Jan-Erik Østlie 

jan.erik@lomedia.no   

«Kunstnerne er en lavlønnsgruppe som har dårligere rettigheter ved sykdom og dårligere opptjeningsvilkår for pensjon.» Ordene er ikke mine, men dramatiker Bjørn-Erik Hanssens – skrevet i en kronikk i februar i fjor. Der skrev han for øvrig også at «kunstnerne må gi opp sin gamle laugstanke og organisere seg gjennom den etablerte fagbevegelsen.»

Fra laug til fagforening

Og laugstanken slapp Norsk Musikerforbund (nå Creo) allerede i 1937 da de ble medlem av LO (etter en gjesteopptreden fra 1919 til 1922). Dramatikerforbundet ble en del av LO i 2016. Siste skudd på LOs kunstnerstamme er Forfatterforbundet som har søkt om medlemskap og etter alle solemerker vil tas opp på første representantskapsmøte i LO til neste år.

p

LO-Aktuelt samlet de tre forbundslederne til en prat om kunst, kultur og faglige rettigheter: Hans Ole Rian fra Creo, Monica Boracco fra Dramatikerforbundet og Eystein Hanssen fra Forfatterforbundet.

Forfatterforbundet blir LOs nyeste forbund

Hvem vil bli kunstner?

– Vil noen av dere anbefale barna deres å bli kunstnere?

– Nei! Å være kunstner er mer risikabelt enn noensinne. Gruppa har økt voldsomt, og det er vanskelig å leve av kunstneryrket på heltid, sier Boracco.

– Tja, er det den eneste muligheten du har i livet, så hvorfor ikke? Men jeg har mange motforestillinger, svarer Rian.

– Ja! Og det er bra at noen vil drive med kunstnerisk virksomhet også. Men du må ha en annen jobb ved siden av som du tjener penger på, mener Hanssen.

Så fikk vi altså en helgardering der – borte, uavgjort, hjemme. Eller omvendt.

FORFATTERFORBUNDET: Det er bra at noen vil drive med kunstnerisk virksomhet. Men du må ha en annen jobb ved siden av, som du tjener penger på, sier Eystein Hanssen.

Martin Guttormsen Slørdal

Farvel solidaritet!

Forskerne har funnet ut at realveksten de seinere årene har vært lavere for kunstnere enn andre arbeidstakere. Rian mener at en av årsakene til dette er lav betalingsvilje blant oppdragsgiverne, at pengebeløpet i lang tid har vært konstant. Dessuten er det nå flere kunstnere å slåss med om de samme midlene. Kort sagt: Solidariteten innad kunne vært sterkere.

p

Hanssen peker på en stipendutvikling som ikke har holdt tritt med den generelle lønnsutviklingen. Og at mye av kunsten også på forfatterfeltet konsumeres på andre plattformer enn tidligere. Mens Boracco forteller at etterspørselen etter kunst og opplevelser er større enn noensinne. Lederen av Dramatikerforbundet mener at det er en myte at kunstnerinstitusjonene er overbyråkratiske og bør slankes.

– Offentlig finansierte institusjoner flytter nå kunstnerne ut i større usikkerhet, sier Rian.

Høy organisasjonsgrad

En gledelig ting er det da at organisasjonsgraden blant kunstnere er høy. Boracco mener en årsak til dette kan være at de fleste kunstnerne ikke hører til på en bestemt arbeidsplass. De mangler dermed det fellesskapet som dette ofte gir. Kunstnerorganisasjonene dekker opp et stort behov for kunstnerne som ofte er mye aleine og er en sårbar gruppe. Hanssen er helt enig.

– Det handler om tilhørighet, om å møte andre som holder på med det samme som deg, sier han.

Digitaliseringen har de seineste årene revolusjonert det meste i norsk arbeidsliv. Også for kunstnerne. Ikke minst ble mye endret for musikerne da strømmetjenestene dukket opp.

– Musikkbransjen fikk sjokk. Dette snudde opp ned på hele pengestrømmen. Et lite mindretall stikker av med pengene, men i den seinere tid har vi fått litt bedre kontroll med dette. Problemet nå er YouTube, forteller Rian.

p

Strømming av bøker har nå, ifølge Hanssen, kommet opp i om lag 30 prosent av det totale litteraturmarkedet. Og fenomenet er økende. At folk lytter til bøker syns han er helt fint, så lenge forfatterne får anstendig betalt for det. Men han understreker at så langt er bokkonsumet flyttet over på et område der forfatterne får mindre betalt. Forfatterforbundet ønsker nå å se på helheten i dette. Men han er langt fra naiv:

– Der det fins et smutthull, er det alltid noen som bruker det til å tjene mer penger på andres åndsverk, sier han.

