Fellesforbundets landsmøte. Debatten om framtidas AFP blir het.
Full strid om pensjon før landsmøtet. Nå blir det kamp om AFP
Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.
Jonas Fagereng Jacobsen
Jarle og Vendela tar Equinor til retten for å få fast jobb
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Kommentar
I dagens situasjon må finansminister Trygve Slagsvold Vedum holde igjen på pengebruken for å unngå at Norges Bank setter opp renta mer enn høyst nødvendig, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Problemet er at den nye kakseskatten gjør vondt verre
Debatt
Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Sykepleiere og lærere kan bli pålagt å anmelde papirløse mennesker
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Sparebank 1 Forsikring er den største leverandøren av hybridpensjon i markedet. Nå har Sparebank 1 Gruppen valgt hybrid for sine egne ansatte.
Ole Palmstrøm
Lite LO kan gjøre for å presse Sparebank1 på renter, mener Jørn Eggum
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
Stadig nærmere et nytt LO-forbund: Vil få 80.000 medlemmer
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
TJENER GODT, OG BETALER HØY KONTINGENT: En del oljearbeidere og andre høytlønte i Fellesforbundet mener det burde være et tak på hvor mye man betaler i kontingent.
Håvard Sæbø
Blir det billigere å være medlem i Fellesforbundet?
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox