TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson sparket i dag Nav-direktør Joakim Lystad. I går fikk Eriksson rapporten fra Vågeng-utvalget. Der peker utvalget på at Nav er elendig til å få folk ut arbeid.

Vågeng-rapporten og IKT-rotet i Nav er årsakene til at Lystad må gå.

Det er viktig å se Lystads avgang i lyset av to store reformer. For det første selve NAV-reformen. For det andre Blaalidreformen som ble gjennomført i begynnelsen av 2000-tallet, og som reformerte hele arbeidsmarkedet.

Blaalid-reformen liberaliserte hele arbeidsmarkedet. Det snudde opp ned på systemet for arbeidsformidling og vikarbruk. Før 2000 var arbeidsformidling en offentlig oppgave. Etter refomen ble arbeidsformidling en oppgave for bemanningsbyråer og vikarbyråer. Det politiske signalet var så overveldende, private skal ta seg av arbeidsformidlingen. En naturlig konsekvens var at den offentlige arbeidsformidlingen, A-etat, ble tømt for oppgaver knyttet til formidling av arbeid.

Når Vågeng-utvalget slår fast at Nav har mistet fokus på arbeidsformidling så er det riktig, men det har vært et politisk flertall for det. Det har vært en villet utvikling.

Det er interessant å høre at Robert Eriksson sier at Nav har mistet «A»-en*, det vil si mistet fokus på arbeid. Fremskrittspartiet har alltid vært en helhjertet forsvarer av å liberalisere arbeidsmarkedet. Erikssons kritikk av Navs måte å arbeide på, blir derfor på sett og vis en selvkritikk i forhold til Blaalid-reformen. Det blir spennende å se om det får større konsekvenser enn at en Nav-direktør får ny jobb. En naturlig konsekvens vil være at arbeidsministeren fra Fremskrittspartiet tar arbeidsformidlingen tilbake til det offentlige.

Den andre begrunnelsen for at Lystad må gå er IKT-rot. Historien om IKT-problemer i Nav illustrerer flere problemer. En av de første store IKT-skandalene i Norge het Tress 90. Tress 90 skulle oppgradere datasystemene i Rikstrygdeverket og være ferdistilt til 1990. Etter å ha brukt 1,2 milliarder kroner ble prosjektet skrinlagt.

Det er mange grunner til at det gikk sånn. Men datamengden i trygdevesenet var så stor, regelverket så komplekst og ønskene om hva det nye systemet skulle løse var grenseløse.

NAV-reformen innebar en sammenslåing av tre ulike virksomheter: Aetat, Trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Formålet var at brukerne skulle kunne gå inn én dør for å få all den hjelpen en behøvde.

Men den nye etaten ble utrolig kompleks. Bare det at den opererer både på statlig og kommunalt nivå viser at her vil det være organisatoriske problemer i kø. Innad i Nav har de gamle strukturene til en stor del bestått.

Å putte alle disse virksomhetene under samme tak er å be om problemer. Jeg er ikke i en posisjon til å vurdere om Joakim Lystad og tidligere Nav-direktører har gjort nok, og vært flinke til å smelte organisasjonen sammen og strømlinjeforme den. Men det er åpenbart at konstruksjonen i seg selv skaper problemer.

Når en da skal skreddersy en IT-løsning for et slikt organisatorisk kaos, er det å be om at millionene får bein å gå på.

* Nå er det ikke sånn at A-en i Nav står for arbeid. Da reformen ble lansert brukte en betegnelsen Nav i betydningen av navet i et sykkelhjul, og det ble innarbeidet, men NAV er ikke en forkortelse.