Boracco ser mange nye både kunstneriske og økonomiske muligheter i digitaliseringen for kunstnerne, og større mangfold for brukerne. Hun forteller at hennes forbund er opptatt av å se på hvorfor tekniske definisjoner gjør at hennes medlemmer taper penger på digitaliseringen.

Skuespillerforbundet vil ha betalt for strømming av teaterforestillinger

SVAK REALLØNNSUTVIKLING: Lav betalingsvilje blant oppdragsgiverne og stipender som ikke holder tritt med lønnsutviklingen, har bidratt til at kunstnerne sakker akterut lønnsmessig, mener de tre forbundslederne.

Martin Guttormsen Slørdal

Faste stillinger

Totalt er det bare 17 prosent av kunstnerne som er fast ansatte. For LO er det nærmest en kampsak med faste og hele stillinger for de som ønsker det, men for dramatikere og forfattere er faste ansettelser lite aktuelt. Eller ønskelig. Gode vilkår for midlertidige stillinger, derimot, er mer interessant. Det samme synet har Eystein Hanssen.

– De eneste skjønnlitterære forfatterne i Norge med fast stilling er statsstipendiatene. Den mest profilerte av dem er vel Jon Fosse, som virker og bor i Grotten, sier han.

p

For Creo stiller saken seg imidlertid litt annerledes. Over halvparten av medlemmene er i dag fast ansatte. Og mange av deres sjølstendig næringsdrivende burde vært fast ansatte, mener Rian. Dette er et definisjonsspørsmål de jobber med, ikke minst i nært samarbeid med LO.

– Er det ikke sånn at arbeidsgiverne ved de store kulturinstitusjonene ønsker seg mer fleksibilitet, altså flere midlertidige stillinger?

– Vi merker ikke så stort press ved våre institusjoner, her er det en samforstand mellom arbeidsgiverne og oss om at kvaliteten går først. Og da må vi ha et bestemt antall faste ansatte til enhver tid. Men Skuespillerforbundet merker nok denne problemstillingen mer enn oss, sier Rian.

Ikke-medlemmer

Både Dramatikerforbundet og Forfatterforbundet mottar kulturpolitiske vederlag som de blant annet benytter til egen drift. Da har de også en forpliktelse til å hjelpe ikke-medlemmer innen sin kunstnergruppe.

Også her avviker Creo noe. De har skilt ut sine vederlagsmidler i et eget fond hvor alle kan søke. Her gjøres det ikke forskjeller på medlemmer og ikke-medlemmer. Når det gjelder driften av forbundet, kommer den i all hovedsak fra medlemskontingenten.

– Her bruker vi ikke penger på ikke-medlemmer, her er vi strenge, sier forbundslederen.

Nesten 50 tariffavtaler

Grovt sagt kan vi si at de aller fleste kunstnere får sine inntekter fra to hold: Statlige vederlagsordninger og egen kunstnerisk inntekt. Forfatterforbundet mener begge delene henger nært sammen. Deres oppgave er å forhandle fram så gode økonomiske betingelser som mulig for sine medlemmer.

Da blir arbeidet for begge deler like viktige. Det samme synet har Boracco på vegne av dramatikerne. Også Creo har fokus på begge deler, men Rian forteller at de også har litt i underkant av 50 inngåtte tariffavtaler som de skal ivareta. Dette bruker forbundet naturlig nok en del tid på.

– Dramatikerforbundet trenger den styrken arbeiderbevegelsen utgjør

Jo flere, desto sterkere

Et annet skille går mellom de som er utøvende og de som er skapende kunstnere. Musikerne er førstnevnte, skribenter er skapende.

– Bidrar dette skillet til at det er lite dere kan samarbeide om?

– Nei, for oss gir det store synergieffekter å være sammen i et kunstnerfelleskap. Vi har mye å lære av hverandre. Men faste stillinger er ikke vår greie, sier Forfatterforbundets leder.

