Tekst: Harald Henmo

harald@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Nesbyen: – Vi jobber 45 prosent, og får 45 prosent lønn, fortalte klubbleder Geir Egil Sanden da aksjonen hadde pågått en drøy uke.

– Og det har vi tenkt å fortsette med til enten bedriften godtar våre krav, eller den har mistet alle kundene sine. Vi har ingenting å tape.

Klubben og bedriften begynte de lokale lønnsforhandlingene i mai. Da de fortsatte etter sommerferien, ble de fortsatt ikke enige.

På et klubbmøte 7. august stemte medlemmene nei til bedriftens tilbud. Og dagen etter begynte dagsingen.

– Det er ikke sånn at vi kan gå hjem midt på dagen. Vi jobber full tid, men produserer mindre. Sånn er reglene, fortalte Sanden.

– Det er noen praktiske utfordringer med det, som at noen av våre maskiner bare kan gå på full fart. Da må de skrus av når de er på 45 prosent av dagsproduksjon, altså klokka 10.37, siden skiftet er fra 07 til 15.

Tre år siden sist

Defa produserer blant annet motorvarmere og elbilladere, og de ansatte lønnes etter den såkalte Industrioverenskomsten.

Det er bare i den og i bilbransjen (altså de som jobber på Fellesforbundets tariffavtale der, på verksteder og fabrikker) man har mulighet til å aksjonere på denne måten.

Og det er kjent for å være virkningsfullt.

– Vi dagset i 2021 også, og da ble vi enige etter kort tid, sa Sanden.

– Denne gangen er det vanskeligere. Til gjengjeld har vi veldig stor oppslutning i klubben. Alle står samlet om dette.

Bare penger

Forhandlingene på Defa sto om rene penger. Innbakt i striden på Nesbyen var også en uenighet om det såkalte «lønnsoverhenget».

Siden lønnsoppgjørene foregår vår og/eller høst, har vi forskjellige lønnsnivåer i løpet av året. Og gjennomsnittet av disse, delt på måneder, blir da årsgjennomsnittet.

Dermed har vi høyere lønn ved utgangen av året enn gjennomsnittet vi har hatt gjennom hele året. Denne forskjellen utgjør «overhenget», som tas inn i neste års lønnsoppgjør.

Uenighet om regnemåten

– Vi er uenige om hvordan vi skal regne ut dette, om vi skal bruke tallet fra det sentrale oppgjøret eller lokalt her. Overhenget sentralt er høyere enn det vi reelt sett har hatt her, sa Sanden.

– Og det er fordi vi tjener dårlig. Begynnerlønna her er rundt 400.000 i året. Ikke får vi lavlønnstillegg heller, selv om vi ligger langt under det som er grensen, siden det regnes ut fra lønnsnivået i hele bransjen. Og snittet i industrien er jo høyt på grunn av oljen.

– Derfor er vi kampklare alle sammen her. Særlig nå, så dyrt som alt er blitt. Strømregninger på 5.000 kroner og fem prosent boligrente svir veldig når man tjener 400.000 i året.

– Vi jobber 45 prosent, og får 45 prosent lønn, fortalte klubbleder Geir Egil Sanden da aksjonen hadde pågått en drøy uke.

Håvard Sæbø

Og bare noen dager etter at Magasinet hadde vært på Nesbyen, var det nytt forhandlingsmøte, der man ble enige om å møtes på halvveien. Klubben hadde krevd 8,50 i timen i lokalt tillegg.

– Det skulle gjelde fra 1. juni. I stedet ble det fem kroner i timen fra 1. april, pluss mer nattillegg. Siden 8,50 i timen fra 1. juni ville vært det samme som 6,40 fra 1. april, gikk vi ned 1,40 fra det opprinnelige kravet, fortalte Geir Egil Sanden etter at resultatet var klart.

– Og vi taper heller ikke noe på selve dagsingen. Halvparten blir tilbakebetalt, og resten kan vi jobbe inn igjen. Så da får vi si det er greit – for dette oppgjøret.