Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Han er klubbleder for Fellesforbundets rundt 700 medlemmer i Aibel-konsernet, et selskap som prosjekterer, bygger og vedlikeholder installasjoner innen olje- og gass-sektoren.

Mandag kunne han se at Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet bli enige om en krisepakke for olje- og gass-sektoren. Rødt, SV og MDG sto utenfor den tverrpolitiske enigheten.

• Fikk du med deg denne? Industribygda Verdal jubler for oljepakke

Kan gi jobb til 2024

Målet med tiltakspakken er at oljeselskapene setter i gang planlagte prosjekter og ikke minst setter i gang nye prosjekter som sikrer arbeidsplassene til de flere hundre tusen ansatte både på land og offshore innenfor olje- og gass-sektoren.

På Kværner i Verdal har man allerede fått et nytt oppdrag som følge av olje-pakka, og i Haugesund sitter klubbleder for Fellesforbundets rundt 700 medlemmer i Aibel-konsernet, Rune Eriksson, og tror på den samme effekten for dem.

– Hvis de prosjektene som oljeselskapene har snakket om blir utløst, og Aibel blir tildelt en tilstrekkelig mengde av disse, da snakker vi om at arbeidsplassene våre trygges både i 2022, 2023 og 2024, sier han.

• Les også: Oljeavtalen sikrer flere hundre tusen årsverk, mener Industri Energi-lederen

Halvert drift

Siden mars har Aibel gått mer eller mindre for halv maskin. Det har ikke bakgrunn i manglende ordrebok, men karanteneregler og smittevernsforebyggende tiltak som følge av koronakrisen. Blant annet sitter det rundt 400 utenlandske ansatte i sine hjemland som ikke får komme til Norge og jobbe for Aibel.

– Vi har arbeid ut 2021 på de ordrene jobber på nå, og i det øyeblikket koronakrisen er over, kan vi være tilbake i full drift, påpeker Eriksson.

• Les også: Jørn Eggum om oljepakken: – Nå tar Stortinget jobbene på alvor

En avtale på plass

Han er imidlertid klar på at nye ordrer må hentes inn i løpet av det neste året.

– Siden det ofte tar både ni og tolv måneder med prosjektering fra en avtale er signert til vi kan begynne å jobbe på dem, så er vi avhengige av at det kommer inn nye ordrer lenge før 2022, sier han.

Tirsdag ble det for øvrig avslørt at en slik ordre allerede er på plass. Elektrifisering av Sleipner- og Gina Krog-feltene vil sikre 230 ansatte jobb i to år.

– Dette prosjektet har vi jobbet med på prosjekteringsstadiet i lengre tid og vi har vært optimistiske en stund, men oljepakka bidro til at beslutning om videreføring ble endelig sikret, understreker han.

• Les også: No er korona-lønna frå Nav klar. Sånn er ordninga

Åtte milliarder kroner

De viktigste punktene i tiltakspakka til olje- og gass-sektoren som ble presentert på mandag er at friinntektene økes fra ti prosent i regjeringens forslag til 24 prosent. Det anslås at det vil koste staten åtte milliarder kroner.

I tillegg ligger det an til at det blir ilandføringsanlegg på Veidnes i Nordkapp kommune i Finnmark for gass fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet, samt at fristen for selskapene til å innlevere prosjekt som vil omfattes av tiltakspakka forskyves med et år til ut 2022.

Tiltakspakka inneholder også et punkt om at mindre selskap skal få innfridd krav som ivaretar deres likviditet, og det ligger også en grønn satsing i den tverrpolitiske enigheten.

Trodde på løsning

Eriksson er glad for at den endelige tiltakspakka ble bedre enn det forslaget som ble lagt fram tidligere i vår.

– Dette gjelder så mange arbeidsplasser at jeg ikke var i tvil om at man ville komme fram til en løsning. Men sikker kan man jo aldri være, sier han.

Han mener det endelige resultatet gir god grunn for å rose politikerne.

– Vi må være så rause at vi kan skryte av flertallet på Stortinget. Vi kjefter jo så ofte på dem ellers. Nå har de tatt ansvar og kommet til en enighet som sikrer arbeidsplassene våre, sier en fornøyd Rune Eriksson, Fellesforbundets klubbleder i Aibel.