Dramatikerforbundet får også mye ut av LO-medlemskapet og samværet med andre kunstnerorganisasjoner. Boracco forteller at de gikk inn i LO blant annet for å bedre sine egne avtaler – ja, for eksempel å kunne ta ut det beste fra tradisjonelle tariffavtaler.

– Hva med et eget LOs Kulturforbund der dere alle er med?

– Hvis flere kunstnerorganisasjoner gikk inn i LO, kunne vi kanskje skapt en paraply. Profesjonsidentiteten er sterk hos oss, men ja – dette er absolutt noe vi bør utforske. Samtidig er jeg overrasket og forbauset over hvor mye et lite forbund har å si i LO, sier Boracco.

Hanssen forteller at i Storbritannia fins det bare en organisasjon som organiserer alle skribentene. Han er enig med Boracco i at profesjonsidentiteten er viktig, men er på sikt heller ikke fremmed for en annen organisering enn i dag.

– Jo flere vi er, desto sterkere er vi, sier han.

Eystein Hanssen vil at forfattere skal ha frihet til å organisere seg

Må knuse myter

De tre forbundslederne legger ikke skjul på at LO er det Rian kaller «et stort og viktig verktøy som de må lære å bruke», og ønsker flere kolleger velkommen inn.

– Hvorfor sier de andre kunstnerorganisasjonene nei til LO?

– Jeg tror kanskje de er redde for å miste det de oppfatter som sin frihet, sier Hanssen.

– Og så misliker de koblingen til Arbeiderpartiet, skyter Rian inn.

– Ja, det er jo en klassiker, ikke sant?

De smiler.

– Jeg bidrar mer enn gjerne til at andre kunstnerorganisasjoner søker medlemskap i LO. Men da må vi nok først knuse noen myter – blant annet den at de mister sin identitet. Kunstnere føler seg ofte klasseløse. Derfor kan det være vanskelig å forstå at fagbevegelsen kan være noe for dem, mener Boracco.

– På sikt bidrar vi gjerne til at flere skribentorganisasjoner vurderer LO, men i Forfatterforbundet har vi enn så lenge svært knappe ressurser. I første omgang må vi prioritere å komme i mål med forhandlingene om vår andel av bibliotekvederlaget, sier Hanssen.

DRAMATIKERFORBUNDET: Kunstnere føler seg ofte klasseløse. Derfor kan det være vanskelig å forstå at fagbevegelsen kan være noe for dem, mener Monica Boracco.

Martin Guttormsen Slørdal

Hva med framtida?

Forskerne forventer at kunst- og kulturfeltet vil vokse i framtida både når det gjelder sysselsetting og omsetning. Dette vil gi kunstnerorganisasjonene noen nye utfordringer. Hans Ole Rian forteller at Creo har rigget seg for vekst, og er heller ikke fremmed for å få inn nye kunstnergrupper. Hanssen syns at alle forfattere bør være organisert, noe de ikke er i dag.

– Vi er motstandere av laugstanken og vil drive aktiv medlemsverving, sier Eystein Hanssen.

Verving vil også Dramatikerforbundet satse på. Og de har for så vidt allerede begynt. Forbundslederen forteller at de nå er ute på alle utdanningsinstitusjonene for å orientere om hvem de er. Og for om mulig verve medlemmer.

– Så det kan ikke bli for mange dramatikere og for lite jobber?

– Nei, det er i dag større etterspørsel enn det er folk på både tv og film, sier Monica Borraco.

CREO: Creo er ikke fremmed for å ta inn nye kunstnergrupper, forteller Hans Ole Rian.

Martin Guttormsen Slørdal

Ars longa, vita brevis

Og som et lite apropos, en tankevekkende og kanskje for mange sorgtung epilog om forfatteres økonomi noen dager etter at mange av dem kom hjem fra den internasjonale bokmessen i Frankfurt: Utredningen «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» fra 2015 viste at kunstnerisk medianinntekt for skjønnlitterære forfattere i 2013 var 120.000 kroner. Hvis vi regner inn andre inntekter, var den typiske totalinntekten for forfatterne 361 000 kroner i 2013.

Da er det neppe noen trøst i ordene til grekeren Hippokrates, legekunstens far, som en gang sa: Ars longa, vita brevis – kunsten er lang, livet er kort.

Nå blir det bedre sykepengeordning for selvstendig næringsdrivende