RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

«Norge?» sa Arvis. «Nei, Norge er for risikabelt, jeg drar ikke dit igjen. Vi visste jo aldri om vi fikk lønn.»

Slik begynner et av kapitlene i Line Eldring og Elin Ørjasæters ferske bok, Løsarbeidersamfunnet.

Navnet Arvis er fiktivt, men historien er reell og ble fortalt til Eldring i 2013 da hun som forsker ved Fafo intervjuet latviske arbeidere som hadde vært i Norge. Flere av arbeiderne hadde opplevd at lønna uteble etter at de hadde jobbet for norske entreprenører.

«En av oss kjente en advokat som lovet å hjelpe. Vi samlet inn penger for å betale ham, men det ga null resultat. Samtidig måtte vi jo betale husleie og mat… Problemene økte hver dag, som en snøball. Til slutt fikk vi en svart jobb og reiste hjem når vi hadde nok penger til flybillett», fortalte en av de latviske arbeiderne.

Kontakter Arbeidstilsynet

– Dette er et vanlig tema hos oss, forteller kommunikasjonsrådgiver Per Olav Hernes i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynets svartjeneste fører ikke fullstendig statistikk over alle henvendelser. I 2017 logget Svartjenesten drøyt 50 prosent av henvendelsene, og av disse handlet nærmere 4500 om lønn og feriepenger. Dermed kan en anslå at Svartjenesten hadde oppunder 9000 henvendelser om dette temaet i fjor.

Også ved Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), som finnes i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, kommer mange med spørsmål om manglende lønnsutbetaling. Etter spørsmål om arbeidskontrakt er dette den vanligste årsaken til at utenlandske arbeidstakere tar kontakt, viser SUAs årsrapport for 2017.

Fikk du med deg denne? Anleggsarbeidere som jobbet på Follobanen for italienske Condotte må fortsatt vente på lønn og feriepenger

Kommer til Jussbuss

– Vi har gode arbeidstakerrettigheter i Norge, mye takket være trepartssamarbeidet, men på dette området ser vi et stort hull som noen må ta ansvar for, sier Fredrik Roald Brun.

Han leder Sosial-, arbeids- og trygderettsgruppa i Jussbuss, en organisasjon som drives av jusstudenter fra Universitetet i Oslo.

Manglende utbetaling av lønn er et av de største problemene de erfarer innenfor arbeidslivet, forteller han. Av sakene som dreier seg om arbeidsrett, handler fire av ti nettopp om utestående lønn, overtid og feriepenger.

Selv om arbeidsinnvandrere som «Arvis» er overrepresentert i denne statistikken, er det også mange nordmenn som tar kontakt.

– Vi møter arbeidstakere i alle aldre, fra mange ulike bransjer og fra både små og store selskaper, som har kommet i denne situasjonen, sier Brun.

BER OM HJELP: – Vårt klare inntrykk er at de fleste som ikke får utbetalt lønnen sin, er uorganisert. De få som er det, får ofte ikke tilstrekkelig hjelp fordi de er under en karenstid eller må betale en ytterligere sum for å få hjelp til juridiske tjenester, forteller Fredrik Roald Brun og Ingeborg Hjeltnes fra Sosial-, arbeids- og trygderettsgruppa i Jussbuss.

Ragnhild Heyerdahl

– Rumenere plukkes opp på Oslo S og jobber 12-timers dager for 400-500 kroner dagen

En fastlåst situasjon

Blir du oppsagt, kan du ha krav på fri rettshjelp fra staten dersom du har formue og inntekt under en viss grense. Dersom lønna uteblir, må du derimot dekke utgiftene til advokathjelp selv – selv om resultatet på mange måter er det samme: Du blir stående uten inntekt.

– På mange måter opplever vi denne situasjonen som enda verre. Den som blir sagt opp, har muligheten for å søke en annen jobb. De som ikke mottar lønn, kommer ofte i en fastlåst situasjon, sier saksbehandler i Jussbuss, Ingeborg Hjeltnes.

Mange opplever å få løfter om at lønna skal komme senere. Dermed blir de gående å vente på neste lønningsdato – og neste deretter. Resultatet er at mange bygger seg opp gjeld.

– Om du bare bestemmer deg for å slutte, står du i fare for å misligholde arbeidskontrakten din fordi du ikke jobber ut oppsigelsestiden.

Det kan gjøre deg erstatningsansvarlig. Hvis du da vet at du ikke har attesterte timelister eller annen nødvendig dokumentasjon, skal du da jobbe gratis i tre måneder for å komme deg ut av kontrakten, eller bare dra? Det er et veldig dilemma, sier Hjeltnes.

Lett å slippe unna

Jussbuss mener derfor at arbeidstakere som ikke får lønna de har krav på, bør omfattes av ordningen med fri rettshjelp. Gratis advokathjelp vil kunne få en preventiv effekt, mener organisasjonen.

– I dag er det relativt enkelt for arbeidsgivere å slippe unna med å holde tilbake lønn. De fleste vil nok tenke seg om en ekstra gang dersom de opplever å få brev fra en advokat, sier Hjeltnes.

Renholdsarbeidere får ikke lønna de har krav på, viser ny rapport