Kleven Verft er konkurs:
420 sagt opp ved Kleven verft: – De tura fram på sin måte, sier tillitsvalgt om kroatiske eiere
Kroatiske eiere lyktes ikke i å stable Kleven Verft på beina. Tillitsvalgt Olav Høydalsvik forteller at de ansatte fikk oppleve en helt annen bedriftskultur før konkursen var et faktum.
Tillitsvalg Olav Høydalsvik ved Kleven Verft reagerer på de kroatiske eiernes måte å styre verftet på.
Håvard Sæbø
ida.bing@lomedia.no
Verftet i Ulsteinvik i Møre og Romsdal er konkurs. Denne uken fikk 421 personer beskjed om at de ikke lenger har en jobb å gå til.
– De siste dagene har gått fort. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned og tenke, men det er nesten like bra, sier hovedtillitsvalgt Olav Høydalsvik i Kleven Verft.
Kroatiske eiere lovte mer arbeid
Kroatiske Div Group kjøpte verfet av Hutigruten i januar. Verftet var allerede da i en ustabil økonomisk situasjon.
Høydalsvik forklarer at eierne lovte mer arbeid fra Kroatia, og at det skulle komme inn mer kapital.
– De lovte at det skulle komme båter i februar, mai og i juni. Men slik har det jo ikke blitt.
Høydalsvik peker på at koronakrisa neppe var årsaken til at arbeidet uteble, da arbeidet skulle ha kommet i februar - nær en måned før mange landegrenser stengte ned.
Arbeidet og løsningene lot vente på seg. Låneavtalene som verftet hadde, ble terminert.
Gikk konkurs
– Det kom ikke noe, og vi ble nervøse til slutt. Vi har jo ikke arbeid, forteller Høydalsvik.
Beskjeden om konkurs kom på fredag. Rett etter et styremøte klokken ni, fikk de ansatte meldingen om umiddelbart oppbud ved verftet.
Deretter fulgte et allmøte tirsdag denne uken, hvor de ansatte fikk beskjed om oppsigelsene.
– De ansatte hadde vel alle ventet på dette. Men folk er redde. De er helt avhengige av jobben sin, sier hovedtillitsvalgt Olav Høydalsvik. Høydalsvik sitter også som avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 29, Søre Sunnmøre.
Drev ikke etter norsk bedriftskultur
Høydalsvik mener de kroatiske eierne ikke holdt det de lovet, da de sa at mer arbeid med båter og investeringer fra Kroatia uteble.
I tillegg peker han på en svært dårlig bedriftsledelse, som er ulik norsk tradisjon og ledelseskultur:
– De hadde en bedrift i Norge med kroatisk kultur, og hadde en annerledes måte å drive forretninger på. Etter den norske modellen skal vi drive med kort vei fra toppledelse og nedover, hvor det hele veien kan komme innspill om produksjonsforberedelser og andre viktige innspill fra de ansatte.
Han legger til:
– Men det er ikke samme kultur for det i Kroatia - der utfører de arbeidet de får beskjed om. Det går ikke her.
– Hvordan merket dere at de drev annerledes?
– Det er vanskelig å svare på. De sa ikke noe, det bare ble sånn. De tura fram på sin måte.
Høydalsvik får støtte fra tidligere administrerende direktør Kjetil Bollestad, som for drøye to uker side sa opp stillingen sin ved verftet.
Til E24 sier Bollestad at de nye eierne fremmet en dårlig kultur.
Vil ikke si mer om årsakene
I en pressemelding sendt ut av Div Group, sier Kleven Verft-sjef Tomislav Debeljak at det er sterkt beklagelig at de ikke klarte å nå en løsning.
– Vi har jobbet hardt for å finne løsninger, og sammen med våre ansatte gjorde vi vårt beste, men klarte det ikke. Vi vil ikke si mer om årsakene, sier Debeljak i meldingen.
Videre peker han på at koronakrisa har ført til vanskeligheter i markedet, som har gitt finansielle utfordringer med eksisterende kontrakter.
Det har ikke lyktes FriFagbevegelse å innhente ytterligere kommentarer fra ledelsen om måten de drev virksomhet ved Kleven Verft, om hvorfor det ble lovet mer arbeid som ikke kom, og om de motsatte seg innspill fra de ansatte.
Eierne dro på fredag
I oppbruddet av Kleven Verft mangler nå 225 ansatte i datterselskapet Kleven Maritime Contracting både feriepenger og lønn for juni.
– Vi har først og fremst størst bekymring for disse ansatte nå, og det er min førsteprioritet å få på plass, sier Høydalsvik.
Lønnsgaratiordningen blir måten de ansatte skal få pengene sine på, noe også selskapsledelsen viser til.
Men de kroatiske eierne har imidlertid dratt fra Norge nå, sier Høydalsvik til FriFagbevegelse.
– De sa før de dro at konkurs var bestemt, og at de ellers prøvde å legge skyld på bankene som ikke ville gi oss mer lån. Men det er de som gruppe som ikke har klart dette - bankene sikret seg bare sine lån, inntil det ikke gikk lenger.
Vil ha nye eiere
Nå jobbes det med å få inn nye eiere ved verftet.
– Vi er totalt avhenig at noen investerer her og at noen vil ta over. Det kreves jo penger for å drive.
Høydalsvik er optimistisk, og sier et det har kommet signaler om mulige interessenter, men vil ikke gå i detaljer.
Bostyrer Bjørn Åge Hamre sier at nye eiere vil sikre de ansatte.
– Dersom vi får nye eiere, vil mange ansatte få tilbud om ny jobb. Hvor mange det blir, vet vi ikke, sier han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.