Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

Hvordan oppfatter du en person som snakker med høy og følelsesladd stemme for å få fram budskapet sitt?

Sjansen er stor for at det kommer helt an på kjønnet til den som snakker.

Det viste en amerikansk studie, der kvinnelige og mannlige advokater ble bedt om å framføre samme argumenter i en sint tone.

Mens de mannlige advokatene ble oppfattet som overbevisende og handlekraftige, ble kvinnene sett på som skingrende og ufordragelige.

Menn tar størst plass

Forskjellen er blant det som kan gjøre at kvinner kvier seg mer enn menn for å ta ordet, tror Alida Johanne Domaas. Hun er nestleder i Industri Energi Ung.

Flere ganger har hun vært på konferanser med ganske jevn kjønnsbalanse blant deltakerne, men hvor det likevel har vært en stor overvekt av menn på talerstolen.

De som styrer ordet på møter og i debatter, har et særlig ansvar for å gi plass til kvinner, mener hun.

– Ikke kutt i taletid, det er min kjepphest. Ofte tegner kvinner seg senere, fordi de må tenke seg om en ekstra gang før de tar ordet. Hvis man da kutter i taletid, er det ofte de fleste damenes tid man kutter i, forklarer Domaas.

Hun ber også mannfolkene tenke igjennom hvor mye plass de trenger å ta på talerstolen.

– Hvis saken din er blitt snakket om fem ganger, kan du stryke det innlegget ditt.

De to siste årene har hun arrangert Industri Energis eget kurs for unge kvinner i industrien. Der er målet å gjøre deltakerne trygge på å ta ordet og stå i diskusjoner.

– Kvinner er underrepresentert i industrien. Som minoritet er det vanskeligere å ta plass. Kanskje opplever du andre utfordringer enn menn i arbeidslivet, som du har lyst til å snakke om. Men kanskje blir de ikke møtt med en like grei tone som majoritetens utfordringer blir. Derfor har vi dette kurset, sier Domaas.

Vant over sjenansen

Hun er ikke redd for å snakke høyt om temaer hun er opptatt av. Selv ikke når meningen hennes er upopulær. Som da hun tok til orde for mindre alkohol i fagbevegelsen.

Men ureddheten har ikke kommet av seg selv.

– Før var jeg veldig sjenert. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som så at det var noe mer potensial der. Hun fikk meg med i ungdommens bystyre i Trondheim. Der måtte jeg begynne å holde innlegg, forteller Domaas.

Skoleringen fortsatte hos SVs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom. Der lærte hun blant annet å senke både tempo og stemmeleie.

For når hun blir veldig engasjert, går begge deler gjerne opp et par hakk.

– Jeg fikk øvelser for å jobbe med det. Jeg tror den kunnskapen jeg fikk med meg fra ungdomspolitikken, har gjort at det har vært ganske greit å komme inn i fagbevegelsen, sier hun.

Nå synes hun det er gøy å snakke i forsamlinger der hun er i mindretall som ung kvinne.

– Under LO-kongressen ble jeg stoppet av folk jeg ikke visste hvem var, som sa at jeg hadde holdt bra innlegg. Det er veldig positivt å få de tilbakemeldingene, sier Domaas.

Avslører hersketeknikker

Likevel skjer det innimellom at det blir dårlig stemning etter at hun har holdt eller skrevet et innlegg. Da kan hun bli lei seg og gruble på hvorfor det ble sånn.

– Men så tenker jeg «neimen, Alida, det er ikke du som har gjort noe feil. De bruker hersketeknikker mot deg».

Så analyserer hun seg fram til hvilke teknikker det er snakk om.

– Da føler jeg meg litt bedre etterpå, forteller hun.

Hersketeknikker er en viktig del av kurset hun har arrangert for Industri Energi. Der lærer deltakerne blant annet om den tidligere SV-lederen og kjønnsforskeren Berit Ås’ fem hersketeknikker (se faktaboks).

De oppsummerer kommunikasjonsmetoder som kvinner og andre minoriteter ofte blir møtt med.

Å kunne oppdage teknikkene er viktig for å gjøre kvinner tryggere på å ta ordet, tror Domaas.

– Fordi man vet at kvinner får flere negative kommentarer rettet mot seg. Og særlig hvis du har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, sier hun.

Vil ha mer skryt

Hører eller leser du et bra innlegg fra en medsøster, så nevn det i ditt eget innlegg, oppfordrer Domaas. Spesielt hvis hun får mange motargumenter.

– Menn er veldig flinke til å framsnakke hverandre. Det må vi damer bli enda flinkere til, sier hun.